Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport


lykkelig
 Share

Recommended Posts

Hvordan avlære en lært atferd på Border Collie?

Når jeg startet opp å trene apport med BC min var hun 4 måneder hun tok ting fort. Vi startet opp med redningshund men vi droppet ut av det når hunden min var 1 år siden jeg var usikker på meg selv hvordan jeg ville takle belastningene en blir utsatt for. Den tiden mens vi holdt på hadde vi front avlevering.

Nå er hun 2 år og vi startet med bruks og lydighet etter NRH. Her er det best å ikke å ha avlevering ved front. Vi har opprykk til klasse 2 LP og vi har vært igjennom vår første bruks konkurranse der appoteringen ødela opprykket for oss. Jeg tok ikke dobbelt kommando ved bruks stevne etter at hun hadde flott fart og opptak og hun kom i front og ville avlevere og hun ble helt forvirret da jeg ikke ville ta imot apporten. Ved felt kommer hun inn på plass og avleverer men da sier jeg jo "På plass" når hun kommer samt ved apportering avleverer hun perfekt når jeg sier " på plass". Sier jeg ikke noe setter hun seg i front. Runderingen har hun også perfekte innsittinger med meldingen. Men da sier jeg også "På plass" når hun kommer.

Jeg vil liksom at hun skal skjønne at hun SKAL avlevere ved plassen sin selv om jeg ikke sier noe. Jeg vil ikke ha trekk for dobbelt kommando. Kan ikke starte i klasse 2 LP før vi har den riktig og som jeg angrer på innlæring av front. Fikk en god del advarseler av det også av andre trenings venner i LP.

Har funnet ut at det er morsomt å trene BC p.g.a de tar ting fort og er ekstremt motiverte for jobb men å avlære feil innlæring er ikke enkelt på en BC

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det et problem å ha avlevering i front? Det kan du jo ha uansett hva du driver med vell? Ihvertfall i LP, du må bare si ifra til dommer før du starter. Bruks har jeg lite erfaring med så mulig det er et problem der?

Viss ikke så er det jo bare å starte på trening. Der kan du jo bruke dobbeltkomando i starten for å kjøre inn den nye rutinen, evt så kan du jo bruke en ny kommando som du lærer inn sånn du vil ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer det litt an på hvordan du går fram i treningen. Det jeg ville gjort er å dele opp momentene, og trene masse innkomster til utgangsstilling (uten apport) på kort avstand, øke avstanden, og så legge på apport og starte på kort avstand igjen. Alltid feile hunden hvis hun kommer i front. Eventuelt kan du også legge en target i utgangsposisjon hvis det kan hjelpe henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips:) Det er vel egentlig den måten jeg har gått frem på puttet apporten i munnen på henne gått litt fra henne og sagt på plass også har vi økt gradvis lengre og lengre avstand. Men så prøver jeg meg på hele øvelsen og da kommer front avleringen igjen men andre ganger setter hun seg riktig også i utgangstilling men da lokker jeg henne ofte inn i utgangstilling med lokking. De andre gangene da hun setter seg i front og jeg forventer at hun skal sette seg riktig hjelper jeg henne ikke i det hele tatt.

Kanskje at jeg har gått for fort frem og må smøre meg med mer tålmodighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...