Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôre valp og eldre hund sammen


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

For en uke siden flyttet valpis inn. Han er en super fyr, ni uker gammel i dag. Fra før har vi Molly som straks er 16 mnd.

De er begge storpudler som jo er kjent for å ha litt dårlig matlyst. Molly har hatt det. Nå virker det som om konkurranseinstinktet er litt styrket, og hun har spist litt mer enn hun pleier etter at det verste stresset ga seg akkurat da han flyttet inn.

Valpen spiser Norwegian Polar, V&H (puppy, nr 25 og taste kylling) og ProPlan/RC valpetørrfôr. Det enkleste for meg er å la begge spise dette en stund framover. Er det noe i veien for det? Molly er i overkant slank og trenger å legge på seg. Det er vel bedre at hun spiser valpefôr i større grad enn at valpen spiser voksenfôr? De trives veldig med å stå og spise av samme skål samtidig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper og voksne har ikke forskjellig ernæringsbehov, så ingenting i veien for det. Men gi gjerne litt fettslintrer/fiskefilet/rent kjøtt/egg uten skall ved siden av, gjerne til begge, dette for at de ikke skal få i seg for mye kalsium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting i veien for at den eldste også får valpefor, men om de spiser fra samme skål må det jo bli vanskelig å vite hvor mye hver av dem får i seg av mat? Riktig mengde er jo litt viktig både for valpen og den eldre hunden som skal opp i vekt tenker jeg.

Akkurat det jeg også ville si :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan de ikke få maten sin i hver sin skål? Jeg tørr ikke la mine to spise fra samme skål, er redd det kan utvikle seg til ressursforsvar etter hvert som valpen blir eldre. Og så er det jo det faktum at den eldste ikke KAN spise valpeôret, da hun er allergisk. Men de får mat ved siden av hverandre, valpen får bare ikke lov å stjele fra den voksne. 

Jeg hadde en småspist hund tidligere, og hun begynte å spise mer når det ble flere hunder i husholdningen, selv om de ikke spiste fra samme fat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville IKKE latt dem spise fra samme skål. Du har da ikke oversikt over hvem som spiser hva eller hvor mye hver av dem får i seg, og i tillegg er det en viss risiko for at det plutselig en dag SMELLER.

Det er fint med litt konkurranse i matfatet når man har småspiste hunder, dvs at de fint kan spise i samme rom for å stimulere økt appetitt. Spiser de fra samme skål tenker jeg at de i større grad vil bli stress, og stress er ikke noe jeg ønsker i en matsituasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...