Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing i tide og utide


Margrete
 Share

Recommended Posts

mest utide ...

Jeg gir meg, jeg spør sonen. Noen kan jo ha lure løsninger på dette.

Asti har mye lyd i seg, MYE lyd. Han buser på folk. Noen her har vel vært hjemme hos meg og fått stor schæfer byksende mot seg og som høres dritskummel ut ("han er bare snill altså" er det ikke alle som kjøper ... ) Heldigvis er det kun kjentfolk og hundevante folk som opplever han og de klarer han ikke å skremme.

Div scenarioer:

- Vi sitter på en plass for å venter på at folk skal komme på trening. Han får rusle løs og kose seg før vi starter. En etter en blir hilst velkommen av BOFFBOFFBOFFBRØØØLBOFFBOFF, og han løper helt opp i folk.
- Vi rusler på tur og møter folk vi kjenner og jeg snakker til folket. Samme reaksjon som over.
- Vi skal på tur med kjentfolk. Ut av bilen kommer en lavtflyvende schæfer med lyd ...
- Rusler på tur uten selskap, de første 300 meterne er en sann plage (løst ved å ha han i bånd, men da løper han i ring og er veldig fysisk med meg, og problemet er egentlig bare løst der og da)
- Hjemme og det kommer folk: samme reaksjon som øverste eksempel.
- Når jeg har valgt letteste løsning ved husvask og stengt dem inne. Da er det Nix det går utover.
- Trening, han står i bånd og når han da slippes løs, går det utover Nix.

Dette er forsøkt uten hell:
- Timeout hjemme: Han er like ***** "blid" når han slipper ut derfra, selv om det har gått litt tid.
- Ute får han ikke hilse på noen, og han skal være "her".
- Timeout i bånd: like slitsomt som å ha han i bånd de første 300 m.
- Grime; like slitsomt som de første 300 m.
- Kjemisk kastrering, funker men det er nok mest jeg som ser det. Oppførselen varer ikke like lenge.

Alt har vært gjort over tid, men nå har jeg på en måte gitt litt opp.

Han er ikke slik med andre hunder, der er han gull :)

Han er en hard gutt som er vanskelig å nå inn til når han er i det humøret (hver dag uansett tidspunkt). Så å lokke og lure med snop er bortkastet, det samme med ball og lek. Det funker kun etter trening. Jeg må dessverre inn fysisk med han. Bånd er kun en trigger, så røsk og riv funker ikke. Jeg kan ikke ta i han fysisk da han snur reaksjonen mot meg og slutter ikke før han synes det er nok og fått utført "jobben" sin. Det eneste som funker er ordet "Her" og "sitt/legg deg", funker bare der og da, og når han slippes "fri" igjen er vi der vi pleier å være.

Dette er bare flaut og jeg aner at folk synes han er en dasj bortskjemt og kanskje litt skummel de første gangene (eller hva @ida ?)

Nix blir stressa, skal ordne opp og begynner å bråke hun å. Så her er det moro kan dere tro. Nix er veldig grei så fort han er i bånd. Hver dag uansett tid på døgnet og uansett hva vi har gjort så er han en dust. Han er snart 6 år og jeg venter egentlig bare på at han skal bli gammel og fornuftig.

Noen som har en mirakelløsning for dette? Alltid ha han i bånd? Kjedelig hundeliv og vondt i min kropp da gitt, for han er ikke noe særlig til å gå i bånd heller, da går det nemlig utover meg :P

Heldigvis er han bare snill, hadde han vært aggressiv og farlig så hadde han ikke fått leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg ikke har noen tro på å "gå inn fysisk" for å løse dette. Ei heller har jeg tro på avledning. Å kommandere han virker frem til han får fri, så da er du like langt. Og så er det nå engang sånn at vanen blir bedre etablert og han "flinkere" til å gjøre som han gjør for hver gang han får sjansen til å gjøre det.

Jeg ville tatt en titt på Control Unleashed-boken (du kan få låne av meg om du vil), eller evt. BAT (du kan muligens få låne en bok om det også). Begge deler handler om å lære hunden å kontrollere seg selv, at den har et valg. Det er i prinsippet ingen forskjell på å lære hunden å holde seg hos deg istedet for å løpe bort til andre hunder, og å løpe bort og bjeffe på mennesker. Du nevner ganske mange forskjellige situasjoner, så det er vel sannsynlig at du må takle ulike situasjoner på forskjellige måter, men uansett hvordan du ser på det så handler dette i stor grad om å lære hunden selvkontroll.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, jeg var litt redd ham til å begynne med. En diger schæfer som står på oppen av trappa og brøler, er liksom ikke den velkomsten jeg er mest komfortabel med. Nå VET jeg jo at han bare prater og skrur på pusestemmen og han puser tilbake :heart: Men du, han bråkte da ikke da Nix var med Helle på kurs? Vi ble jo nesten litt engstelige fordi det var altfor stille, husker du.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg har mest tro på bånd og kommando - og ikke la ham få fri, rett og slett. Dritkjedelig og dritvanskelig - men til syvende og sist kanskje det eneste som hjelper?

