Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som ikke får eggløsning/ikke tar seg


Angilja
 Share

Recommended Posts

Jeg skulle gjerne hatt litt erfaring fra andre, selv om jeg forstår at ingen har fasiten på disse tispene og parring… Oppsummert: Tilla blir 5 år i desember, og jeg skulle så veldig gjerne hatt et kull etter henne. Hun skulle parres på neste løpetid, den skulle komme i oktober omtrent. Tispe som hun er måtte hun selvsagt endre på det, og løpetiden startet for 18 dager siden. Hun kom vel på at det var en god ide å melde seg på løpetiden til noen av de andre tispene som startet noen dager før henne.

Progesteronprøve ble tatt på dag 6., 9., 12. og 17. Alle viste nivå under 1. Altså ingen eggløsning i sikte. Vurderer å ta en ny bloprøve på torsdag, da er vi på dag 20 og jeg har i grunnen mistet håpet for denne løpetiden nå, men tester uansett for sikkerhets skyld. Hun var på hannhundbesøk dag 16. og 17. (før vi fikk blodprøvesvar for dag 17.), bare for å forsøke. Oppførselen hennes til hannene våre her hjemme sa meg at det var lite nytte i å prøve, men man lever i håpet, hehe… Hannen var noe interessert, var oppå ryggen hennes et par ganger, men ikke noe parring. Hun legger (om enn noe svakt) på halen til han, og ser forhåpningsfullt på han. De leker og herjer litt, før de legger seg for å sove. Ingenting mer skjer. Hannen er erfaren. Hun legger på halen til meg også for så vidt…. Sinna som en veps på hannene her hjemme, mens de gjerne vil ha henne (sukk…).

Tilla har (fram til nå..) hatt løpetid hver 11.-13 mnd. Hun ble forsøkt parret for 2 år siden, men hannen var ikke videre interessert. Den gangen tok vi ikke progesterontest., hun stå tilsynelatende fra dag 12. Jeg har skyldt på hannen for at det ikke ble noe den gangen. Han har vært litt nøye på hvilke damer han vil parre og er en gammel herremann, 12 år den gangen. Den gangen fikk vi ei parring med heng, dog noe halvhjertet. Hun sto for han i 4-5 dager før vi reiste hjem igjen, halen til side og alt så normalt ut fra hennes side. På forrige løpetid var jeg gravid selv, hun ble dermed ikke forsøkt parret da, angrer på det nå, men det ble nå slik.

Finnes det noen måte å finne ut om hun ikke KAN ta seg annet en prøving og feiling? Har dere noen erfaring med tisper som ikke får eggløsning?? Kjenner jeg får litt panikk med tanke på at hun blir 5 år nå, hva om hun velger å vente til oktober neste år med å løpe igjen, tenk om det ER noe galt med henne som gjør at hun ikke tar seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre blitt "ekspert" på infertile tisper.

Hos meg går det bra med første kull når jeg parer de rett etter fylte to år (liten rase - tidlig modne). Normal paring og gode, store kull.

Men når jeg forsøker et kull nr 2 ved 3 - 4 års alder, blir det problemer allerede under paring. Svak brunst, halvhjertet forsøk på paring (omtrent slik du beskriver) og ingen valper etter inseminering. Det har gått på omtrent samme måten nå med hele 4 tisper, så jeg er ganske fortvilet. Ved noen anledninger har jeg fått full oppfølging av veterinær med tester osv. Ved en anledning ble insemineringen foretatt av en av ekspertene på veterinærhøgskolen. Nå sist av en meget rutinert svensk veterinær. Mine tisper har stort sett normale progesteronverdier, men selv om de da er inseminert på optimalt tidspunkt i forhold til progesteronverdiene, er de altså tomme.

3 av de 4 tispene mine er i slekt på morssiden (mor/datter + mormor/datterdatter, der mor og mormor er samme hund), men med utavl på farssiden. Rasen har forøvrig sjelden problemer med forplantningen.

