Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hesterase passer meg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg forbinder all welsh med welsh mountain :P de er jo små :lol:

Men sånn helt seriøst så virket jo ikke disse dumme heller :lol: lignet jo faktisk på litt ordentlig hest :P

Akk, hvilke valg.. Jeg kommer jo aldri til å bestemme meg :lol:

Hva mer kan du fortelle om dem da? Hvorfor skal jeg ikke like disse? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Faktisk; jeg vurderte frieser nå jeg skulle kjøpe "hest til mor". Men valgte cob i steden. Mye fordi jeg da hadde sec a, og likte gemytt, anvendelighet og eksteriør. Coben er rett og slett en stor utgave av de små, og omvendt. De eksteriøravles hovedsaklig, men hevder seg allikevel i både sprang og dressur. Og er selvsagt utmerkede kjøredyr. Og ikke minst turkompiser. Som dyret mitt. Like grei om hun har stått stille et år eller to.

Veldig bra helse på både de små og store, sponser ikke akkurat dyrlegene, og river seg ikke opp bare de ser et gjerde (som vbl, fbl og araber)

Tror ikke jeg kommer på noen grunn til å ikke like welsh, uansett størrelse?

Og, barnet ditt trenger jo ponni. Så bare å kjøpe en sec a med en gang. Man blir ikke kvitt dem, da... Jeg kjøpte et føll når jentungen var 2 år gammel, så hun har vokst opp med dyret. Og blir hysterisk bare ved tanken på at vi skal selge den, selv om den er alt for liten til henne nå...

Red: "likner litt på hest" du liksom :P

Halvbror til min:

welsh-cob-sec-d-valhallas-macbeth-rip.jp

  • Like 4
  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En gang i tiden jaktet jeg på min første hest - det skulle være en frieser. Var rundt og prøvde en del, men fant ikke helt hva jeg søkte. Jakten stoppet ved en nabogård, som hadde verdens herligste dø

De er vannvittig vakre! Skikkelig konstruktivt

Næ... Har du tittet på welsh cob, da? Like pen inni som utenpå Ikke fullt så flashy som frieser, men stødige flotte bruksdyr til alle grener... For hele familien... (Og så får du en minst like flo

Skrevet

Syntes arabere er skikkelig fæle å ri, jeg :P De har sånne snodige bevegelser som jeg aldri klarer å bli vant til.

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). :)

Frieser, tja... Kommer an på hva man skal bruke hesten til. Man kommer ikke unna at de ikke har den letteste bygningen for dressur, selv om det kan se pent ut, men dette er jo ikke det viktigste for alle. Men i motsetning til ved valg av hunderase er jeg litt sånn ''samma det'' når det kommer til hesterase - det er så vanskelig å beskrive gemytt og egenskaper generelt, alt for store variasjoner. Altså, en døl har gode forutsetninger for trekk, kaldblodstraver gode forutsetninger for trav, diverse ridehester har gode forutsetninger for dressur/sprang, selvsagt... Men man finner det meste av temperament innad i rasene. Av f.eks. de kaldblodstraverne jeg har møtt har noen vært rolige og stødige, noen stressa og skvetne, noen energiske, hele spekteret liksom. :P Så når det kommer til hest ser jeg heller på type hest (lett/tung/mellom), alder, utdanning, størrelse osv, ikke rase.

Med det sagt kjenner jeg til flere litt uerfarne som synes friesere er litt skumle å sitte på. Ikke fordi de nødvendigvis er mer skvetne og nervøse enn andre typer, men de er så høyreiste - og blir fort veldig høye om det er noe å se på, pga. den høyt ansatte halsen. Man merker det bare bedre om de titter på noe enn om en døl titter på samme måten, om du skjønner - du får liksom hodet i fanget. :lol: Høye (mankehøyde altså) er de jo også.

Skrevet

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). :)

 

Jaså, da lærte jeg noe nytt i dag også! Det kan jo forklare hvorfor de er så humpete og fæle. :P

Ellers er jeg veldig enig med deg ang variasjonen innad raser. På hest virker det som om det fysiske er mer forutsigbart innad rasen, mens det mentale ofte er veldig spredt... Er noe helt annet enn på hund.

Guest Gråtass
Skrevet

Kjøp en kaldblodstraver. Pen hest som tåler to meter med mann og som ikke blir hysterisk om det skjer noe litt utenom det vanlige. Dere skal ha en havremoped til å jogge rundt på tur med, gjør det enkelt for dere selv.

