Gå til innhold
Hundesonen.no

Chow Chow


Taz
 Share

Recommended Posts

Chow Chow er rasen i mitt hjerte, en absolutt herlig rase som anbefales på det sterkest for spesielt interesserte.

Litt om rasen:

En meget gammel kinesisk spisshund.

Eneste rase med definert krav i standarden om blåfarget tunge.

Opprinnelig asiat, nå naturalisert engelskmann

Egenrådig rase, slett ingen enmannshund, men ei heller noen allemannshund!

Det finnes flere teorier om Chow Chow'ens opprinnelse. Fra noen hold menes at Chow Chow'en kan spore sine aner helt tilbake til Mioceneperioden (ca. 50 millioner år tilbake), til en liten bjørneart med blåsort tunge. Kanskje begynte det med en blanding av tibetansk mastiff og sibirsk samojedhund? Kanskje er det tvert om slik at Chow Chow-lignende hunder fra ishavskanten er stamfar til de fleste av de spisshunder vi kjenner i dag?

Det er arkeologisk kjent at en kortsnutet, bredbrystet hund fantes i den sibirske bronsealder. Denne ble etter hvert domestisert og finnes meget senere i bl.a. Tibet. Dyrene var kraftige, fryktinngytende og beskrives som løvelignende med en hunds hode. En keramisk figur fra Han-dynastiet (206 t. Kr. til 220 e. Kr.) viser utpreget likhet med vår Chow Chow av idag: kraftig hode, rette bakben, høyt ansatt hale, løve-lignende kompakt utseende. Slike figurer er vanlige i par og kalles Foo-hunder

Første gang vi hører beskrevet en hund som kan være Chow Chow, er i England i 1785. Hundene var høyst sannsynlig smuglet ut av Kina eller Tibet ettersom de ble regnet som hellige og ikke skulle eies av andre enn klostre og rike mandariner

Interessen for Chow Chow i Europa begynte for alvor etter 1850 med flere importer til England. Rasen var heldig, hva de rike og adelige kjøperne ikke selv visste om hundeoppdrett, hadde de råd til å betale andre for å vite. Slik fikk Chow Chow en "flying start" i England. Den første utstilte Chow Chow var Chinese Puzzle. Hun ble utstilt i 1880 i Crystal Palace. I 1895 ble verdens første raseklubb for Chow Chow stiftet, "The Chow Chow Club" i England. Denne hadde således 100 års jubileum i 1995. I dag regnes Chow Chow'ens hjemland å være England, selv om opprinnelseslandet må sies å være Kina.

Til Norge kom Chow Chow første gang i 1880 med seilskuteskipperne fra England. Det fantes utstilte Chow Chow i rnellomkrigsårene, men krigen satte en stopp for disse dyrs reproduksjon. På 50-tallet engasjerte Gerd Hermansen, kennel Ågerd, seg i Chow Chow rasen og importerte fra England og Sverige. Fra da av gikk det bare en vei for rasen i Norge.

Chow Chow er en ektefødet østens sønn, rolig, avbalansert, selvstendig, kanskje litt katteaktig overlegen. Le aldri av en Chow Chow, som den østens sønn den er, liker den ikke å tape ansikt. Rasen omtales ofte som enmannshund, men den burde vel heller kalles en "enfarniliehund". Den kan virke noe reservert, men dette er ofte fordi den ønsker å se et menneske an før den gir sin tillit. Finner ikke vedkommende nåde etter Chow Chow'ens vurdering, så går hunden bare sin vei. En skal behandle en Chow Chow vennlig, men bestemt, vise at en er leder i flokken med rolig selvfølgelighet. En Chow Chow har intet til overs for mennesker som brøler, skriker og tar hardt i den. Vedkommende har tapt ansikt og bør ikke respekteres. En Chow Chow er glad i barn, har en engels tålmodighet så lenge den finner det formålstjenlig, men går og legger seg et annet sted når den har fått nok av oppmerksomheten. Ingen hund uansett rase må kjøpes som leketøy for barn.

