Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hesterase passer meg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg forbinder all welsh med welsh mountain :P de er jo små :lol:

Men sånn helt seriøst så virket jo ikke disse dumme heller :lol: lignet jo faktisk på litt ordentlig hest :P

Akk, hvilke valg.. Jeg kommer jo aldri til å bestemme meg :lol:

Hva mer kan du fortelle om dem da? Hvorfor skal jeg ikke like disse? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Faktisk; jeg vurderte frieser nå jeg skulle kjøpe "hest til mor". Men valgte cob i steden. Mye fordi jeg da hadde sec a, og likte gemytt, anvendelighet og eksteriør. Coben er rett og slett en stor utgave av de små, og omvendt. De eksteriøravles hovedsaklig, men hevder seg allikevel i både sprang og dressur. Og er selvsagt utmerkede kjøredyr. Og ikke minst turkompiser. Som dyret mitt. Like grei om hun har stått stille et år eller to.

Veldig bra helse på både de små og store, sponser ikke akkurat dyrlegene, og river seg ikke opp bare de ser et gjerde (som vbl, fbl og araber)

Tror ikke jeg kommer på noen grunn til å ikke like welsh, uansett størrelse?

Og, barnet ditt trenger jo ponni. Så bare å kjøpe en sec a med en gang. Man blir ikke kvitt dem, da... Jeg kjøpte et føll når jentungen var 2 år gammel, så hun har vokst opp med dyret. Og blir hysterisk bare ved tanken på at vi skal selge den, selv om den er alt for liten til henne nå...

Red: "likner litt på hest" du liksom :P

Halvbror til min:

welsh-cob-sec-d-valhallas-macbeth-rip.jp

  • Like 4
  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En gang i tiden jaktet jeg på min første hest - det skulle være en frieser. Var rundt og prøvde en del, men fant ikke helt hva jeg søkte. Jakten stoppet ved en nabogård, som hadde verdens herligste dø

De er vannvittig vakre! Skikkelig konstruktivt

Næ... Har du tittet på welsh cob, da? Like pen inni som utenpå Ikke fullt så flashy som frieser, men stødige flotte bruksdyr til alle grener... For hele familien... (Og så får du en minst like flo

Skrevet

Syntes arabere er skikkelig fæle å ri, jeg :P De har sånne snodige bevegelser som jeg aldri klarer å bli vant til.

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). :)

Frieser, tja... Kommer an på hva man skal bruke hesten til. Man kommer ikke unna at de ikke har den letteste bygningen for dressur, selv om det kan se pent ut, men dette er jo ikke det viktigste for alle. Men i motsetning til ved valg av hunderase er jeg litt sånn ''samma det'' når det kommer til hesterase - det er så vanskelig å beskrive gemytt og egenskaper generelt, alt for store variasjoner. Altså, en døl har gode forutsetninger for trekk, kaldblodstraver gode forutsetninger for trav, diverse ridehester har gode forutsetninger for dressur/sprang, selvsagt... Men man finner det meste av temperament innad i rasene. Av f.eks. de kaldblodstraverne jeg har møtt har noen vært rolige og stødige, noen stressa og skvetne, noen energiske, hele spekteret liksom. :P Så når det kommer til hest ser jeg heller på type hest (lett/tung/mellom), alder, utdanning, størrelse osv, ikke rase.

Med det sagt kjenner jeg til flere litt uerfarne som synes friesere er litt skumle å sitte på. Ikke fordi de nødvendigvis er mer skvetne og nervøse enn andre typer, men de er så høyreiste - og blir fort veldig høye om det er noe å se på, pga. den høyt ansatte halsen. Man merker det bare bedre om de titter på noe enn om en døl titter på samme måten, om du skjønner - du får liksom hodet i fanget. :lol: Høye (mankehøyde altså) er de jo også.

Skrevet

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). :)

 

Jaså, da lærte jeg noe nytt i dag også! Det kan jo forklare hvorfor de er så humpete og fæle. :P

Ellers er jeg veldig enig med deg ang variasjonen innad raser. På hest virker det som om det fysiske er mer forutsigbart innad rasen, mens det mentale ofte er veldig spredt... Er noe helt annet enn på hund.

Guest Gråtass
Skrevet

Kjøp en kaldblodstraver. Pen hest som tåler to meter med mann og som ikke blir hysterisk om det skjer noe litt utenom det vanlige. Dere skal ha en havremoped til å jogge rundt på tur med, gjør det enkelt for dere selv.

