Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

mest utide ...

Jeg gir meg, jeg spør sonen. Noen kan jo ha lure løsninger på dette.

Asti har mye lyd i seg, MYE lyd. Han buser på folk. Noen her har vel vært hjemme hos meg og fått stor schæfer byksende mot seg og som høres dritskummel ut ("han er bare snill altså" er det ikke alle som kjøper ... ) Heldigvis er det kun kjentfolk og hundevante folk som opplever han og de klarer han ikke å skremme.

Div scenarioer:

- Vi sitter på en plass for å venter på at folk skal komme på trening. Han får rusle løs og kose seg før vi starter. En etter en blir hilst velkommen av BOFFBOFFBOFFBRØØØLBOFFBOFF, og han løper helt opp i folk.
- Vi rusler på tur og møter folk vi kjenner og jeg snakker til folket. Samme reaksjon som over.
- Vi skal på tur med kjentfolk. Ut av bilen kommer en lavtflyvende schæfer med lyd ...
- Rusler på tur uten selskap, de første 300 meterne er en sann plage (løst ved å ha han i bånd, men da løper han i ring og er veldig fysisk med meg, og problemet er egentlig bare løst der og da)
- Hjemme og det kommer folk: samme reaksjon som øverste eksempel.
- Når jeg har valgt letteste løsning ved husvask og stengt dem inne. Da er det Nix det går utover.
- Trening, han står i bånd og når han da slippes løs, går det utover Nix.

Dette er forsøkt uten hell:
- Timeout hjemme: Han er like ***** "blid" når han slipper ut derfra, selv om det har gått litt tid.
- Ute får han ikke hilse på noen, og han skal være "her".
- Timeout i bånd: like slitsomt som å ha han i bånd de første 300 m.
- Grime; like slitsomt som de første 300 m.
- Kjemisk kastrering, funker men det er nok mest jeg som ser det. Oppførselen varer ikke like lenge.

Alt har vært gjort over tid, men nå har jeg på en måte gitt litt opp.

Han er ikke slik med andre hunder, der er han gull :)

Han er en hard gutt som er vanskelig å nå inn til når han er i det humøret (hver dag uansett tidspunkt). Så å lokke og lure med snop er bortkastet, det samme med ball og lek. Det funker kun etter trening. Jeg må dessverre inn fysisk med han. Bånd er kun en trigger, så røsk og riv funker ikke. Jeg kan ikke ta i han fysisk da han snur reaksjonen mot meg og slutter ikke før han synes det er nok og fått utført "jobben" sin. Det eneste som funker er ordet "Her" og "sitt/legg deg", funker bare der og da, og når han slippes "fri" igjen er vi der vi pleier å være.

Dette er bare flaut og jeg aner at folk synes han er en dasj bortskjemt og kanskje litt skummel de første gangene (eller hva @ida ?)

Nix blir stressa, skal ordne opp og begynner å bråke hun å. Så her er det moro kan dere tro. Nix er veldig grei så fort han er i bånd. Hver dag uansett tid på døgnet og uansett hva vi har gjort så er han en dust. Han er snart 6 år og jeg venter egentlig bare på at han skal bli gammel og fornuftig.

Noen som har en mirakelløsning for dette? Alltid ha han i bånd? Kjedelig hundeliv og vondt i min kropp da gitt, for han er ikke noe særlig til å gå i bånd heller, da går det nemlig utover meg :P

Heldigvis er han bare snill, hadde han vært aggressiv og farlig så hadde han ikke fått leve.

Skrevet

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg ikke har noen tro på å "gå inn fysisk" for å løse dette. Ei heller har jeg tro på avledning. Å kommandere han virker frem til han får fri, så da er du like langt. Og så er det nå engang sånn at vanen blir bedre etablert og han "flinkere" til å gjøre som han gjør for hver gang han får sjansen til å gjøre det.

Jeg ville tatt en titt på Control Unleashed-boken (du kan få låne av meg om du vil), eller evt. BAT (du kan muligens få låne en bok om det også). Begge deler handler om å lære hunden å kontrollere seg selv, at den har et valg. Det er i prinsippet ingen forskjell på å lære hunden å holde seg hos deg istedet for å løpe bort til andre hunder, og å løpe bort og bjeffe på mennesker. Du nevner ganske mange forskjellige situasjoner, så det er vel sannsynlig at du må takle ulike situasjoner på forskjellige måter, men uansett hvordan du ser på det så handler dette i stor grad om å lære hunden selvkontroll.

  • Like 1
Skrevet

Jupp, jeg var litt redd ham til å begynne med. En diger schæfer som står på oppen av trappa og brøler, er liksom ikke den velkomsten jeg er mest komfortabel med. Nå VET jeg jo at han bare prater og skrur på pusestemmen og han puser tilbake :heart: Men du, han bråkte da ikke da Nix var med Helle på kurs? Vi ble jo nesten litt engstelige fordi det var altfor stille, husker du.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skal innrømme at jeg har mest tro på bånd og kommando - og ikke la ham få fri, rett og slett. Dritkjedelig og dritvanskelig - men til syvende og sist kanskje det eneste som hjelper?

