Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har nå bestemt meg for å få hund :)

Jeg lurer på om noen her har erfaring med der å adoptere en hund? Jeg er student på fulltid og ser ikke hvordan jeg skal få til en krevende valpetid, da jeg ikke kan ta meg en lang periode helt fri. Har tenkt på juleferien, det blir litt over 2 1/2 uke.. men er dette nok tid til at valpen kan vende seg til å være alene i noen timer på dagen?

Jeg har også sett på adopsjon. Er det noe ekstra jeg burde se etter her? (utenom åpenbare negative sider). Og hvor gammelet er for gammelet å adpotere ? :)

Jeg skal ha meg en "liten" hund (ikke de typiske selskapshundene), som kan være med på lange fjellturer, men vet ikke helt hvilken rase jeg ender opp med enda.

Toppfavoritten nå er:

*Dvergschnauzer

Noen som kunne ha hjulpet meg med å tenke litt rundt dette. Spesielt det med valpetid og hvor lamg tid en må være 100% hjemmeværende :)

Eventuelt om du har en som skal adopteres?

Og forslag til andre raser!

Ha en strålende helg!

Skrevet

Å ta til seg en omplasseringshund er kjempeflott :) Jeg ville ikke gambla på at du greier å lære valpen å være alene i flere timer på 2,5 uke gitt ;)

Ift. omplassering, så er det litt hva du foretrekker. Hvis jeg skal ha omplasseringshund, så vil jeg ha relativt unge hunder. Mellom 1-3 år. Da har du fremdeles mange år igjen, men det er en smakssak.

Jeg ville ikke fokusert så mye på rase mtp. omplassering, se heller etter en hund som har det gemyttet, de egenskapene osv. som du ønsker i en hund. Klart, er du veldig bestemt på EN rase, så er det ikke noe problem det heller. Poenget er bare at raser har individuelle forskjeller, så selv om en rase i utgangspunktet ikke passer deg, så kan det hende du finner en voksen hund av rasen som faktisk passer likevel.

Ha prøvetid på hunden, 1 mnd. ca ville jeg hatt. Da fungerer det sånn at du kan levere hunden tilbake om den ikke sto til forventningene eller om tidligere eier ikke har vært helt ærlig, eller at og hunden ikke finner helt tonen. Det er en liten trygghet helt i starten og unngår at du ender opp med en hund du egentlig ikke ville ha.

Hvis du finner deg en trygg og fin hund, som kan være alene hjemme, så skal det nok gå fint å få den til å være alene på 2,5 uke :)

Jeg vet ikke hva du mener med typiske selskapsraser, i mitt hodet er dverg schnauzer en ganske typisk selskapsrase, men det er ikke viktig egentlig. Bare vær klar over litt pelsstell på rasen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg vet ikke hva du mener med typiske selskapsraser, i mitt hodet er dverg schnauzer en ganske typisk selskapsrase, men det er ikke viktig egentlig. Bare vær klar over litt pelsstell på rasen.

Mener raser som ciahuahua, malteser, pomeranion osv.. Er veldig vant med en westie, så syns terrier rasen er mer hund.. :) om du skjønner hva jeg mener. En liten hund som gjerne blir med på en GOD tur i fjellet :D

Skrevet

Jeg ville nok heller ikke sett meg blind på rase ved kjøp av en omplasseringshund. Det er jo noe av det fineste med omplassering, for da kan man velge rett hund med tanke på aktivitetsnivå og personlighet, helt uavhengig rase. Med mindre du har tenkt å bruke den til utstilling så kan du jo også vurdere blandinger som faller innenfor den størrelsen du ønsker. :)

Edit: Er selvfølgelig ikke noe galt i å vente på en omplasseringshund av en bestemt rase heller! Men da er kan det hende det blir lenge å vente dersom rasen du ønsker ikke er ute til omplassering så ofte.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk til dere begge! Når jeg ser etter hunder har jeg selvfølgelig sett mer på personlighet enn det jeg har sett etter i rasen. Eneste kravet er at den ikke er så stor med tanke på at jeg bor i leilighet :)

Men nå har jeg kommet i kontakt med noen og skal ha en hund på prøve i noen dager! Dette blir veldig spennende!

Noe som er viktig å "teste" hunden på når jeg har den på prøve. Jeg syns den høres ut som en fin hund i lynnet, så dette er først å fremst for å se om kjemien stemmer :D

Skrevet

Husk å vær helt sikker på at den ikke har separasjonsangst! Jeg føler mange hunder ligger ute til omplassering pga det, og det kan jeg si deg ikke er noe moro å slite med! Jeg kan tenke meg de fleste hunder trenger en liten stund før de slår seg til ro i et nytt hjem, men om du mistenker ordentlig separasjonsangst, styr unna før du blir knyttet til den. Jeg har en omplasseringshund med separasjonsangst, og det er virkelig noe jeg ikke unner noen. Vi var naive og fikk svi for det da vi fikk vår.

Vær skeptisk hvis eier sier noe om at den ikke er vandt til å være alene eller at den ikke kan være alene så lenge. Det ermye vanskeligere å lære en voksen hund å være alene enn en valp.

Lykke til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...