Gå til innhold
Hundesonen.no

Å eie en hest - for newbies


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Ulempen med å ha hesten på stor stall er at du må leie kontainer til alt utstyret du MÅ ha.

Minst 4 hodelag, et til tur med flokk, et til dressur, et til sprang og et bittløst for du har planer om å være politisk korrekt. Og skal du starte må du selvsagt ha minst to til, et til hver gren.

Du må ha minst to saler, begge selvsagt tilpasset - aller helst også en egen tursal samt en barbakpad, for å være politisk korrekt så bør man også ha en bomløs.

Man trenger selvsagt også dekken. Stalldekken, et for sommer, et for høst og et for vinter. Sistnevnte bør være såpass stort at man får en Høie dundyne under til de kaldeste dagene.

Så trenger man utedekken til alle årstider. Bare vinterdekken burde eies i alt fra 50 til 300 grams foring, øvrige bør være tynne, vanntette, osv.

And so it goes.... man må bruke terapeuter for alt, og de dukker opp som paddehatter også i hestemiljø, og finner de ikke noe galt med hesten din så må du få tak i en annen, for da kan de ikke jobben sin.

For ikke å snakke om foring.... djiiiiisus

Nei, det er minst like hysterisk i hestemiljøet som i hundemiljøet. Grøss

I hine hårde dager da jeg var ung. Ble alle stallens hester fora med samme maten, De gikk ute fra morgen til kveld, skolehestene jobbet minst fire timer fire dager i uken, i helgene gikk de på tur med forverter. Hestene var aldri sjuke, eller halte. Ikke var de sure på boks eller ute, de gikk i flokk og de fleste gikk i skolen til de var godt oppe i årene. De gikk på beite om sommeren og fikk være hester.

På stutteriet jeg jobbet fikk også alle hestene samme mat. Inkludert de aktive løpshestene. Saler ble brukt om hverandre og i det hele tatt. Suksess hadde de også.

Nei, jeg tror det var bedre å være hest før, og enklere å være eier. Og sånn generelt sett så tror jeg at hester som bor som hos Gråtass jevnt over er lykkeligere enn de som bor på store staller.

Jeg rir hver uke, en liten tass av en kaldblods. Flink liten fyr som er herlig å holde på med, men han alene har utstyr nok til å dekke en middels stor rideklubb. Selv ikke han er vanntett og kan spise "vanlig" mat.

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er uansett ingen bra idè å ha hest hjemme om du er helt uerfaren. Jo ferskere dess mer avhengig er du av et godt nettverk. En begynnende kolikk legger du kanskje ikke merke til mens i et større mi

Jeg vil nok ikke anbefale å følge den drømmen med mindre du virkelig er motivert for å lære masse, jobbe mye og betale mye. Det er så utrolig mye man må lære, både om trening, stell, bosted, sykdom

Skrevet

Eller så TROR man at alt var så mye bedre før det kom inn mer kunnskap, og den gjennomsnittlige hesteeiet ble mer opplyst ;)

Ignorance is bliss?

Jeg husker fra mine unge år, på diverse rideskoler/rideleirer/privatstaller en håndfull med sure grinebitere som gjerne bukket av rytter eller stakk avgårde. Ører som ble lagt bak ved oppsaling og urolige munner. Hester som helst ikke ville svinge til høyre eller fatte galopp. De "var" bare sånn, skal vite.

I dag får slike kanskje en mer tilpasset sal og bitt. Blir røntget i ledd eller sjekket kiropraktisk. Får endret skomønster. Får tilpasset opptrening eller treningsfri, alt etter hva den trenger.

Biomekanikk innenfor bruk av hest er langt mer fremtreden i hestesporten enn tidligere.

