Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hesterase passer meg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg forbinder all welsh med welsh mountain :P de er jo små :lol:

Men sånn helt seriøst så virket jo ikke disse dumme heller :lol: lignet jo faktisk på litt ordentlig hest :P

Akk, hvilke valg.. Jeg kommer jo aldri til å bestemme meg :lol:

Hva mer kan du fortelle om dem da? Hvorfor skal jeg ikke like disse? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Faktisk; jeg vurderte frieser nå jeg skulle kjøpe "hest til mor". Men valgte cob i steden. Mye fordi jeg da hadde sec a, og likte gemytt, anvendelighet og eksteriør. Coben er rett og slett en stor utgave av de små, og omvendt. De eksteriøravles hovedsaklig, men hevder seg allikevel i både sprang og dressur. Og er selvsagt utmerkede kjøredyr. Og ikke minst turkompiser. Som dyret mitt. Like grei om hun har stått stille et år eller to.

Veldig bra helse på både de små og store, sponser ikke akkurat dyrlegene, og river seg ikke opp bare de ser et gjerde (som vbl, fbl og araber)

Tror ikke jeg kommer på noen grunn til å ikke like welsh, uansett størrelse?

Og, barnet ditt trenger jo ponni. Så bare å kjøpe en sec a med en gang. Man blir ikke kvitt dem, da... Jeg kjøpte et føll når jentungen var 2 år gammel, så hun har vokst opp med dyret. Og blir hysterisk bare ved tanken på at vi skal selge den, selv om den er alt for liten til henne nå...

Red: "likner litt på hest" du liksom :P

Halvbror til min:

welsh-cob-sec-d-valhallas-macbeth-rip.jp

  • Like 4
  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En gang i tiden jaktet jeg på min første hest - det skulle være en frieser. Var rundt og prøvde en del, men fant ikke helt hva jeg søkte. Jakten stoppet ved en nabogård, som hadde verdens herligste dø

De er vannvittig vakre! Skikkelig konstruktivt

Næ... Har du tittet på welsh cob, da? Like pen inni som utenpå Ikke fullt så flashy som frieser, men stødige flotte bruksdyr til alle grener... For hele familien... (Og så får du en minst like flo

Skrevet

Syntes arabere er skikkelig fæle å ri, jeg :P De har sånne snodige bevegelser som jeg aldri klarer å bli vant til.

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). :)

Frieser, tja... Kommer an på hva man skal bruke hesten til. Man kommer ikke unna at de ikke har den letteste bygningen for dressur, selv om det kan se pent ut, men dette er jo ikke det viktigste for alle. Men i motsetning til ved valg av hunderase er jeg litt sånn ''samma det'' når det kommer til hesterase - det er så vanskelig å beskrive gemytt og egenskaper generelt, alt for store variasjoner. Altså, en døl har gode forutsetninger for trekk, kaldblodstraver gode forutsetninger for trav, diverse ridehester har gode forutsetninger for dressur/sprang, selvsagt... Men man finner det meste av temperament innad i rasene. Av f.eks. de kaldblodstraverne jeg har møtt har noen vært rolige og stødige, noen stressa og skvetne, noen energiske, hele spekteret liksom. :P Så når det kommer til hest ser jeg heller på type hest (lett/tung/mellom), alder, utdanning, størrelse osv, ikke rase.

Med det sagt kjenner jeg til flere litt uerfarne som synes friesere er litt skumle å sitte på. Ikke fordi de nødvendigvis er mer skvetne og nervøse enn andre typer, men de er så høyreiste - og blir fort veldig høye om det er noe å se på, pga. den høyt ansatte halsen. Man merker det bare bedre om de titter på noe enn om en døl titter på samme måten, om du skjønner - du får liksom hodet i fanget. :lol: Høye (mankehøyde altså) er de jo også.

Skrevet

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). :)

 

Jaså, da lærte jeg noe nytt i dag også! Det kan jo forklare hvorfor de er så humpete og fæle. :P

Ellers er jeg veldig enig med deg ang variasjonen innad raser. På hest virker det som om det fysiske er mer forutsigbart innad rasen, mens det mentale ofte er veldig spredt... Er noe helt annet enn på hund.

Guest Gråtass
Skrevet

Kjøp en kaldblodstraver. Pen hest som tåler to meter med mann og som ikke blir hysterisk om det skjer noe litt utenom det vanlige. Dere skal ha en havremoped til å jogge rundt på tur med, gjør det enkelt for dere selv.