Jeg leiter selv etter årsakene til at mine tisper er infertile og har "forsket" en del for å finne årsaker. Det alle trekker opp som den mest sannsynlige årsaken er genetiske forhold, deriblant også innavlsproblematikk. Det som tilsier at det ikke handler om genetikk i mitt tilfelle, er at de får sitt første kull etter normal paring og drektighet. Store kull for rasen har det også vært.

"Forklaringsmodell" nr 2 er interne forhold i flokken. I en ulveflokk er det bare alfa-tispa som parer. Tispene med lavere rang utvikler ikke full løpetid. Jeg har lurt på om dette er årsaken hos meg og har derfor omplassert 2 tisper, men forholdene har ikke endret seg selv etter lang tid.

Selv leiter jeg nå etter eksterne årsaker i form av "forurensninger". Hovedmistenkt nr 1 er bruk av sprøytemidler i området rundt der jeg bor. Langs alle turmuligheter jeg har fra mitt hus, brukes det hyppig sprøytemidler, enten direkte på veikantene eller på nærliggende jorder. Det har kommet noen alarmerende forskningsrapporter om at f eks ugrassmiddelet RoundUp kan gi infertilitet ved lang tids påvirkning av kjemikaliene. Men våre myndigheter støtter seg dessverre fortsatt til produsentens egne forsikringer om at dette er helt ufarlig. Jeg har også litt for høye radon-verdier der jeg bor, men det man er redd for med radon er lungekreft (hos mennesker)- ikke infertilitet.

Jeg jobber for å finne et laboratorium som kan sjekke vevsprøver fra mine hunder for å se om de har forekomster av stoffer som ikke skal være der. Pr nå ser dette litt umulig ut, men jeg har ikke gitt opp helt. jeg jobber også for å få de som sprøyter til å varsle slik Mattilsynet sier at de skal dersom det sprøytes på områder som er allment tilgjengelig. Jeg har også en ny tispe på gang fra helt nye linjer. Hvis historien gjentar seg der, synes jeg at jeg har svært godt hold for å si at det her må være noen eksterne årsaker.

Så til spørsmålet ditt: Veterinærhøgskolen har eksperter på fertilitet hos hund og kan foreta en fertilitetsutredning. Men jeg tror du er litt seint ute i forhold til løpetia nå. Og det innebærer jo at du har en rimelig avstand til høgskolen og er villig til å investere litt tid og penger. Mulig at det kan forenkles noe ved at din lokale veterinær står for en del av prøvetakningen, men det kan du jo diskutere med dem. Hvis du har avlsforsikring på hunden, kan det hende at forsikringen kan dekke noe av fertilitetsutredningen.

Ellers ville jeg tatt en prat med oppdretteren av din tispe og forhørt meg litt om fertiliteten i linjene. Hvis det er andre hunder i de linjene som har samme problem, kan du jo anta at svaret på problemet ligger i det genetiske.

Skulle du begynne å tenke i de samme baner som jeg gjør ang ekstern forurensning, er jeg interessert i å holde kontakten med deg og å vite mer om forholdene hos deg. Kanskje står vi sterkere sammen......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Angilja Jeg har en gang hatt en løpetid uten eggløsning (er jeg rimlig sikker på). Jeg skulle ikke pare tispa og tok ingen tester, men hannhunden her ble aldri interessert i å pare henne, og hun var heller ikke selv særlig interesert i andre hanner. Hun virket som hun hadde løpetid, men så manglet toppen med eggløsning. Hun fikk en ny løpetid etter kort tid i forhold til normalen, denne var forløp som normalt. Det kan ha vært en så kalt "split-heat", men med litt lengre intervall mellom del 1 og del 2 enn det som er typisk i slike split heats.
Ellers har jeg også hørt om en del andre som har fått to løpetider relativt kort i mellom på min rase, hvor tispa først er fertil på den andre løpetiden (noe som stemmer med split heat scenarioet).