Chow Chow'en finner seg en soveplass i huset hvor den har best mulig oversikt over alt som foregår innen husets 4 vegger. Den er en utmerket vakthund og en veldig rolig hund å ha i huset. Som trekkhund, jakthund eller til annet bruksarbeide egner den seg bare unntaksvis. Rasen er vennlig ovenfor andre hunder og starter sjelden en fight, men blir den provosert kan den meget effektivt forsvare seg. En Chow Chow kan lære det meste - når den selv vil! Chow Chow elskere sier den er meget intelligent fordi den kun gjør det den vil, når den selv vil, andre uten forståelse for rasens særpreg vil være tilbøyelig til å kalle den dum og dorsk. Men la deg ikke lure, rasen er uhyre rask over korte distanser og kan eksplodere i et fyrverkeri av fart om den ser noe interessant den vil undersøke. Vanlig oppdragelse er selvfølgelig nødvendig for at rasen skal fungere som familiehund.

Rasens vakre utseende sammen med dens selvsikre, egenrådige og kattaktige peronlighet passer enkelte hundeeiere som hånd i hanske, mens denne form for oppførsel er en rød klut i fjeset på andre. En Chow Chow passer best for rolige avbalanserte mennesker som har sans for rasens spesielle natur. "Life in the fast lane" er så visst ikke noe for en Chow Chow.

Rasens store pels trenger regelmessig greing og børsting. Hunden bør bades 2-4 ganger i året. Før en utstilling må det legges ekstra stor vekt på pelspleie ettersom pelsen er en så viktig del av Chow Chow'ens helhetsinntrykk. Rasen trenger ikke store mengder fysisk mosjon, men setter pris på et inngjerdet område og i hvert fall en god tur om dagen. Chow Chow'en er forholdsvis tung i bygningen og en skal være forsiktig med for mye mosjon av valper og unge dyr, unngå sterkt kupert terreng den første tiden.

Chow Chow'ens levealder i Norge er ca. 12-15 år. Rasen kan være følsom for bedøvelse, så selv om de fleste veterinærer i dag er kjent med dette, skader det ikke med en påminnelse om hunden skal dopes ned. Chow Chow'en kan gjerne snø ned og har heller ingen problem med varme, men fysisk aktivitet på meget varme dager bør begrenses slik at heteslag unngås. Chow Chow er ikke mer utsatt enn andre tilsvarende raser for HD, AD, kneleddsfeil og hudproblemer. Korsbåndskade på grunn av rasens rette bakben kan være et problem spesielt om hunden mosjoneres for mye på ujevnt underlag i ung alder. Entropion kan forekomme. Chow Chow klubbene internasjonalt er meget opptatt av de to sistnevnte problem, og standarden for rasen ble på bakgrunn av verdenskongress i Giessen i Tyskland i 1980, endret i 1987 for å redusere mulighetene for korsbåndskade og entropion.

Rasebeskrivelsen:

Chow Chow'en er spesiell med sine rette bakben, blå tunge og sitt katteaktige vesen.

De rette bakbeina er med på å gi rasen dens karak­teristiske styltete gange.

Manken som spesielt hannhunder har, gir et løvelignende inntrykk.

Chow Chow skal være kort, kompakt, aktiv og med god benstamme.

God nakke og reisning er viktig for å få det rette selvsikre utseendet.

Skulderhøyde for hanhunder 48-56 cm, tisper 46-51 cm.

Hodet er stort i forhold til kroppen, med kraftig bred skalle, små tykke ører avrundet i spissen, ansatt langt fremme og langt i fra hverandre.

Snuten skal være bred og godt utfylt under øynene for å gi dette rette fryktinngytende inntrykk av å kunne skremme onde ånder.

Øynene forholdsvis små, tørre og mandelformede.

Uttrykket i hodet skal ikke oppnås ved hjelp av løst, rynkete skinn.

Blåsort tunge og helst også gummer i samme farge, saksebitt.

Fargen kan være rød, blå, sort, fawn eller krem med eller uten lyse avskygninger på hale og buksenes bakside. (Også hvit, men den er som regel ikke ren)

Chow Chow finnes i to pelsvarianter: Langhåret som er mest vanlig, og korthåret. Begge pelsvarianter konkurrerer sammen i ringen.

Også noen bilder. :(

IMG_3203litebilde.jpg

IMG_2710litebilde.jpg

IMG_3206litebilde.jpg

Rasebeskrivelsen er hentet fra www.ncck.no

Men bildene er av min egen Chow.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Jeg har bare møtt en chow chow på nært hold, møtte den flere ganger på tur, og den diltet alltid flere meter bak eieren, ruslet liksom på tur den, snuste ikke noe særlig, og brydde seg ikke om andre hunder :rolleyes2:

Hvorfor er tungen blå egentlig, hva kommer det av? er det flere raser som har det?