Skrevet

Kjøp en kaldblodstraver. Pen hest som tåler to meter med mann og som ikke blir hysterisk om det skjer noe litt utenom det vanlige. Dere skal ha en havremoped til å jogge rundt på tur med, gjør det enkelt for dere selv.

Det er det enkleste og billigste :) Eller døl, om man er i mot fart og spenning, og heller mot slow-motion. (Så kan man støtte Norsk rase også)

  • Like 3
Skrevet

Men hvordan er de mentalt? Koker i toppen og stresser? Redd sin egen skygge? Dør på seg hvis de plutselig ser seg selv i et vindu osv?

For jeg liker gjerne litt stødige hester :P det er lov å reagere, men rask avreagering er virkelig viktig :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Altså, mitt inntrykk av å kjenne til to og ha hatt en på stallen fra den var ung og ble innridd (er vel omkring 10 år nå) er at de er stødige! Men mulig vi bare har hatt hendige individer innenfor døren da :P

  • Like 1
Skrevet

Faktisk; jeg vurderte frieser nå jeg skulle kjøpe "hest til mor". Men valgte cob i steden. Mye fordi jeg da hadde sec a, og likte gemytt, anvendelighet og eksteriør. Coben er rett og slett en stor utgave av de små, og omvendt. De eksteriøravles hovedsaklig, men hevder seg allikevel i både sprang og dressur. Og er selvsagt utmerkede kjøredyr. Og ikke minst turkompiser. Som dyret mitt. Like grei om hun har stått stille et år eller to.

Veldig bra helse på både de små og store, sponser ikke akkurat dyrlegene, og river seg ikke opp bare de ser et gjerde (som vbl, fbl og araber)

Tror ikke jeg kommer på noen grunn til å ikke like welsh, uansett størrelse?

Og, barnet ditt trenger jo ponni. Så bare å kjøpe en sec a med en gang. Man blir ikke kvitt dem, da... Jeg kjøpte et føll når jentungen var 2 år gammel, så hun har vokst opp med dyret. Og blir hysterisk bare ved tanken på at vi skal selge den, selv om den er alt for liten til henne nå...

Red: "likner litt på hest" du liksom :P

Halvbror til min:

Postet bilde

Så sinnsykt fornuftig du skulle være nå da! Men barnet får ikke ponni.. Jeg har så store vrangforestillinger mot ponni :lol: men er det mange av disse i Norge? Så det faktisk er mulig å få tak i uten å måtte selge sjela si til å få tak i en ko-ko en :lol:

Dessuten, barnet mitt tjener ikke penger hun, så skal hun ha egne dyr, skal hun virkelig jobbe for det :aww::lol:

Hilsen hun som sikkert kjem til å kjøpe egen hund til henne med en gang barnet spør :aww::lol:

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). :)

Frieser, tja... Kommer an på hva man skal bruke hesten til. Man kommer ikke unna at de ikke har den letteste bygningen for dressur, selv om det kan se pent ut, men dette er jo ikke det viktigste for alle. Men i motsetning til ved valg av hunderase er jeg litt sånn ''samma det'' når det kommer til hesterase - det er så vanskelig å beskrive gemytt og egenskaper generelt, alt for store variasjoner. Altså, en døl har gode forutsetninger for trekk, kaldblodstraver gode forutsetninger for trav, diverse ridehester har gode forutsetninger for dressur/sprang, selvsagt... Men man finner det meste av temperament innad i rasene. Av f.eks. de kaldblodstraverne jeg har møtt har noen vært rolige og stødige, noen stressa og skvetne, noen energiske, hele spekteret liksom.  :P Så når det kommer til hest ser jeg heller på type hest (lett/tung/mellom), alder, utdanning, størrelse osv, ikke rase.

Med det sagt kjenner jeg til flere litt uerfarne som synes friesere er litt skumle å sitte på. Ikke fordi de nødvendigvis er mer skvetne og nervøse enn andre typer, men de er så høyreiste - og blir fort veldig høye om det er noe å se på, pga. den høyt ansatte halsen. Man merker det bare bedre om de titter på noe enn om en døl titter på samme måten, om du skjønner - du får liksom hodet i fanget.  :lol:  Høye (mankehøyde altså) er de jo også. 

 

Eneste problemet med høyde er at det blir problematisk å komme seg oppå, spesielt hvis jeg faller av på tur :lol:

Hilsen frk tung i rævva :lol:

Kjøp en kaldblodstraver. Pen hest som tåler to meter med mann og som ikke blir hysterisk om det skjer noe litt utenom det vanlige. Dere skal ha en havremoped til å jogge rundt på tur med, gjør det enkelt for dere selv.