Skrevet

Kjøp en kaldblodstraver. Pen hest som tåler to meter med mann og som ikke blir hysterisk om det skjer noe litt utenom det vanlige. Dere skal ha en havremoped til å jogge rundt på tur med, gjør det enkelt for dere selv.

Det er det enkleste og billigste :) Eller døl, om man er i mot fart og spenning, og heller mot slow-motion. (Så kan man støtte Norsk rase også)

  • Like 3
Skrevet

Men hvordan er de mentalt? Koker i toppen og stresser? Redd sin egen skygge? Dør på seg hvis de plutselig ser seg selv i et vindu osv?

For jeg liker gjerne litt stødige hester :P det er lov å reagere, men rask avreagering er virkelig viktig :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Altså, mitt inntrykk av å kjenne til to og ha hatt en på stallen fra den var ung og ble innridd (er vel omkring 10 år nå) er at de er stødige! Men mulig vi bare har hatt hendige individer innenfor døren da :P

  • Like 1
Skrevet

Faktisk; jeg vurderte frieser nå jeg skulle kjøpe "hest til mor". Men valgte cob i steden. Mye fordi jeg da hadde sec a, og likte gemytt, anvendelighet og eksteriør. Coben er rett og slett en stor utgave av de små, og omvendt. De eksteriøravles hovedsaklig, men hevder seg allikevel i både sprang og dressur. Og er selvsagt utmerkede kjøredyr. Og ikke minst turkompiser. Som dyret mitt. Like grei om hun har stått stille et år eller to.

Veldig bra helse på både de små og store, sponser ikke akkurat dyrlegene, og river seg ikke opp bare de ser et gjerde (som vbl, fbl og araber)

Tror ikke jeg kommer på noen grunn til å ikke like welsh, uansett størrelse?

Og, barnet ditt trenger jo ponni. Så bare å kjøpe en sec a med en gang. Man blir ikke kvitt dem, da... Jeg kjøpte et føll når jentungen var 2 år gammel, så hun har vokst opp med dyret. Og blir hysterisk bare ved tanken på at vi skal selge den, selv om den er alt for liten til henne nå...

Red: "likner litt på hest" du liksom :P

Halvbror til min:

Postet bilde

Så sinnsykt fornuftig du skulle være nå da! Men barnet får ikke ponni.. Jeg har så store vrangforestillinger mot ponni :lol: men er det mange av disse i Norge? Så det faktisk er mulig å få tak i uten å måtte selge sjela si til å få tak i en ko-ko en :lol:

Dessuten, barnet mitt tjener ikke penger hun, så skal hun ha egne dyr, skal hun virkelig jobbe for det :aww::lol:

Hilsen hun som sikkert kjem til å kjøpe egen hund til henne med en gang barnet spør :aww::lol:

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). :)

Frieser, tja... Kommer an på hva man skal bruke hesten til. Man kommer ikke unna at de ikke har den letteste bygningen for dressur, selv om det kan se pent ut, men dette er jo ikke det viktigste for alle. Men i motsetning til ved valg av hunderase er jeg litt sånn ''samma det'' når det kommer til hesterase - det er så vanskelig å beskrive gemytt og egenskaper generelt, alt for store variasjoner. Altså, en døl har gode forutsetninger for trekk, kaldblodstraver gode forutsetninger for trav, diverse ridehester har gode forutsetninger for dressur/sprang, selvsagt... Men man finner det meste av temperament innad i rasene. Av f.eks. de kaldblodstraverne jeg har møtt har noen vært rolige og stødige, noen stressa og skvetne, noen energiske, hele spekteret liksom.  :P Så når det kommer til hest ser jeg heller på type hest (lett/tung/mellom), alder, utdanning, størrelse osv, ikke rase.

Med det sagt kjenner jeg til flere litt uerfarne som synes friesere er litt skumle å sitte på. Ikke fordi de nødvendigvis er mer skvetne og nervøse enn andre typer, men de er så høyreiste - og blir fort veldig høye om det er noe å se på, pga. den høyt ansatte halsen. Man merker det bare bedre om de titter på noe enn om en døl titter på samme måten, om du skjønner - du får liksom hodet i fanget.  :lol:  Høye (mankehøyde altså) er de jo også. 

 

Eneste problemet med høyde er at det blir problematisk å komme seg oppå, spesielt hvis jeg faller av på tur :lol:

Hilsen frk tung i rævva :lol:

Kjøp en kaldblodstraver. Pen hest som tåler to meter med mann og som ikke blir hysterisk om det skjer noe litt utenom det vanlige. Dere skal ha en havremoped til å jogge rundt på tur med, gjør det enkelt for dere selv.

