Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjelp, valpen har blitt et bjeffemonster! Neida. Joda. Bare litt. Hun har en del lyd i seg, noe vi var forberedt på med tanke på rasen, men vi vil gjerne begrense det i den grad det er mulig. Noe varsling er greit, men ellers ser vi helst at hun holder kjeft :P Noen situasjoner hun bjeffer i:

- på oss eller andre ting når hun kjeder seg og vil at noe skal skje

- på meg og de andre hundene på valpekurs når vi skal sitte rolig og høre på instruktøren

- på meg når jeg gjør klar godbiter

- når hun leker med lekene sine (altså for seg selv, ikke med oss)

Når hun bjeffer på oss, begynner hun gjerne å bite også. Generelt sett har hun veldig lett for å bjeffe og bli dust når hun er våken og vi ikke gjør noe aktivt sammen med henne. Derfor har jeg nærmest gitt opp å la henne underholde seg selv og tar henne som regel med ut eller leker med henne når hun er våken, noe jeg egentlig ikke har tid til, og jeg er redd for at det gjør henne vant til at vi alltid underholder henne. Blir veldig takknemlig om noen har tips, veldig gjerne konkrete forslag til hvordan vi kan håndtere de ulike situasjonene. Til nå har vi prøvd å ignorere når hun bjeffer på oss, og avlede/avbryte når hun bjeffer på andre ting, men jeg er så usikker på om det er veien å gå. Spesielt det med å ignorere, siden bjeffing er selvforsterkende.

Det er forresten snakk om en 13 uker gammel collie :)

Skrevet

De to første punktene gjorde Isak også som valp.

På kurs gjorde vi slik (instruktør som hjalp oss)

- satt med valpen i mellom beina mine, med ryggen mot meg

- hver gang han bjeffet la jeg hånden over øynene hans, satt helt rolig og tok den vekk da han ble rolig (i begynnelsen hold than kun kjeft i et halvt sekund, men etter et par økter ble han roligere og roligere)

- satt rolig helt til han ble rolig, og da reiste jeg meg og vi gjorde noe

Hjemme var det samme taktikk, å vente han ut. Han bjeffet fordi han ville at det skulle skje noe, dermed ble responsen at det ikke skjedde noe. Med en gang han slappet av reise jeg meg og gjorde litt husarbeid, lagde meg mat, gikk på do osv. I begynnelsen hadde jeg bare som krav at han skulle holde kjeft før jeg reiste meg og det skjedde noe, så at han skulle sette seg OG være stille, så kunne jeg forlange at han la seg ned, og til slutt ventet jeg til han ble avslappet/sovnet. Det tok mye tid og tålmodighet, men resultatet er i dag en hund som legger seg ned og venter på stuegulvet når han "maser" om noe.

Skrevet

Tusen takk, det skal prøves ut! Men når du la hånden over øynene hans, begynte han ikke å sprelle og bite? Hvordan løste du i så fall det?

Andre som har innspill? Jeg lurer spesielt på hva jeg skal gjøre når hun bjeffer på leker og slikt. Det er så frustrerende at hun ikke en gang kan leke litt med lekene sine uten at det går over styr. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor hun gjør det, og hva hun vil oppnå med det :icon_confused:

Skrevet

Tusen takk, det skal prøves ut! Men når du la hånden over øynene hans, begynte han ikke å sprelle og bite? Hvordan løste du i så fall det?

 

Andre som har innspill? Jeg lurer spesielt på hva jeg skal gjøre når hun bjeffer på leker og slikt. Det er så frustrerende at hun ikke en gang kan leke litt med lekene sine uten at det går over styr. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor hun gjør det, og hva hun vil oppnå med det :icon_confused:

Jeg gjorde det med en gang det kom lyd. Og holdt rolig til han slutta. I begynnelsen begynte han å bjeffe med en gang igjen, men etter noen kurskvelder ble han roligere :) Jeg la bare hånda forsiktig men bestemt over, og prøvde å holde den der uansett hva han fjorde. Kan hende det hjelper å bare sitte rolig også, og når hun slapper, legger seg ned mellom beina dine, så kan du reise deg og finne på noe. Den metoden overførte vi til rotrening hjemme også, om han var overtrøtt og herja. Tok bare et par minutter med å sette han mellom beina mine på gulvet og han sovnet. Han koblet fort at den situasjonen = ro :) Og overførte det til andre situasjoner at hvis jeg satt rolig med han i kobbel = ro. Trente masse på det, feks da vi var på kurs og ventet på vår tur (jeg hadde ikke bil) og den type setting :)

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk

Skrevet

Ville bare si tusen takk for hjelpen, Frida! Vi var på kurs igjen i kveld, og det går mye bedre nå :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...