Gå til innhold
Hundesonen.no

Adoptere VS kjøpe?


Naggur
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har nå bestemt meg for å få hund :)

Jeg lurer på om noen her har erfaring med der å adoptere en hund? Jeg er student på fulltid og ser ikke hvordan jeg skal få til en krevende valpetid, da jeg ikke kan ta meg en lang periode helt fri. Har tenkt på juleferien, det blir litt over 2 1/2 uke.. men er dette nok tid til at valpen kan vende seg til å være alene i noen timer på dagen?

Jeg har også sett på adopsjon. Er det noe ekstra jeg burde se etter her? (utenom åpenbare negative sider). Og hvor gammelet er for gammelet å adpotere ? :)

Jeg skal ha meg en "liten" hund (ikke de typiske selskapshundene), som kan være med på lange fjellturer, men vet ikke helt hvilken rase jeg ender opp med enda.

Toppfavoritten nå er:

*Dvergschnauzer

Noen som kunne ha hjulpet meg med å tenke litt rundt dette. Spesielt det med valpetid og hvor lamg tid en må være 100% hjemmeværende :)

Eventuelt om du har en som skal adopteres?

Og forslag til andre raser!

Ha en strålende helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta til seg en omplasseringshund er kjempeflott :) Jeg ville ikke gambla på at du greier å lære valpen å være alene i flere timer på 2,5 uke gitt ;)

Ift. omplassering, så er det litt hva du foretrekker. Hvis jeg skal ha omplasseringshund, så vil jeg ha relativt unge hunder. Mellom 1-3 år. Da har du fremdeles mange år igjen, men det er en smakssak.

Jeg ville ikke fokusert så mye på rase mtp. omplassering, se heller etter en hund som har det gemyttet, de egenskapene osv. som du ønsker i en hund. Klart, er du veldig bestemt på EN rase, så er det ikke noe problem det heller. Poenget er bare at raser har individuelle forskjeller, så selv om en rase i utgangspunktet ikke passer deg, så kan det hende du finner en voksen hund av rasen som faktisk passer likevel.

Ha prøvetid på hunden, 1 mnd. ca ville jeg hatt. Da fungerer det sånn at du kan levere hunden tilbake om den ikke sto til forventningene eller om tidligere eier ikke har vært helt ærlig, eller at og hunden ikke finner helt tonen. Det er en liten trygghet helt i starten og unngår at du ender opp med en hund du egentlig ikke ville ha.

Hvis du finner deg en trygg og fin hund, som kan være alene hjemme, så skal det nok gå fint å få den til å være alene på 2,5 uke :)

Jeg vet ikke hva du mener med typiske selskapsraser, i mitt hodet er dverg schnauzer en ganske typisk selskapsrase, men det er ikke viktig egentlig. Bare vær klar over litt pelsstell på rasen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva du mener med typiske selskapsraser, i mitt hodet er dverg schnauzer en ganske typisk selskapsrase, men det er ikke viktig egentlig. Bare vær klar over litt pelsstell på rasen.

Mener raser som ciahuahua, malteser, pomeranion osv.. Er veldig vant med en westie, så syns terrier rasen er mer hund.. :) om du skjønner hva jeg mener. En liten hund som gjerne blir med på en GOD tur i fjellet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok heller ikke sett meg blind på rase ved kjøp av en omplasseringshund. Det er jo noe av det fineste med omplassering, for da kan man velge rett hund med tanke på aktivitetsnivå og personlighet, helt uavhengig rase. Med mindre du har tenkt å bruke den til utstilling så kan du jo også vurdere blandinger som faller innenfor den størrelsen du ønsker. :)

Edit: Er selvfølgelig ikke noe galt i å vente på en omplasseringshund av en bestemt rase heller! Men da er kan det hende det blir lenge å vente dersom rasen du ønsker ikke er ute til omplassering så ofte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til dere begge! Når jeg ser etter hunder har jeg selvfølgelig sett mer på personlighet enn det jeg har sett etter i rasen. Eneste kravet er at den ikke er så stor med tanke på at jeg bor i leilighet :)

Men nå har jeg kommet i kontakt med noen og skal ha en hund på prøve i noen dager! Dette blir veldig spennende!

Noe som er viktig å "teste" hunden på når jeg har den på prøve. Jeg syns den høres ut som en fin hund i lynnet, så dette er først å fremst for å se om kjemien stemmer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk å vær helt sikker på at den ikke har separasjonsangst! Jeg føler mange hunder ligger ute til omplassering pga det, og det kan jeg si deg ikke er noe moro å slite med! Jeg kan tenke meg de fleste hunder trenger en liten stund før de slår seg til ro i et nytt hjem, men om du mistenker ordentlig separasjonsangst, styr unna før du blir knyttet til den. Jeg har en omplasseringshund med separasjonsangst, og det er virkelig noe jeg ikke unner noen. Vi var naive og fikk svi for det da vi fikk vår.

Vær skeptisk hvis eier sier noe om at den ikke er vandt til å være alene eller at den ikke kan være alene så lenge. Det ermye vanskeligere å lære en voksen hund å være alene enn en valp.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...