Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skulle gjerne hatt litt erfaring fra andre, selv om jeg forstår at ingen har fasiten på disse tispene og parring… Oppsummert: Tilla blir 5 år i desember, og jeg skulle så veldig gjerne hatt et kull etter henne. Hun skulle parres på neste løpetid, den skulle komme i oktober omtrent. Tispe som hun er måtte hun selvsagt endre på det, og løpetiden startet for 18 dager siden. Hun kom vel på at det var en god ide å melde seg på løpetiden til noen av de andre tispene som startet noen dager før henne.

Progesteronprøve ble tatt på dag 6., 9., 12. og 17. Alle viste nivå under 1. Altså ingen eggløsning i sikte. Vurderer å ta en ny bloprøve på torsdag, da er vi på dag 20 og jeg har i grunnen mistet håpet for denne løpetiden nå, men tester uansett for sikkerhets skyld. Hun var på hannhundbesøk dag 16. og 17. (før vi fikk blodprøvesvar for dag 17.), bare for å forsøke. Oppførselen hennes til hannene våre her hjemme sa meg at det var lite nytte i å prøve, men man lever i håpet, hehe… Hannen var noe interessert, var oppå ryggen hennes et par ganger, men ikke noe parring. Hun legger (om enn noe svakt) på halen til han, og ser forhåpningsfullt på han. De leker og herjer litt, før de legger seg for å sove. Ingenting mer skjer. Hannen er erfaren. Hun legger på halen til meg også for så vidt…. Sinna som en veps på hannene her hjemme, mens de gjerne vil ha henne (sukk…).

Tilla har (fram til nå..) hatt løpetid hver 11.-13 mnd. Hun ble forsøkt parret for 2 år siden, men hannen var ikke videre interessert. Den gangen tok vi ikke progesterontest., hun stå tilsynelatende fra dag 12. Jeg har skyldt på hannen for at det ikke ble noe den gangen. Han har vært litt nøye på hvilke damer han vil parre og er en gammel herremann, 12 år den gangen. Den gangen fikk vi ei parring med heng, dog noe halvhjertet. Hun sto for han i 4-5 dager før vi reiste hjem igjen, halen til side og alt så normalt ut fra hennes side. På forrige løpetid var jeg gravid selv, hun ble dermed ikke forsøkt parret da, angrer på det nå, men det ble nå slik.

Finnes det noen måte å finne ut om hun ikke KAN ta seg annet en prøving og feiling? Har dere noen erfaring med tisper som ikke får eggløsning?? Kjenner jeg får litt panikk med tanke på at hun blir 5 år nå, hva om hun velger å vente til oktober neste år med å løpe igjen, tenk om det ER noe galt med henne som gjør at hun ikke tar seg?

Skrevet

Jeg har dessverre blitt "ekspert" på infertile tisper.

Hos meg går det bra med første kull når jeg parer de rett etter fylte to år (liten rase - tidlig modne). Normal paring og gode, store kull.

Men når jeg forsøker et kull nr 2 ved 3 - 4 års alder, blir det problemer allerede under paring. Svak brunst, halvhjertet forsøk på paring (omtrent slik du beskriver) og ingen valper etter inseminering. Det har gått på omtrent samme måten nå med hele 4 tisper, så jeg er ganske fortvilet. Ved noen anledninger har jeg fått full oppfølging av veterinær med tester osv. Ved en anledning ble insemineringen foretatt av en av ekspertene på veterinærhøgskolen. Nå sist av en meget rutinert svensk veterinær. Mine tisper har stort sett normale progesteronverdier, men selv om de da er inseminert på optimalt tidspunkt i forhold til progesteronverdiene, er de altså tomme.

3 av de 4 tispene mine er i slekt på morssiden (mor/datter + mormor/datterdatter, der mor og mormor er samme hund), men med utavl på farssiden. Rasen har forøvrig sjelden problemer med forplantningen.

