Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en tispe på 20 mnd av stor rase som napper etter barna våre. Det har skjedd flere ganger, og det er uprovosert. Og det verste av alt er at hun hopper og napper etter ansiktene deres. Barna er 8 og 10 år gamle. Hun biter ikke ordentlig, bare markerer. Men både barna og jeg blir jo redde. Det har også skjedd med et fremmed barn på tur en gang. Barnet spurte om han kunne hilse på hunden, og jeg sa nei. Barnet kom bort allikevel, og hunden snappet etter ansiktet hans.

Noen som har gode råd..? Det er så ekkelt å gå med den usikkerheten. Gjør jeg noe galt? Har jeg oppdratt den feil? Hvordan burde jeg reagere? Er det noe galt med hunden? Den er helt frisk fysisk iallefall. Kan/bør jeg ha den boende sammen med barna mine?

Hunden er usikker av natur. Jeg tror den prøver å hevde seg på rangstigen. Men vil det gå over? Eller bli verre?

Vi er alle sammen veldig glade i henne, men dette er ikke greit :(

Hjelp!

Skrevet

Hvilke settinger er det hun napper etter barna dine? Det er vanskelig å si noe om hva du kan gjøre og hvordan du bør reagere uten å vite mer om hunden. Hvorfor tror du det er dominansaggresjon? På hvilken måte er hun usikker? Er det under hilsing? Er hun gira? Er det mat eller leker involvert?

Hva vi mennesker syns er uprovosert, er ikke nødvendigvis det samme som hva hunder syns er uprovosert. Det betyr heller ikke at du har gjort noe galt, eller at det ikke kan gjøres noe. Hvorvidt du kan/bør ha den boende sammen med barna dine, er vel mest opp til deg. Føler du at du kan stole på henne igjen? Tror du at dette er noe du kan fikse? Usikkerhet hos deg kan også trigge noe, ikke sant. Det skal ikke være sånn at dere er redd deres egen hund, så spørsmålet du må stille deg, er om du tror dere kan lære å ikke være redd henne mer?

Skrevet

Takk for svar.

Det med dominans er igrunnen bare en teori, i og med at jeg ikke skjønner hvorfor hun gjør det. For meg virker det uprovosert. Eller iallefall situasjoner der hun ikke burde ha blitt provosert...

Igår kveld f.eks. kom gutten vår inn på kjøkkenet for å snakke med meg. Han står ved siden av hunden, uten å berøre den. Mens han står og prater med meg så hopper hunden i ansiktet på ham.

Skrevet

Hunder jobber ut ifra hva som lønner seg for dem å gjøre og det som faller seg naturlig ifht hvilken situasjon de er i, de har ingen skjult agenda om å ta over rangen i huset, så det er nok ikke grunnen til at hunden din napper. Du sier selv at hunden er naturlig usikker, uten å ha sett hunden så vil jeg tippe at det er derfor hun napper, fordi hun innimellom føler at det blir for mye for henne og da sier hun ifra om det. Det kan jo virke uprovosert i den forstand at ingen har gjort noe galt, men om hunden er usikker så kan det bli for mye selv om ingen har vært ekkel med henne eller noe. At det bare er barn hun har gjort dette mot er også naturlig da barn er mer uforutsigbare og mer voldsomme gjerne i sin fremtoning og utstråling noe som gjør en del hunder usikre.

Hvorvidt du bør/kan ha henne er jo opp til deg. Det er ingen som kan si hvordan dette kommer til å utvikle seg, men min erfaring tilsier ihvertfall at usikre hunder ofte krever en god del jobb for å bli trygge(det går ikke bare over av seg selv). Det tar tid, tålmodighet og innsats. Man må da selvsagt være innstilt på å få til det og man må ha en del kunnskap om hvordan man skal angripe problemet, eller man må være beredt på å skaffe den hjelpa man trenger om man ikke kan nok selv. At du og barna blir usikre/redde er jo absolutt ikke til deres fordel. For å få orden på en usikker hund må man selv være en trygg klippe i hundens liv, ikke la seg vippe av pinnen av feiltrinn hunden gjør og vise hunden på en trygg og god måte at det ikke er noe å stresse med. Du må jo også ta i betraktning at du har barn, det kan gjøre treningen av en usikker hund vanskeligere iom at en del av treningen går på å skjerme. Barn er jo barn, detaljstyring er vanskelig og det kan gjøre det vanskelig. Utover det så bør man jo også se på om man i det hele tatt får til noe som er praktisk gjennomførbart ifht at barna bør jo ikke bli for påvirket av regler og begrensninger i sitt eget hjem pga en hund.

Det kan selvsagt være andre ting eller en kombinasjon av flere ting som spiller inn også, men det er nok ihvertfall ikke usannsynlig at den usikkerheten har en stor rolle i det hele. Alene eller sammen med gjeting, vokting, generelt stress eller noe annet som trigger denne adferden.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Dessverre så er det mer enn bare rase som spiller inn. Noen ganger er det avl på dårlige foreldre som går i arv til avkom (usikkerhet og slikt er ofte arvelig) og andre ganger er man bare uheldig samme hvor mye arbeid man har lagt ned i å finne rett hund fra rett plass, avl kan være vanskelig og uforutsigbart og man har aldri noen garantier, dessverre. Håper adferdsteraputen kan hjelpe dere og at problemet i bunn ikke er så stort som det kan virke akkurat nå :) En fordel tenker jeg ihvertfall er at hun enn så lenge ikke har bitt, men bare markerer/truer/advarer.

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Ville bare si at det er flott at dere har kontaktet adferdsekspert! Tror mange har litt for høy terskel for å be om proff hjelp på dette området. De fleste er jo bare vanlige hundeelskere som gjør så godt man kan, og da er det fint at man kan få eksperthjelp når ting blir vanskelige. Når det gjelder barn og hund er det gjerne vanskelig å se klart også fordi man blir så redd.

Jeg hadde ingenting konstruktivt å komme med, annet enn at du høres ut som en god hundeeier og en god forelder. Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...