Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjelp, valpen har blitt et bjeffemonster! Neida. Joda. Bare litt. Hun har en del lyd i seg, noe vi var forberedt på med tanke på rasen, men vi vil gjerne begrense det i den grad det er mulig. Noe varsling er greit, men ellers ser vi helst at hun holder kjeft :P Noen situasjoner hun bjeffer i:

- på oss eller andre ting når hun kjeder seg og vil at noe skal skje

- på meg og de andre hundene på valpekurs når vi skal sitte rolig og høre på instruktøren

- på meg når jeg gjør klar godbiter

- når hun leker med lekene sine (altså for seg selv, ikke med oss)

Når hun bjeffer på oss, begynner hun gjerne å bite også. Generelt sett har hun veldig lett for å bjeffe og bli dust når hun er våken og vi ikke gjør noe aktivt sammen med henne. Derfor har jeg nærmest gitt opp å la henne underholde seg selv og tar henne som regel med ut eller leker med henne når hun er våken, noe jeg egentlig ikke har tid til, og jeg er redd for at det gjør henne vant til at vi alltid underholder henne. Blir veldig takknemlig om noen har tips, veldig gjerne konkrete forslag til hvordan vi kan håndtere de ulike situasjonene. Til nå har vi prøvd å ignorere når hun bjeffer på oss, og avlede/avbryte når hun bjeffer på andre ting, men jeg er så usikker på om det er veien å gå. Spesielt det med å ignorere, siden bjeffing er selvforsterkende.

Det er forresten snakk om en 13 uker gammel collie :)

Skrevet

De to første punktene gjorde Isak også som valp.

På kurs gjorde vi slik (instruktør som hjalp oss)

- satt med valpen i mellom beina mine, med ryggen mot meg

- hver gang han bjeffet la jeg hånden over øynene hans, satt helt rolig og tok den vekk da han ble rolig (i begynnelsen hold than kun kjeft i et halvt sekund, men etter et par økter ble han roligere og roligere)

- satt rolig helt til han ble rolig, og da reiste jeg meg og vi gjorde noe

Hjemme var det samme taktikk, å vente han ut. Han bjeffet fordi han ville at det skulle skje noe, dermed ble responsen at det ikke skjedde noe. Med en gang han slappet av reise jeg meg og gjorde litt husarbeid, lagde meg mat, gikk på do osv. I begynnelsen hadde jeg bare som krav at han skulle holde kjeft før jeg reiste meg og det skjedde noe, så at han skulle sette seg OG være stille, så kunne jeg forlange at han la seg ned, og til slutt ventet jeg til han ble avslappet/sovnet. Det tok mye tid og tålmodighet, men resultatet er i dag en hund som legger seg ned og venter på stuegulvet når han "maser" om noe.

Skrevet

Tusen takk, det skal prøves ut! Men når du la hånden over øynene hans, begynte han ikke å sprelle og bite? Hvordan løste du i så fall det?

Andre som har innspill? Jeg lurer spesielt på hva jeg skal gjøre når hun bjeffer på leker og slikt. Det er så frustrerende at hun ikke en gang kan leke litt med lekene sine uten at det går over styr. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor hun gjør det, og hva hun vil oppnå med det :icon_confused:

Skrevet

Tusen takk, det skal prøves ut! Men når du la hånden over øynene hans, begynte han ikke å sprelle og bite? Hvordan løste du i så fall det?

 

Andre som har innspill? Jeg lurer spesielt på hva jeg skal gjøre når hun bjeffer på leker og slikt. Det er så frustrerende at hun ikke en gang kan leke litt med lekene sine uten at det går over styr. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor hun gjør det, og hva hun vil oppnå med det :icon_confused:

Jeg gjorde det med en gang det kom lyd. Og holdt rolig til han slutta. I begynnelsen begynte han å bjeffe med en gang igjen, men etter noen kurskvelder ble han roligere :) Jeg la bare hånda forsiktig men bestemt over, og prøvde å holde den der uansett hva han fjorde. Kan hende det hjelper å bare sitte rolig også, og når hun slapper, legger seg ned mellom beina dine, så kan du reise deg og finne på noe. Den metoden overførte vi til rotrening hjemme også, om han var overtrøtt og herja. Tok bare et par minutter med å sette han mellom beina mine på gulvet og han sovnet. Han koblet fort at den situasjonen = ro :) Og overførte det til andre situasjoner at hvis jeg satt rolig med han i kobbel = ro. Trente masse på det, feks da vi var på kurs og ventet på vår tur (jeg hadde ikke bil) og den type setting :)

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk

Skrevet

Ville bare si tusen takk for hjelpen, Frida! Vi var på kurs igjen i kveld, og det går mye bedre nå :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...