Jeg leiter selv etter årsakene til at mine tisper er infertile og har "forsket" en del for å finne årsaker. Det alle trekker opp som den mest sannsynlige årsaken er genetiske forhold, deriblant også innavlsproblematikk. Det som tilsier at det ikke handler om genetikk i mitt tilfelle, er at de får sitt første kull etter normal paring og drektighet. Store kull for rasen har det også vært.

"Forklaringsmodell" nr 2 er interne forhold i flokken. I en ulveflokk er det bare alfa-tispa som parer. Tispene med lavere rang utvikler ikke full løpetid. Jeg har lurt på om dette er årsaken hos meg og har derfor omplassert 2 tisper, men forholdene har ikke endret seg selv etter lang tid.

Selv leiter jeg nå etter eksterne årsaker i form av "forurensninger". Hovedmistenkt nr 1 er bruk av sprøytemidler i området rundt der jeg bor. Langs alle turmuligheter jeg har fra mitt hus, brukes det hyppig sprøytemidler, enten direkte på veikantene eller på nærliggende jorder. Det har kommet noen alarmerende forskningsrapporter om at f eks ugrassmiddelet RoundUp kan gi infertilitet ved lang tids påvirkning av kjemikaliene. Men våre myndigheter støtter seg dessverre fortsatt til produsentens egne forsikringer om at dette er helt ufarlig. Jeg har også litt for høye radon-verdier der jeg bor, men det man er redd for med radon er lungekreft (hos mennesker)- ikke infertilitet.

Jeg jobber for å finne et laboratorium som kan sjekke vevsprøver fra mine hunder for å se om de har forekomster av stoffer som ikke skal være der. Pr nå ser dette litt umulig ut, men jeg har ikke gitt opp helt. jeg jobber også for å få de som sprøyter til å varsle slik Mattilsynet sier at de skal dersom det sprøytes på områder som er allment tilgjengelig. Jeg har også en ny tispe på gang fra helt nye linjer. Hvis historien gjentar seg der, synes jeg at jeg har svært godt hold for å si at det her må være noen eksterne årsaker.

Så til spørsmålet ditt: Veterinærhøgskolen har eksperter på fertilitet hos hund og kan foreta en fertilitetsutredning. Men jeg tror du er litt seint ute i forhold til løpetia nå. Og det innebærer jo at du har en rimelig avstand til høgskolen og er villig til å investere litt tid og penger. Mulig at det kan forenkles noe ved at din lokale veterinær står for en del av prøvetakningen, men det kan du jo diskutere med dem. Hvis du har avlsforsikring på hunden, kan det hende at forsikringen kan dekke noe av fertilitetsutredningen.

Ellers ville jeg tatt en prat med oppdretteren av din tispe og forhørt meg litt om fertiliteten i linjene. Hvis det er andre hunder i de linjene som har samme problem, kan du jo anta at svaret på problemet ligger i det genetiske.

Skulle du begynne å tenke i de samme baner som jeg gjør ang ekstern forurensning, er jeg interessert i å holde kontakten med deg og å vite mer om forholdene hos deg. Kanskje står vi sterkere sammen......

Skrevet

@Angilja Jeg har en gang hatt en løpetid uten eggløsning (er jeg rimlig sikker på). Jeg skulle ikke pare tispa og tok ingen tester, men hannhunden her ble aldri interessert i å pare henne, og hun var heller ikke selv særlig interesert i andre hanner. Hun virket som hun hadde løpetid, men så manglet toppen med eggløsning. Hun fikk en ny løpetid etter kort tid i forhold til normalen, denne var forløp som normalt. Det kan ha vært en så kalt "split-heat", men med litt lengre intervall mellom del 1 og del 2 enn det som er typisk i slike split heats.
Ellers har jeg også hørt om en del andre som har fått to løpetider relativt kort i mellom på min rase, hvor tispa først er fertil på den andre løpetiden (noe som stemmer med split heat scenarioet).

@Antonius bare av nysgjerrighet, hvor i landet bor du?

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har dessverre blitt "ekspert" på infertile tisper.