Nå er vel uvanene så innarbeidet at det er vanskelig å nå gjennom kanskje, men å jobbe med selvkontroll er jo selvsagt et poeng, men det er ikke så himla lett tror jeg, når bikkja ikke eier et snev av selvkontroll (ja, jeg snakker jo av erfaring *ler*) og har holdt på sånn hele livet? Men den som gir seg er en dritt, er det ikke sånn?

  • Like 1
Skrevet

Det første jeg tenker er å frata han alle muligheter for å kunne gjøre "de morsomme utfallene" i en ganske lang periode. Det høres jo ut som det er forventinger som gjør at han blir sånn? Bare turer i bånd (bære kløv, trekke kjetting osv for å få ut energien) og ikke noe løsslipp eller løs i huset når folk kommer osv. Og skjerme Nyx fra han og, så han ikke få boostet seg selv på å være teit mot henne. Med andre ord alle situasjoner hvor han muligens vil brøle, så er han allerede fjernet fra situasjonen som gjør det vanskelig / umulig å oppføre seg sånn. Typ sperre han av på eget rom/i bur når det kommer folk, holde seg til de kjedelige (og smertefulle?) 300 meterne HELE TIDEN. Og rett og slett fjerne alle forventningene hans. Og det må sikkert gjøre ganske lenge, 6 - 12 måneder (?) før det har noen virkning vil jeg tro. Han er nok ganske innarbeidet i "rutinene" sine.

Gørr kjedelig for han, gørr kjedelig for deg, men kanskje noe som funker?

Skrevet (endret)

Æsj så kjedelige dere er! Tenkte på det på turen i sted. Da gikk han en drøy km i bånd, og når jeg da slapp han var han roligere, så ja det er nok en løsning OG lære han å gå i bånd :P

Det med innendørs har jeg også prøvd, sperre han inne på sitt eget rom. Problemet dukker opp når unger og menn kommer hjem fra skole og jobb. Eller når jeg har vært ute en tur uten han. Han kan jo ikke være 24/7 i det buret synes jeg. Ser absolutt poenget når det kommer til besøk, så det skal jeg begynne med igjen. Jeg har jo ikke lange tålmodigheten så jeg synes ett halvt år med slikt var nok den gang. Men greit, det må bli slik for alltid eller til han lærer seg å holde kjeft.

Jobbe med han fysisk i bånd, kan jeg ikke pga ryggen hans. Som har begynt å kødde det til for oss.

Endret av Margrete
Skrevet

Varga hadde noe av det samme, om ikke fult så mye/i så mange situasjoner. Her har løsningen vært

1. Unngå at hun får mulighet. Langline der det føles nødvendig, løs bare der det er oversiktlig evt passe på å kalle inn hunden før det kommer en sving osv så man slipper å bli overasket. Eller gå i bånd.

2. Jobbe med å kontrolere/håndtere stress/iver og selvkontroll på generelt grunnlag i alle situasjoner. Alt fra å gå pent og strukturert i bånd (ikke trekke og ikke være all over the place), passering av folk og hunder på normalt vis, gå sammen med andre på normalt vis og alt annet som kan trigge det minste lille stress/iver i hunden. Ta med hunden i de situasjonene og jobb med det. Har først og fremst brukt tålmodighet, avstand og positiv forsterknin/negativ straff, men etterhvert som hun landet litt og ble mer mottakelig så har jeg også gått inn å korrigert feil og fortsatt belønnet rett. Målet var fortsatt å ikke få et utfall, men de få gangene det skjedde så fikk hun korrigering.

3. jobbe med kontakt og lydighet, hovedsaklig i andre settinger enn på trening i hundeklubben e.l. Lydighet på klubben er fint det, men hundene skiller ofte veldig på det og andre hverdagslige situasjoner, så vi har jobbet mye på tur.

Dette har hjulpet veldig for oss, hun er nå veldig grei 99% av tiden og der hun enda har litt tendenser så er hun i dag kontrollerbar. Dvs starter hun å bjeffe å løpe mot folk så får jeg i dag avbrutt og kalt inn. Tendenser til å gjøre utfall er generelt sett mye mer halvhjertet og stopper enten av seg selv når båndet blir stramt eller jeg kan avbryte med et lite nei, samme om det er før hun starter eller under veis. Det tok en god del tid før hun ble bra (2-2,5 år) å mye målrettet jobbing, lite resultater det første året, men det ga enorme resultater til slutt.

  • Like 1
Skrevet

Det er som om Asti har skjønt og lest tegningen her. Han har vært gull siden jeg skrev innlegget :P Også løs, Nix synes dette er merkelig og er fortsatt litt gira på at han skal starte, men han søker til meg og vil ikke ha trøbbel. Han må være syk?

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...