Gå til innhold
Hundesonen.no

Inngrep på hund


Zitka
 Share

Recommended Posts

Men jeg har ikke sitert loven. En medisinsk grunn er for meg mer enn nødvendigvis bare en fysisk plage.

Du skrev at "i Norge er det ikke lov". Det er for meg å snakke om hva loven sier da, ja. "En medisinsk grunn" står ikke i loven i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er lett å skjønne hvorfor det gjøres. Man vil jo det beste for hunden sin, og hvis det er en stor risiko for at noe skal gå galt, så setter man tispa (og valpene) først. Samtidig er jo dette noe som bare blir verre jo flere som gjør det, og man mister all kontroll.

Jeg mener å ha lest at bulldogklubben hadde søkt om midler til forskning på dette området, men hadde fått avslag.

De kunne jo starta med å forske på hvor mange som faktisk må ta keisersnitt da, de trenger ikke midler til det, da trenger de is i magen og veterinærer de kan få tak i kjapt.

Du skrev at "i Norge er det ikke lov". Det er for meg å snakke om hva loven sier da, ja. "En medisinsk grunn" står ikke i loven i Norge.

Men nå diskuterer vi strengt tatt ikke kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, trådstarter skriver selv i setning nummer to "Feks slik som kastering.." Da tok jeg det som en del av temaet i tråden, ja.

Okay, i lys av det så vil jeg gjerne slenge på hvorfor det er greit å fjerne enkelte kroppsdeler hos en hund, mens det er uetisk å fjerne andre. Hvorfor rangerer vi reproduksjonsutstyr lavere enn f.eks ører og hale? Hvorfor er det noe verre å planlegge keisersnitt enn å kupere hale eller ører?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På generelt grunnlag mener jeg at det er uetisk å fjerne friske kroppsdeler på både dyr og mennesker. Det gjelder kjønnsorgan, ører, haler og hva det måtte være. Hvis man før drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, ja, så burde man ikke sette valper på henne. Uventede ting som skjer underveis i svangerskapet er én ting, men rutinemessig? Det blir bare feil. Et inngrep er en risiko og en belastning, uansett. Man unngår det hvis man kan, inntil det blir nødvendig for dyrevelferdens skyld.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På generelt grunnlag mener jeg at det er uetisk å fjerne friske kroppsdeler på både dyr og mennesker. Det gjelder kjønnsorgan, ører, haler og hva det måtte være. Hvis man før drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, ja, så burde man ikke sette valper på henne. Uventede ting som skjer underveis i svangerskapet er én ting, men rutinemessig? Det blir bare feil. Et inngrep er en risiko og en belastning, uansett. Man unngår det hvis man kan, inntil det blir nødvendig for dyrevelferdens skyld.

Der sa du det veldig greit; hvis man FØR drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, så bør man ikke sette valper på henne.

Så enkelt, faktisk. Og bestiller man keisersnitt før tispa er i fødsel, og før termin, ja så visste man risikoen før paring og...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om oppdrettere på min rase i utlandet som rutinemessig benytter seg av keisersnitt. Deres begrunnelse er at de er redd for at de ikke skal klare jobben hvis noe går galt under fødselen, så de føler seg tryggere med et snitt - også fordi de har store avstander til veterinær, så en kan ikke komme seg noe sted på kort tid og kort varsel hvis det blir krise - og veterinær kan være ute på jobb langt unna kontoret. En annen begrunnelse er at med jobb og barn og andre hunder, er det praktisk at valpekullet kommer til verden på et tidspunkt de har tid (mens barna er på skolen, for eksempel, eller en dag de kan avspasere fra jobben, eller hva de nå måtte gjøre).

Jeg forstår det å være redd, jeg er heller ikke høy i hatten når ting ikke følger boka, men jeg støtter likevel ikke løsningen. Det er en unødvendig vanskelig start for tispa å måtte våkne til et valpekull, i verste fall uten å ha hormonelt fått i gang morsinstinkt og melkeproduksjon, samtidig som hun er sår, forvirret, øm og nyoperert. En får mer erfaring for hvert kull, og en kan ha støttehjelp rundt seg som er til god hjelp til tross for manglende veterinærutdannelse.

Og i forhold til tidsklemma - så sier jeg som Tim Gunn: "Make it work." Det er en del av dealen når du velger å parre tispa di, sorry mate.