Hos meg går det bra med første kull når jeg parer de rett etter fylte to år (liten rase - tidlig modne). Normal paring og gode, store kull.

Men når jeg forsøker et kull nr 2 ved 3 - 4 års alder, blir det problemer allerede under paring. Svak brunst, halvhjertet forsøk på paring (omtrent slik du beskriver) og ingen valper etter inseminering. Det har gått på omtrent samme måten nå med hele 4 tisper, så jeg er ganske fortvilet. Ved noen anledninger har jeg fått full oppfølging av veterinær med tester osv. Ved en anledning ble insemineringen foretatt av en av ekspertene på veterinærhøgskolen. Nå sist av en meget rutinert svensk veterinær. Mine tisper har stort sett normale progesteronverdier, men selv om de da er inseminert på optimalt tidspunkt i forhold til progesteronverdiene, er de altså tomme.

3 av de 4 tispene mine er i slekt på morssiden (mor/datter + mormor/datterdatter, der mor og mormor er samme hund), men med utavl på farssiden. Rasen har forøvrig sjelden problemer med forplantningen.

Jeg leiter selv etter årsakene til at mine tisper er infertile og har "forsket" en del for å finne årsaker. Det alle trekker opp som den mest sannsynlige årsaken er genetiske forhold, deriblant også innavlsproblematikk. Det som tilsier at det ikke handler om genetikk i mitt tilfelle, er at de får sitt første kull etter normal paring og drektighet. Store kull for rasen har det også vært.

"Forklaringsmodell" nr 2 er interne forhold i flokken. I en ulveflokk er det bare alfa-tispa som parer. Tispene med lavere rang utvikler ikke full løpetid. Jeg har lurt på om dette er årsaken hos meg og har derfor omplassert 2 tisper, men forholdene har ikke endret seg selv etter lang tid.

Selv leiter jeg nå etter eksterne årsaker i form av "forurensninger". Hovedmistenkt nr 1 er bruk av sprøytemidler i området rundt der jeg bor. Langs alle turmuligheter jeg har fra mitt hus, brukes det hyppig sprøytemidler, enten direkte på veikantene eller på nærliggende jorder. Det har kommet noen alarmerende forskningsrapporter om at f eks ugrassmiddelet RoundUp kan gi infertilitet ved lang tids påvirkning av kjemikaliene. Men våre myndigheter støtter seg dessverre fortsatt til produsentens egne forsikringer om at dette er helt ufarlig. Jeg har også litt for høye radon-verdier der jeg bor, men det man er redd for med radon er lungekreft (hos mennesker)- ikke infertilitet.

Jeg jobber for å finne et laboratorium som kan sjekke vevsprøver fra mine hunder for å se om de har forekomster av stoffer som ikke skal være der. Pr nå ser dette litt umulig ut, men jeg har ikke gitt opp helt. jeg jobber også for å få de som sprøyter til å varsle slik Mattilsynet sier at de skal dersom det sprøytes på områder som er allment tilgjengelig. Jeg har også en ny tispe på gang fra helt nye linjer. Hvis historien gjentar seg der, synes jeg at jeg har svært godt hold for å si at det her må være noen eksterne årsaker.

Så til spørsmålet ditt: Veterinærhøgskolen har eksperter på fertilitet hos hund og kan foreta en fertilitetsutredning. Men jeg tror du er litt seint ute i forhold til løpetia nå. Og det innebærer jo at du har en rimelig avstand til høgskolen og er villig til å investere litt tid og penger. Mulig at det kan forenkles noe ved at din lokale veterinær står for en del av prøvetakningen, men det kan du jo diskutere med dem. Hvis du har avlsforsikring på hunden, kan det hende at forsikringen kan dekke noe av fertilitetsutredningen.

Ellers ville jeg tatt en prat med oppdretteren av din tispe og forhørt meg litt om fertiliteten i linjene. Hvis det er andre hunder i de linjene som har samme problem, kan du jo anta at svaret på problemet ligger i det genetiske.