Jeg vet, men allikevel.. Jeg liker ikke kaldblodstravere :lol: og så er det jo så kjedelig :lol: det blir litt som å kjøpe schäfer :lol: :lol:

Det er det enkleste og billigste :) Eller døl, om man er i mot fart og spenning, og heller mot slow-motion. (Så kan man støtte Norsk rase også)

Jeg elsker døl! Så mitt første alternativ er å prøve å gråte meg til den forrige dølen jeg hadde.. De må jo selge den tilbake hvis jeg gråter litt? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Kjøp deg en stor fin araber. De er nøysomme å holde, behagelige å sitte på pluss at de er mere robuste enn de ser ut. Men forhold deg til distansefolket og ikke utstillingfolket. Siste gruppa er ikke så positive til brukshester :/ Leter du litt så finner du arabere på 1.60 selv om det er langt mellom dem så finnes de absolutt.

Skrevet

En gang i tiden jaktet jeg på min første hest - det skulle være en frieser. Var rundt og prøvde en del, men fant ikke helt hva jeg søkte. Jakten stoppet ved en nabogård, som hadde verdens herligste dølaåring :wub: Så jeg slår et slag for en svart døl med masse man :drool: Min lille tull er ei følsom jente som lystrer med iver og glede (ikke mye slow-motion her i gården), og jeg er overbevist om at hun ikke er et enestående individ av rasen døl på det området, selv om jeg har vært borti en del treige døler oppigjennom :)

Et lite bilde , vennligst overse kulmagen :P

076-1.jpg

  • Like 8
Skrevet

Så sinnsykt fornuftig du skulle være nå da! Men barnet får ikke ponni.. Jeg har så store vrangforestillinger mot ponni :lol: men er det mange av disse i Norge? Så det faktisk er mulig å få tak i uten å måtte selge sjela si til å få tak i en ko-ko en :lol:

Dessuten, barnet mitt tjener ikke penger hun, så skal hun ha egne dyr, skal hun virkelig jobbe for det :aww::lol:

Hilsen hun som sikkert kjem til å kjøpe egen hund til henne med en gang barnet spør

Jeg elsker døl! Så mitt første alternativ er å prøve å gråte meg til den forrige dølen jeg hadde.. De må jo selge den tilbake hvis jeg gråter litt? :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er welsh cob oppdrettere i Norge som ha svært god kvalitet på hestene sine, så å få tak i bra hest er ikke noe problem. Og de er ikke svindyre heller. Litt over døl, men ikke mye.

Vi har også hatt døl (gubben sin hest) Veldig snille og koselige. For meg blir det litt seigt å ri. De subber liksom bare rundt :) Mens coben har mye mer behagelige bevegelser. Og minst like snill.

Men klart barnet må ha ponni. Det er derfor hun trenger en welsh mountain. De er små, ordentlige hester. Både inni og utenpå. Ikke sånne sure tønner med bein på som shettiser er :P

pippin08.jpg

  • Like 3
Skrevet

Rase er ikke viktig når det gjelder hest, med mindre du skal ha løpshest . Kjøp individer som passer deg og ditt . Du går glipp av mange fine hester om du låser deg på spesifikke raser .

  • Like 2
Skrevet

Rase er ikke viktig når det gjelder hest, med mindre du skal ha løpshest . Kjøp individer som passer deg og ditt . Du går glipp av mange fine hester om du låser deg på spesifikke raser . 

Sånt kan du ikke si! Det passer ikke hodet mitt :lol: jeg må jo vite hvor jeg skal begynne å lete :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men slår et slag for islamdshesten☺️ Hadde en i fem år selv, og etterpå en travtrent varmblods (godt omskolert). Tja, jeg veit hva jeg skal ha når jeg blir "voksen" og får tid

Var på Island og rei en hel dag i sommer, de gangartene❤️ Ingen over dem hvertfall! Og mer lojale kamerater skal man lete lenge etter.

Skrevet

Jeg er godt vant med islandahester, og har ridd flere, hatt flere her på gården og gått på gangartskurs osv..

Men det er veldig lenge imellom jeg har truffet en som jeg har likt, og faktisk kunne ha tenkt meg.. Pr i dag er det vel 1, og det var en nylig pensjonert konkurransehest jeg brukte på et gangartskurs.. Den var i utgangspunktet litt for mye energi i rævva til å være med på kurs..

Men med både det og at de er litt for små for gubbens smak, så er jeg redd for at det blir bare en hest jeg kan bruke.. Og det blir litt tungvint..

Men vi får se hva ønskene blir når jeg faktisk kan kjøpe meg hest :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...