Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden napper etter barn :(


abckantarell
 Share

Recommended Posts

Vi har en tispe på 20 mnd av stor rase som napper etter barna våre. Det har skjedd flere ganger, og det er uprovosert. Og det verste av alt er at hun hopper og napper etter ansiktene deres. Barna er 8 og 10 år gamle. Hun biter ikke ordentlig, bare markerer. Men både barna og jeg blir jo redde. Det har også skjedd med et fremmed barn på tur en gang. Barnet spurte om han kunne hilse på hunden, og jeg sa nei. Barnet kom bort allikevel, og hunden snappet etter ansiktet hans.

Noen som har gode råd..? Det er så ekkelt å gå med den usikkerheten. Gjør jeg noe galt? Har jeg oppdratt den feil? Hvordan burde jeg reagere? Er det noe galt med hunden? Den er helt frisk fysisk iallefall. Kan/bør jeg ha den boende sammen med barna mine?

Hunden er usikker av natur. Jeg tror den prøver å hevde seg på rangstigen. Men vil det gå over? Eller bli verre?

Vi er alle sammen veldig glade i henne, men dette er ikke greit :(

Hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke settinger er det hun napper etter barna dine? Det er vanskelig å si noe om hva du kan gjøre og hvordan du bør reagere uten å vite mer om hunden. Hvorfor tror du det er dominansaggresjon? På hvilken måte er hun usikker? Er det under hilsing? Er hun gira? Er det mat eller leker involvert?

Hva vi mennesker syns er uprovosert, er ikke nødvendigvis det samme som hva hunder syns er uprovosert. Det betyr heller ikke at du har gjort noe galt, eller at det ikke kan gjøres noe. Hvorvidt du kan/bør ha den boende sammen med barna dine, er vel mest opp til deg. Føler du at du kan stole på henne igjen? Tror du at dette er noe du kan fikse? Usikkerhet hos deg kan også trigge noe, ikke sant. Det skal ikke være sånn at dere er redd deres egen hund, så spørsmålet du må stille deg, er om du tror dere kan lære å ikke være redd henne mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Det med dominans er igrunnen bare en teori, i og med at jeg ikke skjønner hvorfor hun gjør det. For meg virker det uprovosert. Eller iallefall situasjoner der hun ikke burde ha blitt provosert...

Igår kveld f.eks. kom gutten vår inn på kjøkkenet for å snakke med meg. Han står ved siden av hunden, uten å berøre den. Mens han står og prater med meg så hopper hunden i ansiktet på ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder jobber ut ifra hva som lønner seg for dem å gjøre og det som faller seg naturlig ifht hvilken situasjon de er i, de har ingen skjult agenda om å ta over rangen i huset, så det er nok ikke grunnen til at hunden din napper. Du sier selv at hunden er naturlig usikker, uten å ha sett hunden så vil jeg tippe at det er derfor hun napper, fordi hun innimellom føler at det blir for mye for henne og da sier hun ifra om det. Det kan jo virke uprovosert i den forstand at ingen har gjort noe galt, men om hunden er usikker så kan det bli for mye selv om ingen har vært ekkel med henne eller noe. At det bare er barn hun har gjort dette mot er også naturlig da barn er mer uforutsigbare og mer voldsomme gjerne i sin fremtoning og utstråling noe som gjør en del hunder usikre.

Hvorvidt du bør/kan ha henne er jo opp til deg. Det er ingen som kan si hvordan dette kommer til å utvikle seg, men min erfaring tilsier ihvertfall at usikre hunder ofte krever en god del jobb for å bli trygge(det går ikke bare over av seg selv). Det tar tid, tålmodighet og innsats. Man må da selvsagt være innstilt på å få til det og man må ha en del kunnskap om hvordan man skal angripe problemet, eller man må være beredt på å skaffe den hjelpa man trenger om man ikke kan nok selv. At du og barna blir usikre/redde er jo absolutt ikke til deres fordel. For å få orden på en usikker hund må man selv være en trygg klippe i hundens liv, ikke la seg vippe av pinnen av feiltrinn hunden gjør og vise hunden på en trygg og god måte at det ikke er noe å stresse med. Du må jo også ta i betraktning at du har barn, det kan gjøre treningen av en usikker hund vanskeligere iom at en del av treningen går på å skjerme. Barn er jo barn, detaljstyring er vanskelig og det kan gjøre det vanskelig. Utover det så bør man jo også se på om man i det hele tatt får til noe som er praktisk gjennomførbart ifht at barna bør jo ikke bli for påvirket av regler og begrensninger i sitt eget hjem pga en hund.

Det kan selvsagt være andre ting eller en kombinasjon av flere ting som spiller inn også, men det er nok ihvertfall ikke usannsynlig at den usikkerheten har en stor rolle i det hele. Alene eller sammen med gjeting, vokting, generelt stress eller noe annet som trigger denne adferden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Dessverre så er det mer enn bare rase som spiller inn. Noen ganger er det avl på dårlige foreldre som går i arv til avkom (usikkerhet og slikt er ofte arvelig) og andre ganger er man bare uheldig samme hvor mye arbeid man har lagt ned i å finne rett hund fra rett plass, avl kan være vanskelig og uforutsigbart og man har aldri noen garantier, dessverre. Håper adferdsteraputen kan hjelpe dere og at problemet i bunn ikke er så stort som det kan virke akkurat nå :) En fordel tenker jeg ihvertfall er at hun enn så lenge ikke har bitt, men bare markerer/truer/advarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Ville bare si at det er flott at dere har kontaktet adferdsekspert! Tror mange har litt for høy terskel for å be om proff hjelp på dette området. De fleste er jo bare vanlige hundeelskere som gjør så godt man kan, og da er det fint at man kan få eksperthjelp når ting blir vanskelige. Når det gjelder barn og hund er det gjerne vanskelig å se klart også fordi man blir så redd.

Jeg hadde ingenting konstruktivt å komme med, annet enn at du høres ut som en god hundeeier og en god forelder. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...