For meg er dette et veldig fremmed scenario, mens de blunker ikke når jeg snakker med dem om det. Det er kulturforskjell. Dermed kanskje ikke relevant for denne tråden, men det gir likevel noen svar - jeg kan se for meg at det er nordmenn som kan tenke i de samme banene, selv om det ikke er en like etablert og akseptert mentalitet jevnt over her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at det både kan være bekvemt og redselen for "hva hvis?" den fikk jeg virkelig føle på denne gangen. Tispa måtte jo ha keisersnitt forrige gang fordi en diger valp satt bom fast. Denne gangen varte og rakk oppblokkinga i det uendelige og fødselen var en langdryg prosess. Jeg tror aldri jeg har vært så glad for at alle endelig var ute og alt gikk bra, dog mye tregere enn hva boka beskriver :P
Jeg er også glad for at dette er denne tispas siste kull, selv om alt gikk bra. For dette var stressende greier! Jeg hadde garantert ikke stresset like mye om hun ikke hadde hatt et snitt for hun selv fortalte meg med sin form og sin progresjon at alt var greit og fint, det bare tok litt ekstra lang tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kunne jo starta med å forske på hvor mange som faktisk må ta keisersnitt da, de trenger ikke midler til det, da trenger de is i magen og veterinærer de kan få tak i kjapt.

Helt enig, men det er kanskje lettere sagt en gjort, nettopp på grunn av det Krutsi sier. Så lenge veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt på forhånd, så kommer folk til å gjøre det. Noen fordi de bor langt unna veterinær, noen for å spare penger med å ta det på dagtid, og noen fordi det er skummelt å la tispa prøve, og noen fordi det er sånn de alltid har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, men det er kanskje lettere sagt en gjort, nettopp på grunn av det Krutsi sier. Så lenge veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt på forhånd, så kommer folk til å gjøre det. Noen fordi de bor langt unna veterinær, noen for å spare penger med å ta det på dagtid, og noen fordi det er skummelt å la tispa prøve, og noen fordi det er sånn de alltid har gjort det.

Selvfølgelig vil veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt, de tjener jo noen tusen kroner på det, og når det ikke er hastekeisersnitt, så skjer det jo innenfor kontortid, og sannsynligvis med kvalifisert hjelp.

Men hvis bulldogg-folket var seriøst interessert i fødselsproblemer hos bulldogg, så hadde de starta forskninga sjøl ved å i det minste la tispene prøve å føde før de tok keisersnitt. Når de velger å ta planlagte keisersnitt i stedet, så er de nok ikke så innmari interessert i reproduksjonsproblemer allikevell, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig vil veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt, de tjener jo noen tusen kroner på det, og når det ikke er hastekeisersnitt, så skjer det jo innenfor kontortid, og sannsynligvis med kvalifisert hjelp.

Men hvis bulldogg-folket var seriøst interessert i fødselsproblemer hos bulldogg, så hadde de starta forskninga sjøl ved å i det minste la tispene prøve å føde før de tok keisersnitt. Når de velger å ta planlagte keisersnitt i stedet, så er de nok ikke så innmari interessert i reproduksjonsproblemer allikevell, tenker jeg.

Nå er det dessverre sånn innenfor alle raser at "folket" ikke er enige om alt. Det er sikkert mange puddelfolk som helsesjekker mer enn kravene til klubben? Men uten krav, så vil det alltid være en stor del som ikke gjør det. Dette med keisersnitt vil være enda vanskeligere for en klubb å styre uten å gå inn med harde krav, forbud og regler. Rett og slett fordi at i motsetning til helsetesting, så gambler man med livet til tispen og valpene hun bærer, akkurat som du sa.

Personlig så synes jeg de burde innført en regel om at en tispe ble tatt ut av avl etter første keisersnitt, og jeg tror nok det ville ha hjulpet på problematikken. De som ønsket mer enn ett kull på tispene ville bli tvunget til å ha is i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Godt poeng:) Blir litt det samme som med katter egentlig... Man oppfordres til å sterilisere og kastrere katter, det er ok, men for hunder må det være en grunn.... Jeg synes det er litt rart at man velger å sette valper på tisper hvor man vet at det kan koste de livet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...