@Antonius bare av nysgjerrighet, hvor i landet bor du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har dessverre blitt "ekspert" på infertile tisper.

Hos meg går det bra med første kull når jeg parer de rett etter fylte to år (liten rase - tidlig modne). Normal paring og gode, store kull.

Men når jeg forsøker et kull nr 2 ved 3 - 4 års alder, blir det problemer allerede under paring. Svak brunst, halvhjertet forsøk på paring (omtrent slik du beskriver) og ingen valper etter inseminering. Det har gått på omtrent samme måten nå med hele 4 tisper, så jeg er ganske fortvilet. Ved noen anledninger har jeg fått full oppfølging av veterinær med tester osv. Ved en anledning ble insemineringen foretatt av en av ekspertene på veterinærhøgskolen. Nå sist av en meget rutinert svensk veterinær. Mine tisper har stort sett normale progesteronverdier, men selv om de da er inseminert på optimalt tidspunkt i forhold til progesteronverdiene, er de altså tomme.

3 av de 4 tispene mine er i slekt på morssiden (mor/datter + mormor/datterdatter, der mor og mormor er samme hund), men med utavl på farssiden. Rasen har forøvrig sjelden problemer med forplantningen.

Jeg leiter selv etter årsakene til at mine tisper er infertile og har "forsket" en del for å finne årsaker. Det alle trekker opp som den mest sannsynlige årsaken er genetiske forhold, deriblant også innavlsproblematikk. Det som tilsier at det ikke handler om genetikk i mitt tilfelle, er at de får sitt første kull etter normal paring og drektighet. Store kull for rasen har det også vært.

"Forklaringsmodell" nr 2 er interne forhold i flokken. I en ulveflokk er det bare alfa-tispa som parer. Tispene med lavere rang utvikler ikke full løpetid. Jeg har lurt på om dette er årsaken hos meg og har derfor omplassert 2 tisper, men forholdene har ikke endret seg selv etter lang tid.

Selv leiter jeg nå etter eksterne årsaker i form av "forurensninger". Hovedmistenkt nr 1 er bruk av sprøytemidler i området rundt der jeg bor. Langs alle turmuligheter jeg har fra mitt hus, brukes det hyppig sprøytemidler, enten direkte på veikantene eller på nærliggende jorder. Det har kommet noen alarmerende forskningsrapporter om at f eks ugrassmiddelet RoundUp kan gi infertilitet ved lang tids påvirkning av kjemikaliene. Men våre myndigheter støtter seg dessverre fortsatt til produsentens egne forsikringer om at dette er helt ufarlig. Jeg har også litt for høye radon-verdier der jeg bor, men det man er redd for med radon er lungekreft (hos mennesker)- ikke infertilitet.

Jeg jobber for å finne et laboratorium som kan sjekke vevsprøver fra mine hunder for å se om de har forekomster av stoffer som ikke skal være der. Pr nå ser dette litt umulig ut, men jeg har ikke gitt opp helt. jeg jobber også for å få de som sprøyter til å varsle slik Mattilsynet sier at de skal dersom det sprøytes på områder som er allment tilgjengelig. Jeg har også en ny tispe på gang fra helt nye linjer. Hvis historien gjentar seg der, synes jeg at jeg har svært godt hold for å si at det her må være noen eksterne årsaker.

Så til spørsmålet ditt: Veterinærhøgskolen har eksperter på fertilitet hos hund og kan foreta en fertilitetsutredning. Men jeg tror du er litt seint ute i forhold til løpetia nå. Og det innebærer jo at du har en rimelig avstand til høgskolen og er villig til å investere litt tid og penger. Mulig at det kan forenkles noe ved at din lokale veterinær står for en del av prøvetakningen, men det kan du jo diskutere med dem. Hvis du har avlsforsikring på hunden, kan det hende at forsikringen kan dekke noe av fertilitetsutredningen.