Skrevet

Kjøp en kaldblodstraver. Pen hest som tåler to meter med mann og som ikke blir hysterisk om det skjer noe litt utenom det vanlige. Dere skal ha en havremoped til å jogge rundt på tur med, gjør det enkelt for dere selv.

Det er det enkleste og billigste :) Eller døl, om man er i mot fart og spenning, og heller mot slow-motion. (Så kan man støtte Norsk rase også)

  • Like 3
Skrevet

Men hvordan er de mentalt? Koker i toppen og stresser? Redd sin egen skygge? Dør på seg hvis de plutselig ser seg selv i et vindu osv?

For jeg liker gjerne litt stødige hester :P det er lov å reagere, men rask avreagering er virkelig viktig :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Altså, mitt inntrykk av å kjenne til to og ha hatt en på stallen fra den var ung og ble innridd (er vel omkring 10 år nå) er at de er stødige! Men mulig vi bare har hatt hendige individer innenfor døren da :P

  • Like 1
Skrevet

Faktisk; jeg vurderte frieser nå jeg skulle kjøpe "hest til mor". Men valgte cob i steden. Mye fordi jeg da hadde sec a, og likte gemytt, anvendelighet og eksteriør. Coben er rett og slett en stor utgave av de små, og omvendt. De eksteriøravles hovedsaklig, men hevder seg allikevel i både sprang og dressur. Og er selvsagt utmerkede kjøredyr. Og ikke minst turkompiser. Som dyret mitt. Like grei om hun har stått stille et år eller to.

Veldig bra helse på både de små og store, sponser ikke akkurat dyrlegene, og river seg ikke opp bare de ser et gjerde (som vbl, fbl og araber)

Tror ikke jeg kommer på noen grunn til å ikke like welsh, uansett størrelse?

Og, barnet ditt trenger jo ponni. Så bare å kjøpe en sec a med en gang. Man blir ikke kvitt dem, da... Jeg kjøpte et føll når jentungen var 2 år gammel, så hun har vokst opp med dyret. Og blir hysterisk bare ved tanken på at vi skal selge den, selv om den er alt for liten til henne nå...

Red: "likner litt på hest" du liksom :P

Halvbror til min:

Postet bilde

Så sinnsykt fornuftig du skulle være nå da! Men barnet får ikke ponni.. Jeg har så store vrangforestillinger mot ponni :lol: men er det mange av disse i Norge? Så det faktisk er mulig å få tak i uten å måtte selge sjela si til å få tak i en ko-ko en :lol:

Dessuten, barnet mitt tjener ikke penger hun, så skal hun ha egne dyr, skal hun virkelig jobbe for det :aww::lol:

Hilsen hun som sikkert kjem til å kjøpe egen hund til henne med en gang barnet spør :aww::lol:

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). :)

Frieser, tja... Kommer an på hva man skal bruke hesten til. Man kommer ikke unna at de ikke har den letteste bygningen for dressur, selv om det kan se pent ut, men dette er jo ikke det viktigste for alle. Men i motsetning til ved valg av hunderase er jeg litt sånn ''samma det'' når det kommer til hesterase - det er så vanskelig å beskrive gemytt og egenskaper generelt, alt for store variasjoner. Altså, en døl har gode forutsetninger for trekk, kaldblodstraver gode forutsetninger for trav, diverse ridehester har gode forutsetninger for dressur/sprang, selvsagt... Men man finner det meste av temperament innad i rasene. Av f.eks. de kaldblodstraverne jeg har møtt har noen vært rolige og stødige, noen stressa og skvetne, noen energiske, hele spekteret liksom.  :P Så når det kommer til hest ser jeg heller på type hest (lett/tung/mellom), alder, utdanning, størrelse osv, ikke rase.

Med det sagt kjenner jeg til flere litt uerfarne som synes friesere er litt skumle å sitte på. Ikke fordi de nødvendigvis er mer skvetne og nervøse enn andre typer, men de er så høyreiste - og blir fort veldig høye om det er noe å se på, pga. den høyt ansatte halsen. Man merker det bare bedre om de titter på noe enn om en døl titter på samme måten, om du skjønner - du får liksom hodet i fanget.  :lol:  Høye (mankehøyde altså) er de jo også. 

 

Eneste problemet med høyde er at det blir problematisk å komme seg oppå, spesielt hvis jeg faller av på tur :lol:

Hilsen frk tung i rævva :lol:

Kjøp en kaldblodstraver. Pen hest som tåler to meter med mann og som ikke blir hysterisk om det skjer noe litt utenom det vanlige. Dere skal ha en havremoped til å jogge rundt på tur med, gjør det enkelt for dere selv.