Nå er vel uvanene så innarbeidet at det er vanskelig å nå gjennom kanskje, men å jobbe med selvkontroll er jo selvsagt et poeng, men det er ikke så himla lett tror jeg, når bikkja ikke eier et snev av selvkontroll (ja, jeg snakker jo av erfaring *ler*) og har holdt på sånn hele livet? Men den som gir seg er en dritt, er det ikke sånn?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker er å frata han alle muligheter for å kunne gjøre "de morsomme utfallene" i en ganske lang periode. Det høres jo ut som det er forventinger som gjør at han blir sånn? Bare turer i bånd (bære kløv, trekke kjetting osv for å få ut energien) og ikke noe løsslipp eller løs i huset når folk kommer osv. Og skjerme Nyx fra han og, så han ikke få boostet seg selv på å være teit mot henne. Med andre ord alle situasjoner hvor han muligens vil brøle, så er han allerede fjernet fra situasjonen som gjør det vanskelig / umulig å oppføre seg sånn. Typ sperre han av på eget rom/i bur når det kommer folk, holde seg til de kjedelige (og smertefulle?) 300 meterne HELE TIDEN. Og rett og slett fjerne alle forventningene hans. Og det må sikkert gjøre ganske lenge, 6 - 12 måneder (?) før det har noen virkning vil jeg tro. Han er nok ganske innarbeidet i "rutinene" sine.

Gørr kjedelig for han, gørr kjedelig for deg, men kanskje noe som funker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj så kjedelige dere er! Tenkte på det på turen i sted. Da gikk han en drøy km i bånd, og når jeg da slapp han var han roligere, så ja det er nok en løsning OG lære han å gå i bånd :P

Det med innendørs har jeg også prøvd, sperre han inne på sitt eget rom. Problemet dukker opp når unger og menn kommer hjem fra skole og jobb. Eller når jeg har vært ute en tur uten han. Han kan jo ikke være 24/7 i det buret synes jeg. Ser absolutt poenget når det kommer til besøk, så det skal jeg begynne med igjen. Jeg har jo ikke lange tålmodigheten så jeg synes ett halvt år med slikt var nok den gang. Men greit, det må bli slik for alltid eller til han lærer seg å holde kjeft.

Jobbe med han fysisk i bånd, kan jeg ikke pga ryggen hans. Som har begynt å kødde det til for oss.

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga hadde noe av det samme, om ikke fult så mye/i så mange situasjoner. Her har løsningen vært

1. Unngå at hun får mulighet. Langline der det føles nødvendig, løs bare der det er oversiktlig evt passe på å kalle inn hunden før det kommer en sving osv så man slipper å bli overasket. Eller gå i bånd.

2. Jobbe med å kontrolere/håndtere stress/iver og selvkontroll på generelt grunnlag i alle situasjoner. Alt fra å gå pent og strukturert i bånd (ikke trekke og ikke være all over the place), passering av folk og hunder på normalt vis, gå sammen med andre på normalt vis og alt annet som kan trigge det minste lille stress/iver i hunden. Ta med hunden i de situasjonene og jobb med det. Har først og fremst brukt tålmodighet, avstand og positiv forsterknin/negativ straff, men etterhvert som hun landet litt og ble mer mottakelig så har jeg også gått inn å korrigert feil og fortsatt belønnet rett. Målet var fortsatt å ikke få et utfall, men de få gangene det skjedde så fikk hun korrigering.

3. jobbe med kontakt og lydighet, hovedsaklig i andre settinger enn på trening i hundeklubben e.l. Lydighet på klubben er fint det, men hundene skiller ofte veldig på det og andre hverdagslige situasjoner, så vi har jobbet mye på tur.

Dette har hjulpet veldig for oss, hun er nå veldig grei 99% av tiden og der hun enda har litt tendenser så er hun i dag kontrollerbar. Dvs starter hun å bjeffe å løpe mot folk så får jeg i dag avbrutt og kalt inn. Tendenser til å gjøre utfall er generelt sett mye mer halvhjertet og stopper enten av seg selv når båndet blir stramt eller jeg kan avbryte med et lite nei, samme om det er før hun starter eller under veis. Det tok en god del tid før hun ble bra (2-2,5 år) å mye målrettet jobbing, lite resultater det første året, men det ga enorme resultater til slutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som om Asti har skjønt og lest tegningen her. Han har vært gull siden jeg skrev innlegget :P Også løs, Nix synes dette er merkelig og er fortsatt litt gira på at han skal starte, men han søker til meg og vil ikke ha trøbbel. Han må være syk?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...