Ellers ville jeg tatt en prat med oppdretteren av din tispe og forhørt meg litt om fertiliteten i linjene. Hvis det er andre hunder i de linjene som har samme problem, kan du jo anta at svaret på problemet ligger i det genetiske.

Skulle du begynne å tenke i de samme baner som jeg gjør ang ekstern forurensning, er jeg interessert i å holde kontakten med deg og å vite mer om forholdene hos deg. Kanskje står vi sterkere sammen...

Om tispen har normale verdier og pares/insemineres på optimalt tidspunkt så ville jeg kanskje gjettet på at det kanskje dreide seg om herpesvirus jeg. Er tispene dine testet for det, og sprøyter du mot det før du parer?

Tisper kan være bærer av herpesvirus uten selv å ha utbrudd (før de blir drektig), det fører ofte til at tispa ikke tar seg eventuelt absorberer valpene. Sprøyting en uke før paring er effektivt.

Herpesvirus påvises ved blodprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om tispen har normale verdier og pares/insemineres på optimalt tidspunkt så ville jeg kanskje gjettet på at det kanskje dreide seg om herpesvirus jeg. Er tispene dine testet for det, og sprøyter du mot det før du parer?

Tisper kan være bærer av herpesvirus uten selv å ha utbrudd (før de blir drektig), det fører ofte til at tispa ikke tar seg eventuelt absorberer valpene. Sprøyting en uke før paring er effektivt.

Herpesvirus påvises ved blodprøve.

Vet du om noen dette IKKE har hjulpet på?

Er nysgjerrig siden jeg har solgt ei som ikke tar seg selv med progesterontester og herpesvaksine. Noe som er litt mystisk da det overhodet ikke er noen fertilitetsproblemer på linjene. Jeg har selv hatt 3 kull på moren, tatt seg med 1 paring for hvert kull. Søstera har hatt et kull uten problemer. Mormor og mormorsmor har hatt flere kull uten problemer av noe slag. Farmor har jeg ikke like god oversikt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vet du om noen dette IKKE har hjulpet på?

Er nysgjerrig siden jeg har solgt ei som ikke tar seg selv med progesterontester og herpesvaksine. Noe som er litt mystisk da det overhodet ikke er noen fertilitetsproblemer på linjene. Jeg har selv hatt 3 kull på moren, tatt seg med 1 paring for hvert kull. Søstera har hatt et kull uten problemer. Mormor og mormorsmor har hatt flere kull uten problemer av noe slag. Farmor har jeg ikke like god oversikt over.

Teste hannhunden?

Nei, eller - jo - jeg har hørt om et par tisper som ikke har tatt seg tross sprøyting, men de hadde odde løpetider, sånn ikke ordentlig løpetid liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre blitt "ekspert" på infertile tisper.

Hos meg går det bra med første kull når jeg parer de rett etter fylte to år (liten rase - tidlig modne). Normal paring og gode, store kull.

Men når jeg forsøker et kull nr 2 ved 3 - 4 års alder, blir det problemer allerede under paring. Svak brunst, halvhjertet forsøk på paring (omtrent slik du beskriver) og ingen valper etter inseminering. Det har gått på omtrent samme måten nå med hele 4 tisper, så jeg er ganske fortvilet. Ved noen anledninger har jeg fått full oppfølging av veterinær med tester osv. Ved en anledning ble insemineringen foretatt av en av ekspertene på veterinærhøgskolen. Nå sist av en meget rutinert svensk veterinær. Mine tisper har stort sett normale progesteronverdier, men selv om de da er inseminert på optimalt tidspunkt i forhold til progesteronverdiene, er de altså tomme.

3 av de 4 tispene mine er i slekt på morssiden (mor/datter + mormor/datterdatter, der mor og mormor er samme hund), men med utavl på farssiden. Rasen har forøvrig sjelden problemer med forplantningen.

