Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing i tide og utide


Margrete
 Share

Recommended Posts

mest utide ...

Jeg gir meg, jeg spør sonen. Noen kan jo ha lure løsninger på dette.

Asti har mye lyd i seg, MYE lyd. Han buser på folk. Noen her har vel vært hjemme hos meg og fått stor schæfer byksende mot seg og som høres dritskummel ut ("han er bare snill altså" er det ikke alle som kjøper ... ) Heldigvis er det kun kjentfolk og hundevante folk som opplever han og de klarer han ikke å skremme.

Div scenarioer:

- Vi sitter på en plass for å venter på at folk skal komme på trening. Han får rusle løs og kose seg før vi starter. En etter en blir hilst velkommen av BOFFBOFFBOFFBRØØØLBOFFBOFF, og han løper helt opp i folk.
- Vi rusler på tur og møter folk vi kjenner og jeg snakker til folket. Samme reaksjon som over.
- Vi skal på tur med kjentfolk. Ut av bilen kommer en lavtflyvende schæfer med lyd ...
- Rusler på tur uten selskap, de første 300 meterne er en sann plage (løst ved å ha han i bånd, men da løper han i ring og er veldig fysisk med meg, og problemet er egentlig bare løst der og da)
- Hjemme og det kommer folk: samme reaksjon som øverste eksempel.
- Når jeg har valgt letteste løsning ved husvask og stengt dem inne. Da er det Nix det går utover.
- Trening, han står i bånd og når han da slippes løs, går det utover Nix.

Dette er forsøkt uten hell:
- Timeout hjemme: Han er like ***** "blid" når han slipper ut derfra, selv om det har gått litt tid.
- Ute får han ikke hilse på noen, og han skal være "her".
- Timeout i bånd: like slitsomt som å ha han i bånd de første 300 m.
- Grime; like slitsomt som de første 300 m.
- Kjemisk kastrering, funker men det er nok mest jeg som ser det. Oppførselen varer ikke like lenge.

Alt har vært gjort over tid, men nå har jeg på en måte gitt litt opp.

Han er ikke slik med andre hunder, der er han gull :)

Han er en hard gutt som er vanskelig å nå inn til når han er i det humøret (hver dag uansett tidspunkt). Så å lokke og lure med snop er bortkastet, det samme med ball og lek. Det funker kun etter trening. Jeg må dessverre inn fysisk med han. Bånd er kun en trigger, så røsk og riv funker ikke. Jeg kan ikke ta i han fysisk da han snur reaksjonen mot meg og slutter ikke før han synes det er nok og fått utført "jobben" sin. Det eneste som funker er ordet "Her" og "sitt/legg deg", funker bare der og da, og når han slippes "fri" igjen er vi der vi pleier å være.

Dette er bare flaut og jeg aner at folk synes han er en dasj bortskjemt og kanskje litt skummel de første gangene (eller hva @ida ?)

Nix blir stressa, skal ordne opp og begynner å bråke hun å. Så her er det moro kan dere tro. Nix er veldig grei så fort han er i bånd. Hver dag uansett tid på døgnet og uansett hva vi har gjort så er han en dust. Han er snart 6 år og jeg venter egentlig bare på at han skal bli gammel og fornuftig.

Noen som har en mirakelløsning for dette? Alltid ha han i bånd? Kjedelig hundeliv og vondt i min kropp da gitt, for han er ikke noe særlig til å gå i bånd heller, da går det nemlig utover meg :P

Heldigvis er han bare snill, hadde han vært aggressiv og farlig så hadde han ikke fått leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg ikke har noen tro på å "gå inn fysisk" for å løse dette. Ei heller har jeg tro på avledning. Å kommandere han virker frem til han får fri, så da er du like langt. Og så er det nå engang sånn at vanen blir bedre etablert og han "flinkere" til å gjøre som han gjør for hver gang han får sjansen til å gjøre det.

Jeg ville tatt en titt på Control Unleashed-boken (du kan få låne av meg om du vil), eller evt. BAT (du kan muligens få låne en bok om det også). Begge deler handler om å lære hunden å kontrollere seg selv, at den har et valg. Det er i prinsippet ingen forskjell på å lære hunden å holde seg hos deg istedet for å løpe bort til andre hunder, og å løpe bort og bjeffe på mennesker. Du nevner ganske mange forskjellige situasjoner, så det er vel sannsynlig at du må takle ulike situasjoner på forskjellige måter, men uansett hvordan du ser på det så handler dette i stor grad om å lære hunden selvkontroll.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, jeg var litt redd ham til å begynne med. En diger schæfer som står på oppen av trappa og brøler, er liksom ikke den velkomsten jeg er mest komfortabel med. Nå VET jeg jo at han bare prater og skrur på pusestemmen og han puser tilbake :heart: Men du, han bråkte da ikke da Nix var med Helle på kurs? Vi ble jo nesten litt engstelige fordi det var altfor stille, husker du.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg har mest tro på bånd og kommando - og ikke la ham få fri, rett og slett. Dritkjedelig og dritvanskelig - men til syvende og sist kanskje det eneste som hjelper?