Skulle du begynne å tenke i de samme baner som jeg gjør ang ekstern forurensning, er jeg interessert i å holde kontakten med deg og å vite mer om forholdene hos deg. Kanskje står vi sterkere sammen...

Om tispen har normale verdier og pares/insemineres på optimalt tidspunkt så ville jeg kanskje gjettet på at det kanskje dreide seg om herpesvirus jeg. Er tispene dine testet for det, og sprøyter du mot det før du parer?

Tisper kan være bærer av herpesvirus uten selv å ha utbrudd (før de blir drektig), det fører ofte til at tispa ikke tar seg eventuelt absorberer valpene. Sprøyting en uke før paring er effektivt.

Herpesvirus påvises ved blodprøve.

Skrevet

Om tispen har normale verdier og pares/insemineres på optimalt tidspunkt så ville jeg kanskje gjettet på at det kanskje dreide seg om herpesvirus jeg. Er tispene dine testet for det, og sprøyter du mot det før du parer?

Tisper kan være bærer av herpesvirus uten selv å ha utbrudd (før de blir drektig), det fører ofte til at tispa ikke tar seg eventuelt absorberer valpene. Sprøyting en uke før paring er effektivt.

Herpesvirus påvises ved blodprøve.

Vet du om noen dette IKKE har hjulpet på?

Er nysgjerrig siden jeg har solgt ei som ikke tar seg selv med progesterontester og herpesvaksine. Noe som er litt mystisk da det overhodet ikke er noen fertilitetsproblemer på linjene. Jeg har selv hatt 3 kull på moren, tatt seg med 1 paring for hvert kull. Søstera har hatt et kull uten problemer. Mormor og mormorsmor har hatt flere kull uten problemer av noe slag. Farmor har jeg ikke like god oversikt over.

Guest Belgerpia
Skrevet

Vet du om noen dette IKKE har hjulpet på?

Er nysgjerrig siden jeg har solgt ei som ikke tar seg selv med progesterontester og herpesvaksine. Noe som er litt mystisk da det overhodet ikke er noen fertilitetsproblemer på linjene. Jeg har selv hatt 3 kull på moren, tatt seg med 1 paring for hvert kull. Søstera har hatt et kull uten problemer. Mormor og mormorsmor har hatt flere kull uten problemer av noe slag. Farmor har jeg ikke like god oversikt over.

Teste hannhunden?

Nei, eller - jo - jeg har hørt om et par tisper som ikke har tatt seg tross sprøyting, men de hadde odde løpetider, sånn ikke ordentlig løpetid liksom.

Skrevet

Jeg har dessverre blitt "ekspert" på infertile tisper.

Hos meg går det bra med første kull når jeg parer de rett etter fylte to år (liten rase - tidlig modne). Normal paring og gode, store kull.

Men når jeg forsøker et kull nr 2 ved 3 - 4 års alder, blir det problemer allerede under paring. Svak brunst, halvhjertet forsøk på paring (omtrent slik du beskriver) og ingen valper etter inseminering. Det har gått på omtrent samme måten nå med hele 4 tisper, så jeg er ganske fortvilet. Ved noen anledninger har jeg fått full oppfølging av veterinær med tester osv. Ved en anledning ble insemineringen foretatt av en av ekspertene på veterinærhøgskolen. Nå sist av en meget rutinert svensk veterinær. Mine tisper har stort sett normale progesteronverdier, men selv om de da er inseminert på optimalt tidspunkt i forhold til progesteronverdiene, er de altså tomme.

3 av de 4 tispene mine er i slekt på morssiden (mor/datter + mormor/datterdatter, der mor og mormor er samme hund), men med utavl på farssiden. Rasen har forøvrig sjelden problemer med forplantningen.

Jeg leiter selv etter årsakene til at mine tisper er infertile og har "forsket" en del for å finne årsaker. Det alle trekker opp som den mest sannsynlige årsaken er genetiske forhold, deriblant også innavlsproblematikk. Det som tilsier at det ikke handler om genetikk i mitt tilfelle, er at de får sitt første kull etter normal paring og drektighet. Store kull for rasen har det også vært.