Jeg leiter selv etter årsakene til at mine tisper er infertile og har "forsket" en del for å finne årsaker. Det alle trekker opp som den mest sannsynlige årsaken er genetiske forhold, deriblant også innavlsproblematikk. Det som tilsier at det ikke handler om genetikk i mitt tilfelle, er at de får sitt første kull etter normal paring og drektighet. Store kull for rasen har det også vært.

"Forklaringsmodell" nr 2 er interne forhold i flokken. I en ulveflokk er det bare alfa-tispa som parer. Tispene med lavere rang utvikler ikke full løpetid. Jeg har lurt på om dette er årsaken hos meg og har derfor omplassert 2 tisper, men forholdene har ikke endret seg selv etter lang tid.

Selv leiter jeg nå etter eksterne årsaker i form av "forurensninger". Hovedmistenkt nr 1 er bruk av sprøytemidler i området rundt der jeg bor. Langs alle turmuligheter jeg har fra mitt hus, brukes det hyppig sprøytemidler, enten direkte på veikantene eller på nærliggende jorder. Det har kommet noen alarmerende forskningsrapporter om at f eks ugrassmiddelet RoundUp kan gi infertilitet ved lang tids påvirkning av kjemikaliene. Men våre myndigheter støtter seg dessverre fortsatt til produsentens egne forsikringer om at dette er helt ufarlig. Jeg har også litt for høye radon-verdier der jeg bor, men det man er redd for med radon er lungekreft (hos mennesker)- ikke infertilitet.

Jeg jobber for å finne et laboratorium som kan sjekke vevsprøver fra mine hunder for å se om de har forekomster av stoffer som ikke skal være der. Pr nå ser dette litt umulig ut, men jeg har ikke gitt opp helt. jeg jobber også for å få de som sprøyter til å varsle slik Mattilsynet sier at de skal dersom det sprøytes på områder som er allment tilgjengelig. Jeg har også en ny tispe på gang fra helt nye linjer. Hvis historien gjentar seg der, synes jeg at jeg har svært godt hold for å si at det her må være noen eksterne årsaker.

Så til spørsmålet ditt: Veterinærhøgskolen har eksperter på fertilitet hos hund og kan foreta en fertilitetsutredning. Men jeg tror du er litt seint ute i forhold til løpetia nå. Og det innebærer jo at du har en rimelig avstand til høgskolen og er villig til å investere litt tid og penger. Mulig at det kan forenkles noe ved at din lokale veterinær står for en del av prøvetakningen, men det kan du jo diskutere med dem. Hvis du har avlsforsikring på hunden, kan det hende at forsikringen kan dekke noe av fertilitetsutredningen.

Ellers ville jeg tatt en prat med oppdretteren av din tispe og forhørt meg litt om fertiliteten i linjene. Hvis det er andre hunder i de linjene som har samme problem, kan du jo anta at svaret på problemet ligger i det genetiske.

Skulle du begynne å tenke i de samme baner som jeg gjør ang ekstern forurensning, er jeg interessert i å holde kontakten med deg og å vite mer om forholdene hos deg. Kanskje står vi sterkere sammen...

Takk for dine erfaringer og tanker!

Jeg er selv oppdrettter på Tilla, og eier både hennes mor, far og 1 helsøster og to yngre halvsøstre. Hennes mor har hatt to store kull, og er absolutt ikke vanskelig å parre, høh, en riktig så løsaktig liten tøs faktisk... Søstera tok seg og fikk et over snittet kull på ei parring, første forsøk. Ingen kjente problemer på mor/far siden så langt bak som jeg er kjent med.

