Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en tispe på 20 mnd av stor rase som napper etter barna våre. Det har skjedd flere ganger, og det er uprovosert. Og det verste av alt er at hun hopper og napper etter ansiktene deres. Barna er 8 og 10 år gamle. Hun biter ikke ordentlig, bare markerer. Men både barna og jeg blir jo redde. Det har også skjedd med et fremmed barn på tur en gang. Barnet spurte om han kunne hilse på hunden, og jeg sa nei. Barnet kom bort allikevel, og hunden snappet etter ansiktet hans.

Noen som har gode råd..? Det er så ekkelt å gå med den usikkerheten. Gjør jeg noe galt? Har jeg oppdratt den feil? Hvordan burde jeg reagere? Er det noe galt med hunden? Den er helt frisk fysisk iallefall. Kan/bør jeg ha den boende sammen med barna mine?

Hunden er usikker av natur. Jeg tror den prøver å hevde seg på rangstigen. Men vil det gå over? Eller bli verre?

Vi er alle sammen veldig glade i henne, men dette er ikke greit :(

Hjelp!

Skrevet

Hvilke settinger er det hun napper etter barna dine? Det er vanskelig å si noe om hva du kan gjøre og hvordan du bør reagere uten å vite mer om hunden. Hvorfor tror du det er dominansaggresjon? På hvilken måte er hun usikker? Er det under hilsing? Er hun gira? Er det mat eller leker involvert?

Hva vi mennesker syns er uprovosert, er ikke nødvendigvis det samme som hva hunder syns er uprovosert. Det betyr heller ikke at du har gjort noe galt, eller at det ikke kan gjøres noe. Hvorvidt du kan/bør ha den boende sammen med barna dine, er vel mest opp til deg. Føler du at du kan stole på henne igjen? Tror du at dette er noe du kan fikse? Usikkerhet hos deg kan også trigge noe, ikke sant. Det skal ikke være sånn at dere er redd deres egen hund, så spørsmålet du må stille deg, er om du tror dere kan lære å ikke være redd henne mer?

Skrevet

Takk for svar.

Det med dominans er igrunnen bare en teori, i og med at jeg ikke skjønner hvorfor hun gjør det. For meg virker det uprovosert. Eller iallefall situasjoner der hun ikke burde ha blitt provosert...

Igår kveld f.eks. kom gutten vår inn på kjøkkenet for å snakke med meg. Han står ved siden av hunden, uten å berøre den. Mens han står og prater med meg så hopper hunden i ansiktet på ham.

Skrevet

Hunder jobber ut ifra hva som lønner seg for dem å gjøre og det som faller seg naturlig ifht hvilken situasjon de er i, de har ingen skjult agenda om å ta over rangen i huset, så det er nok ikke grunnen til at hunden din napper. Du sier selv at hunden er naturlig usikker, uten å ha sett hunden så vil jeg tippe at det er derfor hun napper, fordi hun innimellom føler at det blir for mye for henne og da sier hun ifra om det. Det kan jo virke uprovosert i den forstand at ingen har gjort noe galt, men om hunden er usikker så kan det bli for mye selv om ingen har vært ekkel med henne eller noe. At det bare er barn hun har gjort dette mot er også naturlig da barn er mer uforutsigbare og mer voldsomme gjerne i sin fremtoning og utstråling noe som gjør en del hunder usikre.

Hvorvidt du bør/kan ha henne er jo opp til deg. Det er ingen som kan si hvordan dette kommer til å utvikle seg, men min erfaring tilsier ihvertfall at usikre hunder ofte krever en god del jobb for å bli trygge(det går ikke bare over av seg selv). Det tar tid, tålmodighet og innsats. Man må da selvsagt være innstilt på å få til det og man må ha en del kunnskap om hvordan man skal angripe problemet, eller man må være beredt på å skaffe den hjelpa man trenger om man ikke kan nok selv. At du og barna blir usikre/redde er jo absolutt ikke til deres fordel. For å få orden på en usikker hund må man selv være en trygg klippe i hundens liv, ikke la seg vippe av pinnen av feiltrinn hunden gjør og vise hunden på en trygg og god måte at det ikke er noe å stresse med. Du må jo også ta i betraktning at du har barn, det kan gjøre treningen av en usikker hund vanskeligere iom at en del av treningen går på å skjerme. Barn er jo barn, detaljstyring er vanskelig og det kan gjøre det vanskelig. Utover det så bør man jo også se på om man i det hele tatt får til noe som er praktisk gjennomførbart ifht at barna bør jo ikke bli for påvirket av regler og begrensninger i sitt eget hjem pga en hund.

Det kan selvsagt være andre ting eller en kombinasjon av flere ting som spiller inn også, men det er nok ihvertfall ikke usannsynlig at den usikkerheten har en stor rolle i det hele. Alene eller sammen med gjeting, vokting, generelt stress eller noe annet som trigger denne adferden.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Dessverre så er det mer enn bare rase som spiller inn. Noen ganger er det avl på dårlige foreldre som går i arv til avkom (usikkerhet og slikt er ofte arvelig) og andre ganger er man bare uheldig samme hvor mye arbeid man har lagt ned i å finne rett hund fra rett plass, avl kan være vanskelig og uforutsigbart og man har aldri noen garantier, dessverre. Håper adferdsteraputen kan hjelpe dere og at problemet i bunn ikke er så stort som det kan virke akkurat nå :) En fordel tenker jeg ihvertfall er at hun enn så lenge ikke har bitt, men bare markerer/truer/advarer.

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Ville bare si at det er flott at dere har kontaktet adferdsekspert! Tror mange har litt for høy terskel for å be om proff hjelp på dette området. De fleste er jo bare vanlige hundeelskere som gjør så godt man kan, og da er det fint at man kan få eksperthjelp når ting blir vanskelige. Når det gjelder barn og hund er det gjerne vanskelig å se klart også fordi man blir så redd.

Jeg hadde ingenting konstruktivt å komme med, annet enn at du høres ut som en god hundeeier og en god forelder. Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...