Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg forstår godt at juniorhandlere vil konkurrere oftere enn på de 11 årlige NKK-utstillingene, jeg. For dem er det trolig også snakk om konkurransetrening, få testet mange raser, og få bred erfaring - de konkurrerer jo faktisk i juniorhandling om kvalifisering til NM, de konkurrerer om å vinne NM, og å få representere Norge i større mesterskap og på Crufts.

Juniorhandling har satt aldersgrense fra ti år, og de får faktisk kritikkskjema for innsatsen, med poengsummer, teoretiske oppgaver, praktiske nøtter, og en evaluering av dommer. Hvis tiåringene tåler det på en internasjonal utstilling, så tåler vel en tiåring å bli slått i en enkel barn og hund-konkurranse på en nasjonal utstilling?

Når jeg har dømt B&H, har vi i yngste klasse kåret en vinner og latt resten få delt andreplass. Men i eldste klasse rangeres 1-4, og det har alltid gått greit. Jeg husker også fra da jeg holdt på og konkurrerte at jeg ble faktisk skuffet om de bare kåret en vinner i eldste klasse. Når det er 15-20 påmeldte i klassen, så teller faktisk den fjerdeplassen også. På flere konkurranser var det rosett - med påskrevet plassering - til de fire beste, som kom på skryteveggen på jenterommet. Og jeg var ikke den som vant konkurranse etter konkurranse, like ofte som plassert ble jeg uplassert og fikk bare et deltagerdiplom. Det var greit det også, i det minste fikk jeg prøvd, og av og til låne en fremmed hund (som kunne være enklere enn å stille de stae mammadaltene våre som av og til ville ut av ringen og bort til foreldrene mine :D )

En kan ikke alltid vinne, og jeg tror det er grei lærdom å ta med seg i livet - og noe en lærer lettere som 12-åring enn om en får stille familiens valp på valpeshow etter valpeshow, er den eneste påmeldte i rasen og drar med seg flere BIR, og tror at både en selv og valpen er kommende stjerner, også går en på en "smell" på juniordebuten med en very good, og er senere ikke noensinne observert i eller utenfor en utstillingsring (true story).

Hvis vi tålte det i forrige årtusen, så tåler vel ungene det i dag også?

Edit: Og jeg har dømt B&H hvor juniorhandlere har deltatt, uten å vinne, fordi de ikke har vært best den dagen. Så det er ingen automatikk eller noen form for walk-over.

  • Like 7
Skrevet

Men d var jh rett etterpå. Så d kan da ikke bare være på nkk utstillinger.

Det var derfor jeg reagerte sånn. For de var så med på jh. Hadde d ikke vært jh rett etterpå hadde jeg nok heller ikke reagert så voldsomt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...