Løsemiddler har jeg ikke tenkt på, vi bor på gård så det er jo en viss mulighet for at hun kan ha kommet i kontakt med roundup, dog er jeg ganske sikker på at det ikke er brukt mer enn en gang de siste, tja, 7-8-9 årene, så det er ikke snakk om jevnlig kontakt. Ikke er det brukt i grøfter der vi ferdes til vanlig heller. Naboene mener jeg ikke har sprayet annet en akkurat i år, den ekra har ingen av oss vært i direkte kotankt med, og den ligger ikke rett ved veien. Relativt kort luftlinje, men..

For Tillas del har jeg mest trua på det med interne forrhold i flokken av dine alternativer.Det var en yngre tispe som startet løpetid-racet, og flere yngre samt Tillas mor hengte seg på. Tilla og den yngste tispa startet sist. 5 av 7 har (hadde..) løpetid nå. Hannhundene har vært merksnodig rolige denne løpetiden, og har i grunnen vært mest interessert i hun som dro i gang løpetiden, samt eldste tispa i flokken.

Jeg tror ikke det er realistisk å reise til Oslo for utredning, vi har baby og mange andre dyr her også, det er vanskelig nok å komme seg fra for å reise til hannhund.

@Angilja Jeg har en gang hatt en løpetid uten eggløsning (er jeg rimlig sikker på). Jeg skulle ikke pare tispa og tok ingen tester, men hannhunden her ble aldri interessert i å pare henne, og hun var heller ikke selv særlig interesert i andre hanner. Hun virket som hun hadde løpetid, men så manglet toppen med eggløsning. Hun fikk en ny løpetid etter kort tid i forhold til normalen, denne var forløp som normalt. Det kan ha vært en så kalt "split-heat", men med litt lengre intervall mellom del 1 og del 2 enn det som er typisk i slike split heats.

Ellers har jeg også hørt om en del andre som har fått to løpetider relativt kort i mellom på min rase, hvor tispa først er fertil på den andre løpetiden (noe som stemmer med split heat scenarioet).

Ok, interessant! Hvor lenge varte denne falske løpetiden? Da blir det veldig interessant å se om hun løper igjen på den tiden hun normalt skulle løpt! Det rare er at mine eldre hanner er veldig interessert i henne, og har vært det noen dager nå, hun er pissed på de.... De møtes selvsagt bare gjennom gjerdet. Hannen jeg prøvde å parre med synes det var kult med en ny venn, og hun har ikke sur på han.

Om tispen har normale verdier og pares/insemineres på optimalt tidspunkt så ville jeg kanskje gjettet på at det kanskje dreide seg om herpesvirus jeg. Er tispene dine testet for det, og sprøyter du mot det før du parer?

Tisper kan være bærer av herpesvirus uten selv å ha utbrudd (før de blir drektig), det fører ofte til at tispa ikke tar seg eventuelt absorberer valpene. Sprøyting en uke før paring er effektivt.

Herpesvirus påvises ved blodprøve.

Forrige gang Tilla ble parret (forsøkt parret.. det ble jo bare med ei halvhjerta parring) fikk hun herpesvaksine før parring. Denne gangen brukte vi annen veterinær, de praktiserer herpesvaksine ei uke etter parring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om tispen har normale verdier og pares/insemineres på optimalt tidspunkt så ville jeg kanskje gjettet på at det kanskje dreide seg om herpesvirus jeg. Er tispene dine testet for det, og sprøyter du mot det før du parer?

Tisper kan være bærer av herpesvirus uten selv å ha utbrudd (før de blir drektig), det fører ofte til at tispa ikke tar seg eventuelt absorberer valpene. Sprøyting en uke før paring er effektivt.

Herpesvirus påvises ved blodprøve.

Ved det siste forsøket nå fikk tispa herpesvaksine tidligere i løpetia. På de tidligere forsøkene har ikke herpesvaksine blitt gitt.

Den siste tispa fikk sitt første kull da hun var litt over 2 år. Da brukte jeg min egen hannhund og paringen skjedde i egen hage. Hun var svært så villig. Tispa er nå drøyt 4 år. Denne gangen reiste jeg nesten til Stockholm. Hannhunden har flere kull bak seg og de gikk godt over ens. Men selve paringsforsøket er halvhjertet og de går fort lei den slags aktivitet.