Jeg vet, men allikevel.. Jeg liker ikke kaldblodstravere :lol: og så er det jo så kjedelig :lol: det blir litt som å kjøpe schäfer :lol: :lol:

Det er det enkleste og billigste :) Eller døl, om man er i mot fart og spenning, og heller mot slow-motion. (Så kan man støtte Norsk rase også)

Jeg elsker døl! Så mitt første alternativ er å prøve å gråte meg til den forrige dølen jeg hadde.. De må jo selge den tilbake hvis jeg gråter litt? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Kjøp deg en stor fin araber. De er nøysomme å holde, behagelige å sitte på pluss at de er mere robuste enn de ser ut. Men forhold deg til distansefolket og ikke utstillingfolket. Siste gruppa er ikke så positive til brukshester :/ Leter du litt så finner du arabere på 1.60 selv om det er langt mellom dem så finnes de absolutt.

Skrevet

En gang i tiden jaktet jeg på min første hest - det skulle være en frieser. Var rundt og prøvde en del, men fant ikke helt hva jeg søkte. Jakten stoppet ved en nabogård, som hadde verdens herligste dølaåring :wub: Så jeg slår et slag for en svart døl med masse man :drool: Min lille tull er ei følsom jente som lystrer med iver og glede (ikke mye slow-motion her i gården), og jeg er overbevist om at hun ikke er et enestående individ av rasen døl på det området, selv om jeg har vært borti en del treige døler oppigjennom :)

Et lite bilde , vennligst overse kulmagen :P

076-1.jpg

  • Like 8
Skrevet

Så sinnsykt fornuftig du skulle være nå da! Men barnet får ikke ponni.. Jeg har så store vrangforestillinger mot ponni :lol: men er det mange av disse i Norge? Så det faktisk er mulig å få tak i uten å måtte selge sjela si til å få tak i en ko-ko en :lol:

Dessuten, barnet mitt tjener ikke penger hun, så skal hun ha egne dyr, skal hun virkelig jobbe for det :aww::lol:

Hilsen hun som sikkert kjem til å kjøpe egen hund til henne med en gang barnet spør

Jeg elsker døl! Så mitt første alternativ er å prøve å gråte meg til den forrige dølen jeg hadde.. De må jo selge den tilbake hvis jeg gråter litt? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er welsh cob oppdrettere i Norge som ha svært god kvalitet på hestene sine, så å få tak i bra hest er ikke noe problem. Og de er ikke svindyre heller. Litt over døl, men ikke mye.

Vi har også hatt døl (gubben sin hest) Veldig snille og koselige. For meg blir det litt seigt å ri. De subber liksom bare rundt :) Mens coben har mye mer behagelige bevegelser. Og minst like snill.

Men klart barnet må ha ponni. Det er derfor hun trenger en welsh mountain. De er små, ordentlige hester. Både inni og utenpå. Ikke sånne sure tønner med bein på som shettiser er :P

pippin08.jpg

  • Like 3
Skrevet

Rase er ikke viktig når det gjelder hest, med mindre du skal ha løpshest . Kjøp individer som passer deg og ditt . Du går glipp av mange fine hester om du låser deg på spesifikke raser .

  • Like 2
Skrevet

Rase er ikke viktig når det gjelder hest, med mindre du skal ha løpshest . Kjøp individer som passer deg og ditt . Du går glipp av mange fine hester om du låser deg på spesifikke raser . 

Sånt kan du ikke si! Det passer ikke hodet mitt :lol: jeg må jo vite hvor jeg skal begynne å lete :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men slår et slag for islamdshesten☺️ Hadde en i fem år selv, og etterpå en travtrent varmblods (godt omskolert). Tja, jeg veit hva jeg skal ha når jeg blir "voksen" og får tid

Var på Island og rei en hel dag i sommer, de gangartene❤️ Ingen over dem hvertfall! Og mer lojale kamerater skal man lete lenge etter.

Skrevet

Jeg er godt vant med islandahester, og har ridd flere, hatt flere her på gården og gått på gangartskurs osv..

Men det er veldig lenge imellom jeg har truffet en som jeg har likt, og faktisk kunne ha tenkt meg.. Pr i dag er det vel 1, og det var en nylig pensjonert konkurransehest jeg brukte på et gangartskurs.. Den var i utgangspunktet litt for mye energi i rævva til å være med på kurs..

Men med både det og at de er litt for små for gubbens smak, så er jeg redd for at det blir bare en hest jeg kan bruke.. Og det blir litt tungvint..

Men vi får se hva ønskene blir når jeg faktisk kan kjøpe meg hest :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...