"Forklaringsmodell" nr 2 er interne forhold i flokken. I en ulveflokk er det bare alfa-tispa som parer. Tispene med lavere rang utvikler ikke full løpetid. Jeg har lurt på om dette er årsaken hos meg og har derfor omplassert 2 tisper, men forholdene har ikke endret seg selv etter lang tid.

Selv leiter jeg nå etter eksterne årsaker i form av "forurensninger". Hovedmistenkt nr 1 er bruk av sprøytemidler i området rundt der jeg bor. Langs alle turmuligheter jeg har fra mitt hus, brukes det hyppig sprøytemidler, enten direkte på veikantene eller på nærliggende jorder. Det har kommet noen alarmerende forskningsrapporter om at f eks ugrassmiddelet RoundUp kan gi infertilitet ved lang tids påvirkning av kjemikaliene. Men våre myndigheter støtter seg dessverre fortsatt til produsentens egne forsikringer om at dette er helt ufarlig. Jeg har også litt for høye radon-verdier der jeg bor, men det man er redd for med radon er lungekreft (hos mennesker)- ikke infertilitet.

Jeg jobber for å finne et laboratorium som kan sjekke vevsprøver fra mine hunder for å se om de har forekomster av stoffer som ikke skal være der. Pr nå ser dette litt umulig ut, men jeg har ikke gitt opp helt. jeg jobber også for å få de som sprøyter til å varsle slik Mattilsynet sier at de skal dersom det sprøytes på områder som er allment tilgjengelig. Jeg har også en ny tispe på gang fra helt nye linjer. Hvis historien gjentar seg der, synes jeg at jeg har svært godt hold for å si at det her må være noen eksterne årsaker.

Så til spørsmålet ditt: Veterinærhøgskolen har eksperter på fertilitet hos hund og kan foreta en fertilitetsutredning. Men jeg tror du er litt seint ute i forhold til løpetia nå. Og det innebærer jo at du har en rimelig avstand til høgskolen og er villig til å investere litt tid og penger. Mulig at det kan forenkles noe ved at din lokale veterinær står for en del av prøvetakningen, men det kan du jo diskutere med dem. Hvis du har avlsforsikring på hunden, kan det hende at forsikringen kan dekke noe av fertilitetsutredningen.

Ellers ville jeg tatt en prat med oppdretteren av din tispe og forhørt meg litt om fertiliteten i linjene. Hvis det er andre hunder i de linjene som har samme problem, kan du jo anta at svaret på problemet ligger i det genetiske.

Skulle du begynne å tenke i de samme baner som jeg gjør ang ekstern forurensning, er jeg interessert i å holde kontakten med deg og å vite mer om forholdene hos deg. Kanskje står vi sterkere sammen...

Takk for dine erfaringer og tanker!

Jeg er selv oppdrettter på Tilla, og eier både hennes mor, far og 1 helsøster og to yngre halvsøstre. Hennes mor har hatt to store kull, og er absolutt ikke vanskelig å parre, høh, en riktig så løsaktig liten tøs faktisk... Søstera tok seg og fikk et over snittet kull på ei parring, første forsøk. Ingen kjente problemer på mor/far siden så langt bak som jeg er kjent med.

Løsemiddler har jeg ikke tenkt på, vi bor på gård så det er jo en viss mulighet for at hun kan ha kommet i kontakt med roundup, dog er jeg ganske sikker på at det ikke er brukt mer enn en gang de siste, tja, 7-8-9 årene, så det er ikke snakk om jevnlig kontakt. Ikke er det brukt i grøfter der vi ferdes til vanlig heller. Naboene mener jeg ikke har sprayet annet en akkurat i år, den ekra har ingen av oss vært i direkte kotankt med, og den ligger ikke rett ved veien. Relativt kort luftlinje, men..