På en tidligere tispe der jeg også skulle bruke egen hannhund, gikk hannhund og tispe og la seg rygg mot rygg i senga for å sove på det tidspunktet de egentlig skulle pare i henhold til progesteronprøvene.

Det har vært flere forskjellige hannhunder inne i bildet og når det ender med inseminering, blir sæden testet der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaha. Vi skriver dag 21 i denne merkelige løpeitden. I går tok jeg inn en yngre hannhund på stua sammen med tispene på kvelden bare for å se hvordan det lå an, om det gikk mot slutten på løpetidene. Sindig og grei kar denne unghunden. Det som da skjer er at den godeste Tilla blir kåt som ei tispe (eh..) og forfølger unghunden med halen godt plantet til siden. Stakkar hannhund som lå pent i sofaen ved siden av meg som han hadde fått beskjed om, og forførersken hopper da opp i sofaen for å forsøke å få sitt.... Javel, sms'er til hannhundeier om at vi kommer igjen, og vi fikk parring i dag tidlig. Tilla er fremdeles sinna som en veps på våre to eldste hannhunder, men den yngste og den utvalgte partneren var altså greie. Mine hannhunder er interessert i henne, men spiser maten sin oppbløtt (ikke normalt, tørrfor må være tørt under høyløp, da går det ned). Da blir det interessant og spennende å se om det blir noe av dagens date!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingrene for at det ble klaff!

Jeg har ei her som nå har sitt 3. kull. Står alltid ganske seint i løpetiden, arg som bare det på eldste hannen her i huset. Alltid vært villig med utvalgte partnere bare jeg treffer på dagen. Noe jeg har gjort alle 3 gangene hun har vært paret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Store variasjoner i "normalt" tidspunkt... Har hatt tisper paret på alt fra dag 5 i løpetid, til dag 24.... (med store kull som res.) Da har, som vanlig, bikkjene fått avgjøre tidspunkt. Og ikke blodprøver.... Det er bikkjedyra som vet best ;)

Joda, det er jeg klar over :) Skulle jeg hørt på hannhundene her hjemme hadde det ikke blitt noe parring i denne omgang. De var mer interessert i henne før prog.begynte å stige, derfor gav jeg i grunnen opp hele parringa helt til hun da begynte å legge seg etter yngstemann i flokken. Hun sto for hannhund vesentlig tidligere ved tidligere løpetider. Uten blopdørver hadde det blitt 180 mil bomtur, så her blir det nok tatt blodprøver senere også om det planlegges langtur. Kaoset førte til at det ikke ble hannen 180 mil unna, men det er nå en annen sak :P Alt hadde vært så mye lettere om en hadde hatt hannhunden selv, hehe :)

At det er store variasjoner er det ingen tvil om, har ei tispe som som har blitt tjuvparra to ganger (flaut....), en gang på dag 5, en på dag 25 (og siden da har tisper og hanner vært adskilt ved første tegn til blod og 4 uker fram i tid...).Mor til frøkna omtalt ovenfor dette... Hun fikk sprøyte begge ganger da det, takk gud, ble oppdaget, så vi vet jo ikke om hun hadde blitt drektig. Muig jeg har litt parringskåte linjer :P

Krysser fingrene for at det ble klaff!

Jeg har ei her som nå har sitt 3. kull. Står alltid ganske seint i løpetiden, arg som bare det på eldste hannen her i huset. Alltid vært villig med utvalgte partnere bare jeg treffer på dagen. Noe jeg har gjort alle 3 gangene hun har vært paret.

Takk!

Ikke bare lett å bruke egne hanner som indikator på rett tidspunkt når de oppfører seg slik! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
×
×
  • Opprett ny...