Jeg vet, men allikevel.. Jeg liker ikke kaldblodstravere :lol: og så er det jo så kjedelig :lol: det blir litt som å kjøpe schäfer :lol: :lol:

Det er det enkleste og billigste :) Eller døl, om man er i mot fart og spenning, og heller mot slow-motion. (Så kan man støtte Norsk rase også)

Jeg elsker døl! Så mitt første alternativ er å prøve å gråte meg til den forrige dølen jeg hadde.. De må jo selge den tilbake hvis jeg gråter litt? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Kjøp deg en stor fin araber. De er nøysomme å holde, behagelige å sitte på pluss at de er mere robuste enn de ser ut. Men forhold deg til distansefolket og ikke utstillingfolket. Siste gruppa er ikke så positive til brukshester :/ Leter du litt så finner du arabere på 1.60 selv om det er langt mellom dem så finnes de absolutt.

Skrevet

En gang i tiden jaktet jeg på min første hest - det skulle være en frieser. Var rundt og prøvde en del, men fant ikke helt hva jeg søkte. Jakten stoppet ved en nabogård, som hadde verdens herligste dølaåring :wub: Så jeg slår et slag for en svart døl med masse man :drool: Min lille tull er ei følsom jente som lystrer med iver og glede (ikke mye slow-motion her i gården), og jeg er overbevist om at hun ikke er et enestående individ av rasen døl på det området, selv om jeg har vært borti en del treige døler oppigjennom :)

Et lite bilde , vennligst overse kulmagen :P

076-1.jpg

  • Like 8
Skrevet

Så sinnsykt fornuftig du skulle være nå da! Men barnet får ikke ponni.. Jeg har så store vrangforestillinger mot ponni :lol: men er det mange av disse i Norge? Så det faktisk er mulig å få tak i uten å måtte selge sjela si til å få tak i en ko-ko en :lol:

Dessuten, barnet mitt tjener ikke penger hun, så skal hun ha egne dyr, skal hun virkelig jobbe for det :aww::lol:

Hilsen hun som sikkert kjem til å kjøpe egen hund til henne med en gang barnet spør

Jeg elsker døl! Så mitt første alternativ er å prøve å gråte meg til den forrige dølen jeg hadde.. De må jo selge den tilbake hvis jeg gråter litt? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er welsh cob oppdrettere i Norge som ha svært god kvalitet på hestene sine, så å få tak i bra hest er ikke noe problem. Og de er ikke svindyre heller. Litt over døl, men ikke mye.

Vi har også hatt døl (gubben sin hest) Veldig snille og koselige. For meg blir det litt seigt å ri. De subber liksom bare rundt :) Mens coben har mye mer behagelige bevegelser. Og minst like snill.

Men klart barnet må ha ponni. Det er derfor hun trenger en welsh mountain. De er små, ordentlige hester. Både inni og utenpå. Ikke sånne sure tønner med bein på som shettiser er :P

pippin08.jpg

  • Like 3
Skrevet

Rase er ikke viktig når det gjelder hest, med mindre du skal ha løpshest . Kjøp individer som passer deg og ditt . Du går glipp av mange fine hester om du låser deg på spesifikke raser .

  • Like 2
Skrevet

Rase er ikke viktig når det gjelder hest, med mindre du skal ha løpshest . Kjøp individer som passer deg og ditt . Du går glipp av mange fine hester om du låser deg på spesifikke raser . 

Sånt kan du ikke si! Det passer ikke hodet mitt :lol: jeg må jo vite hvor jeg skal begynne å lete :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men slår et slag for islamdshesten☺️ Hadde en i fem år selv, og etterpå en travtrent varmblods (godt omskolert). Tja, jeg veit hva jeg skal ha når jeg blir "voksen" og får tid

Var på Island og rei en hel dag i sommer, de gangartene❤️ Ingen over dem hvertfall! Og mer lojale kamerater skal man lete lenge etter.

Skrevet

Jeg er godt vant med islandahester, og har ridd flere, hatt flere her på gården og gått på gangartskurs osv..

Men det er veldig lenge imellom jeg har truffet en som jeg har likt, og faktisk kunne ha tenkt meg.. Pr i dag er det vel 1, og det var en nylig pensjonert konkurransehest jeg brukte på et gangartskurs.. Den var i utgangspunktet litt for mye energi i rævva til å være med på kurs..

Men med både det og at de er litt for små for gubbens smak, så er jeg redd for at det blir bare en hest jeg kan bruke.. Og det blir litt tungvint..

Men vi får se hva ønskene blir når jeg faktisk kan kjøpe meg hest :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...