For Tillas del har jeg mest trua på det med interne forrhold i flokken av dine alternativer.Det var en yngre tispe som startet løpetid-racet, og flere yngre samt Tillas mor hengte seg på. Tilla og den yngste tispa startet sist. 5 av 7 har (hadde..) løpetid nå. Hannhundene har vært merksnodig rolige denne løpetiden, og har i grunnen vært mest interessert i hun som dro i gang løpetiden, samt eldste tispa i flokken.

Jeg tror ikke det er realistisk å reise til Oslo for utredning, vi har baby og mange andre dyr her også, det er vanskelig nok å komme seg fra for å reise til hannhund.

@Angilja Jeg har en gang hatt en løpetid uten eggløsning (er jeg rimlig sikker på). Jeg skulle ikke pare tispa og tok ingen tester, men hannhunden her ble aldri interessert i å pare henne, og hun var heller ikke selv særlig interesert i andre hanner. Hun virket som hun hadde løpetid, men så manglet toppen med eggløsning. Hun fikk en ny løpetid etter kort tid i forhold til normalen, denne var forløp som normalt. Det kan ha vært en så kalt "split-heat", men med litt lengre intervall mellom del 1 og del 2 enn det som er typisk i slike split heats.

Ellers har jeg også hørt om en del andre som har fått to løpetider relativt kort i mellom på min rase, hvor tispa først er fertil på den andre løpetiden (noe som stemmer med split heat scenarioet).

Ok, interessant! Hvor lenge varte denne falske løpetiden? Da blir det veldig interessant å se om hun løper igjen på den tiden hun normalt skulle løpt! Det rare er at mine eldre hanner er veldig interessert i henne, og har vært det noen dager nå, hun er pissed på de.... De møtes selvsagt bare gjennom gjerdet. Hannen jeg prøvde å parre med synes det var kult med en ny venn, og hun har ikke sur på han.

Om tispen har normale verdier og pares/insemineres på optimalt tidspunkt så ville jeg kanskje gjettet på at det kanskje dreide seg om herpesvirus jeg. Er tispene dine testet for det, og sprøyter du mot det før du parer?

Tisper kan være bærer av herpesvirus uten selv å ha utbrudd (før de blir drektig), det fører ofte til at tispa ikke tar seg eventuelt absorberer valpene. Sprøyting en uke før paring er effektivt.

Herpesvirus påvises ved blodprøve.

Forrige gang Tilla ble parret (forsøkt parret.. det ble jo bare med ei halvhjerta parring) fikk hun herpesvaksine før parring. Denne gangen brukte vi annen veterinær, de praktiserer herpesvaksine ei uke etter parring.

Skrevet

Om tispen har normale verdier og pares/insemineres på optimalt tidspunkt så ville jeg kanskje gjettet på at det kanskje dreide seg om herpesvirus jeg. Er tispene dine testet for det, og sprøyter du mot det før du parer?

Tisper kan være bærer av herpesvirus uten selv å ha utbrudd (før de blir drektig), det fører ofte til at tispa ikke tar seg eventuelt absorberer valpene. Sprøyting en uke før paring er effektivt.

Herpesvirus påvises ved blodprøve.

Ved det siste forsøket nå fikk tispa herpesvaksine tidligere i løpetia. På de tidligere forsøkene har ikke herpesvaksine blitt gitt.

Den siste tispa fikk sitt første kull da hun var litt over 2 år. Da brukte jeg min egen hannhund og paringen skjedde i egen hage. Hun var svært så villig. Tispa er nå drøyt 4 år. Denne gangen reiste jeg nesten til Stockholm. Hannhunden har flere kull bak seg og de gikk godt over ens. Men selve paringsforsøket er halvhjertet og de går fort lei den slags aktivitet.

På en tidligere tispe der jeg også skulle bruke egen hannhund, gikk hannhund og tispe og la seg rygg mot rygg i senga for å sove på det tidspunktet de egentlig skulle pare i henhold til progesteronprøvene.

Det har vært flere forskjellige hannhunder inne i bildet og når det ender med inseminering, blir sæden testet der og da.