Husker jeg hørte som barn at chow chow betød mat, og at den var som matvare å regne før i kina. Eller var det kanskje shar pei? Eller sikkert ingen av dem :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett noen Chows tusle bak eieren på tur, men de har som regel ikke sett friske ut, sett ut som om de har problemer med hofter eller albuer.

Men en Chow skal ikke være sånn, eneste gangen Chow'en min gikk bak var på slutten når han hadde veldig vondt i albuene/skuldre/ryggen.

Fargen kommer av melanin, men hvorfor akkurat denne rasen har blå tunge vet ingen.

Shar pei kan ha blå flekker på tunge, men Chow'en er eneste rase med krav om heldekkende blå tunge.

Isbjørner har også blå tunge. :rolleyes2:

Navnet er noe engelskmenn ga rasen når de ble fraktet over til England, men tror ikke rasen ble brukt mer til mat enn andre raser.

Det sies jo at rasen var hellig, og man spiser da ikke ett hellig dyr? :)

De spiser vel det meste der borte. :rolleyes2:

Quote: Første gang vi hører beskrevet en hund som kan være Chow Chow, er i England i 1785. Hundene var høyst sannsynlig smuglet ut av Kina eller Tibet ettersom de ble regnet som hellige og ikke skulle eies av andre enn klostre og rike mandariner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chow chowen är en smart hund som från början användes av munkar i Kina för att hålla onda andar borta från templen.

Det finns många myter om chow chowen. Ett påstående är att chow chowen ska vara resultatet av kärleken mellan en björnhona och en lejonhanne. Den ska ha uppstått i förhistorisk tid då det ännu fanns små bergslejon i Kinas bergstrakter. Ett annat att chow chowen är nära släkt med björnen, då den har en del gemensamma detaljer: de raka bakbenen, den blå tungan, som man kan finna hos björnar i samma del som chow chowen kommer ifrån.

En annan myt är att rasen fick den blå tungan av att slicka upp alla små flagor av himlen som ramlade ner på jorden då stjärnorna skapades :rolleyes2:

...chow på kinesiska betyder ”stor, kraftig hund”?

Ja, det med att chowen diltade bakom sin matte på tur är nog inte så vanligt hos friska, unga chowar. Min är väldigt ivrig, älskar att springa och busa :rolleyes2: Vill hälsa på alla hundar han ser haha. MEN om det är något han är oenig i och inte har lust att gå in igen DÅ går han efter mig haha eller stoppar totalt för att visa att han inte vill.

Älskar min Chow chow :) Leo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig Chow Chow du har. :rolleyes2:

Hvilket oppdrett er han fra?

Songshi Quan som rasen kalles/ble kalt i Kina betyr Puffy-lion dog.

Chow Chow betyr Spiselig på kinesisk eller mat på engelsk, og det er engelskmenn som har gitt rasen navnet, men ikke pga

rasen er spiselig men pga de ble fraktet sammen med mat tilbake til England.

Men det er mange teorier om hvordan og hvorfor rasen fikk dette navnet, men det som er ganske sikkert er at det ikke er pga de var mat, ettersom de ble smuglet ut av Kina. (hellig rase vet du, skremmer vekk onde ånder. :rolleyes2:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig Chow Chow du har. :blink:

Hvilket oppdrett er han fra?

Songshi Quan som rasen kalles/ble kalt i Kina betyr Puffy-lion dog.

Chow Chow betyr Spiselig på kinesisk eller mat på engelsk, og det er engelskmenn som har gitt rasen navnet, men ikke pga

rasen er spiselig men pga de ble fraktet sammen med mat tilbake til England.

Men det er mange teorier om hvordan og hvorfor rasen fikk dette navnet, men det som er ganske sikkert er at det ikke er pga de var mat, ettersom de ble smuglet ut av Kina. (hellig rase vet du, skremmer vekk onde ånder. ;))

Tack hihi det värmer att höra :) far till Leo är en Lai-Troll´s och mor är en Pizzicato´s ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien til ei venninne av meg har hatt chow chow i 30 år, og Akito, den siste, døde 14 år gammel av alderdom hjemme foran peisen for 1 måned eller så siden.

Jeg var på besøk der i fjor sommer, og blei regelrett oversett av Akito det første døgnet. Hvis jeg forsøkte å få kontakt, gikk han bare sin vei, hehe. Men dagen etter kom han ruslende bort til meg og stilte seg opp inntil leggen min for å få kos, og etter det fikk jeg nærmest ikke være i fred. Sjelden har jeg blitt så glad og stolt av at en hund vil ha kontakt med meg! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...