Nå er vel uvanene så innarbeidet at det er vanskelig å nå gjennom kanskje, men å jobbe med selvkontroll er jo selvsagt et poeng, men det er ikke så himla lett tror jeg, når bikkja ikke eier et snev av selvkontroll (ja, jeg snakker jo av erfaring *ler*) og har holdt på sånn hele livet? Men den som gir seg er en dritt, er det ikke sånn?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker er å frata han alle muligheter for å kunne gjøre "de morsomme utfallene" i en ganske lang periode. Det høres jo ut som det er forventinger som gjør at han blir sånn? Bare turer i bånd (bære kløv, trekke kjetting osv for å få ut energien) og ikke noe løsslipp eller løs i huset når folk kommer osv. Og skjerme Nyx fra han og, så han ikke få boostet seg selv på å være teit mot henne. Med andre ord alle situasjoner hvor han muligens vil brøle, så er han allerede fjernet fra situasjonen som gjør det vanskelig / umulig å oppføre seg sånn. Typ sperre han av på eget rom/i bur når det kommer folk, holde seg til de kjedelige (og smertefulle?) 300 meterne HELE TIDEN. Og rett og slett fjerne alle forventningene hans. Og det må sikkert gjøre ganske lenge, 6 - 12 måneder (?) før det har noen virkning vil jeg tro. Han er nok ganske innarbeidet i "rutinene" sine.

Gørr kjedelig for han, gørr kjedelig for deg, men kanskje noe som funker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj så kjedelige dere er! Tenkte på det på turen i sted. Da gikk han en drøy km i bånd, og når jeg da slapp han var han roligere, så ja det er nok en løsning OG lære han å gå i bånd :P

Det med innendørs har jeg også prøvd, sperre han inne på sitt eget rom. Problemet dukker opp når unger og menn kommer hjem fra skole og jobb. Eller når jeg har vært ute en tur uten han. Han kan jo ikke være 24/7 i det buret synes jeg. Ser absolutt poenget når det kommer til besøk, så det skal jeg begynne med igjen. Jeg har jo ikke lange tålmodigheten så jeg synes ett halvt år med slikt var nok den gang. Men greit, det må bli slik for alltid eller til han lærer seg å holde kjeft.

Jobbe med han fysisk i bånd, kan jeg ikke pga ryggen hans. Som har begynt å kødde det til for oss.

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga hadde noe av det samme, om ikke fult så mye/i så mange situasjoner. Her har løsningen vært

1. Unngå at hun får mulighet. Langline der det føles nødvendig, løs bare der det er oversiktlig evt passe på å kalle inn hunden før det kommer en sving osv så man slipper å bli overasket. Eller gå i bånd.

2. Jobbe med å kontrolere/håndtere stress/iver og selvkontroll på generelt grunnlag i alle situasjoner. Alt fra å gå pent og strukturert i bånd (ikke trekke og ikke være all over the place), passering av folk og hunder på normalt vis, gå sammen med andre på normalt vis og alt annet som kan trigge det minste lille stress/iver i hunden. Ta med hunden i de situasjonene og jobb med det. Har først og fremst brukt tålmodighet, avstand og positiv forsterknin/negativ straff, men etterhvert som hun landet litt og ble mer mottakelig så har jeg også gått inn å korrigert feil og fortsatt belønnet rett. Målet var fortsatt å ikke få et utfall, men de få gangene det skjedde så fikk hun korrigering.

3. jobbe med kontakt og lydighet, hovedsaklig i andre settinger enn på trening i hundeklubben e.l. Lydighet på klubben er fint det, men hundene skiller ofte veldig på det og andre hverdagslige situasjoner, så vi har jobbet mye på tur.

Dette har hjulpet veldig for oss, hun er nå veldig grei 99% av tiden og der hun enda har litt tendenser så er hun i dag kontrollerbar. Dvs starter hun å bjeffe å løpe mot folk så får jeg i dag avbrutt og kalt inn. Tendenser til å gjøre utfall er generelt sett mye mer halvhjertet og stopper enten av seg selv når båndet blir stramt eller jeg kan avbryte med et lite nei, samme om det er før hun starter eller under veis. Det tok en god del tid før hun ble bra (2-2,5 år) å mye målrettet jobbing, lite resultater det første året, men det ga enorme resultater til slutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som om Asti har skjønt og lest tegningen her. Han har vært gull siden jeg skrev innlegget :P Også løs, Nix synes dette er merkelig og er fortsatt litt gira på at han skal starte, men han søker til meg og vil ikke ha trøbbel. Han må være syk?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...