Skrevet

Jaha. Vi skriver dag 21 i denne merkelige løpeitden. I går tok jeg inn en yngre hannhund på stua sammen med tispene på kvelden bare for å se hvordan det lå an, om det gikk mot slutten på løpetidene. Sindig og grei kar denne unghunden. Det som da skjer er at den godeste Tilla blir kåt som ei tispe (eh..) og forfølger unghunden med halen godt plantet til siden. Stakkar hannhund som lå pent i sofaen ved siden av meg som han hadde fått beskjed om, og forførersken hopper da opp i sofaen for å forsøke å få sitt.... Javel, sms'er til hannhundeier om at vi kommer igjen, og vi fikk parring i dag tidlig. Tilla er fremdeles sinna som en veps på våre to eldste hannhunder, men den yngste og den utvalgte partneren var altså greie. Mine hannhunder er interessert i henne, men spiser maten sin oppbløtt (ikke normalt, tørrfor må være tørt under høyløp, da går det ned). Da blir det interessant og spennende å se om det blir noe av dagens date!

  • Like 7
Skrevet

Oppdatering herfra for de som måtte følge med, hehe...

Tok ny blodprøve i går, dvs. dag 23. Den kom det svar på i dag, verdi på 54. Altså har hun hatt eggløsning, bare sent!

  • Like 8
Skrevet

Krysser fingrene for at det ble klaff!

Jeg har ei her som nå har sitt 3. kull. Står alltid ganske seint i løpetiden, arg som bare det på eldste hannen her i huset. Alltid vært villig med utvalgte partnere bare jeg treffer på dagen. Noe jeg har gjort alle 3 gangene hun har vært paret.

Skrevet

Store variasjoner i "normalt" tidspunkt... Har hatt tisper paret på alt fra dag 5 i løpetid, til dag 24.... (med store kull som res.) Da har, som vanlig, bikkjene fått avgjøre tidspunkt. Og ikke blodprøver.... Det er bikkjedyra som vet best ;)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Store variasjoner i "normalt" tidspunkt... Har hatt tisper paret på alt fra dag 5 i løpetid, til dag 24.... (med store kull som res.) Da har, som vanlig, bikkjene fått avgjøre tidspunkt. Og ikke blodprøver.... Det er bikkjedyra som vet best ;)

Joda, det er jeg klar over :) Skulle jeg hørt på hannhundene her hjemme hadde det ikke blitt noe parring i denne omgang. De var mer interessert i henne før prog.begynte å stige, derfor gav jeg i grunnen opp hele parringa helt til hun da begynte å legge seg etter yngstemann i flokken. Hun sto for hannhund vesentlig tidligere ved tidligere løpetider. Uten blopdørver hadde det blitt 180 mil bomtur, så her blir det nok tatt blodprøver senere også om det planlegges langtur. Kaoset førte til at det ikke ble hannen 180 mil unna, men det er nå en annen sak :P Alt hadde vært så mye lettere om en hadde hatt hannhunden selv, hehe :)

At det er store variasjoner er det ingen tvil om, har ei tispe som som har blitt tjuvparra to ganger (flaut....), en gang på dag 5, en på dag 25 (og siden da har tisper og hanner vært adskilt ved første tegn til blod og 4 uker fram i tid...).Mor til frøkna omtalt ovenfor dette... Hun fikk sprøyte begge ganger da det, takk gud, ble oppdaget, så vi vet jo ikke om hun hadde blitt drektig. Muig jeg har litt parringskåte linjer :P

Krysser fingrene for at det ble klaff!

Jeg har ei her som nå har sitt 3. kull. Står alltid ganske seint i løpetiden, arg som bare det på eldste hannen her i huset. Alltid vært villig med utvalgte partnere bare jeg treffer på dagen. Noe jeg har gjort alle 3 gangene hun har vært paret.

Takk!

Ikke bare lett å bruke egne hanner som indikator på rett tidspunkt når de oppfører seg slik! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...