  • Like 2
Skrevet

Og så har man typiske skolehester som gjør pur **** for da vet de at de slipper.. Shettisen hjemme la seg alltid ned ca 50 m utpå jordet hver gang de skulle ut på Ridetur. Han ble undersøkt fra topp til tå, uten å finne noe. Det ble prøvd både det ene og det andre, uten hell.. Helt til de fikk et annen rytter, som var liten nok til å ri den, og plutselig gikk jo gampen på tur den! Det var bare at han viste at han fikk gå hjem igjen og tusle løs på jordet, istedenfor å gå på tur, hvis han "døde" sånn passelig på jordet med den rytteren :lol: :lol: Samme dritten siktet seg også inn hushjørner eller husvegger for å "ta" beina på rytteren, ved mulighet.. For da fikk han også fri :lol: Edit: det var en grunn for at vi fikk den billig for å si det sånn :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Men nå var vel poenget med å starte på en større stall og ikke hjemme alene , det å skaffe seg kunnskap og erfaring om hest , hestehold og ridning :) Og personen som i utgangspunktet spurte er "hundemenneske" - dvs antakelig ikke helt ukjent med jippo-hysteri . (Hund er verre altså )

Angående bomløst og politisk korrekt så er det gjort en studie jeg ikke får linket til pga Windows på denne maskinen, som viser at en tradisjonell sal har en større flate som er i kontakt med hesten enn den bomløse,trykket og trykkfordelingen var det samme. Apropos jippo :D

Guest Belgerpia
Skrevet

Eller så TROR man at alt var så mye bedre før det kom inn mer kunnskap, og den gjennomsnittlige hesteeiet ble mer opplyst ;)

Ignorance is bliss?

Jeg husker fra mine unge år, på diverse rideskoler/rideleirer/privatstaller en håndfull med sure grinebitere som gjerne bukket av rytter eller stakk avgårde. Ører som ble lagt bak ved oppsaling og urolige munner. Hester som helst ikke ville svinge til høyre eller fatte galopp. De "var" bare sånn, skal vite.

I dag får slike kanskje en mer tilpasset sal og bitt. Blir røntget i ledd eller sjekket kiropraktisk. Får endret skomønster. Får tilpasset opptrening eller treningsfri, alt etter hva den trenger.

Biomekanikk innenfor bruk av hest er langt mer fremtreden i hestesporten enn tidligere.

Ingen av de som drev stallene jeg rei på når jeg var yngre var uvitende på noen måte. Tvert om. Deres fokus var hestens velferd. Og det faktum at hestene var glade og fornøyde, så sunne og velfødde ut, og veterinær kom omtrent kun når det var tid for tannrasp og vaksine forteller meg at de neppe var misforstått eller vanskjøtta av uvitende folk som ikke skjønte bæra. De gangene vet. kom utenom var når hester skada seg på ting.

Hestene ble hønngamle og jeg kan med få unntak ikke huske at hest ble sent til slakt pga kroniske smerter eller sykdom. Jeg sier - med få unntak - for en og annen rytter ble jo lurt i kjøp, og fikk katta i sekken, men jevnt over levde de lenge.

At man nå bruker diagnose verktøy er jo et pluss, det kalles utvikling - men at det skal være behov for så mye dill det er for meg en gåte.

Generelt ser jeg flere triste hester rundtom nå enn før. Og personlig mener jeg at det også er langt flere hester med adferdsproblemer nå enn før, og jeg ser det i direkte sammenheng med hvordan ting har utviklet seg.

Skrevet

Hester blir hunngamle nå også og de har det jevnt over bra. Vi har 100 hester på stallen når alle er hjemme , ingen vevere og ingen luftslukere , jeg nekter å tro at det er et enkeltstående eksempel. De gangene jeg går gjennom gjestestallene under stevner så er det ro. Det er ikke 'adferdsproblemer' over hele fjøla. At man oppdager flere skader nå enn før kan man adressere litt til bedre veterinærer ( selv om Norge fremdeles ligger på steinaldernivå når det gjelder utstyr) pluss at avlen også på hest må ta skylda for en del. Arvlige lidelser finnes ikke bare hos hund

Guest Belgerpia
Skrevet

Hester blir hunngamle nå også og de har det jevnt over bra. Vi har 100 hester på stallen når alle er hjemme , ingen vevere og ingen luftslukere , jeg nekter å tro at det er et enkeltstående eksempel. De gangene jeg går gjennom gjestestallene under stevner så er det ro. Det er ikke 'adferdsproblemer' over hele fjøla. At man oppdager flere skader nå enn før kan man adressere litt til bedre veterinærer ( selv om Norge fremdeles ligger på steinaldernivå når det gjelder utstyr) pluss at avlen også på hest må ta skylda for en del. Arvlige lidelser finnes ikke bare hos hund

Nå er ikke adferdsproblemer bare relatert til stallen da. Men også under ridning og handtering.

Føler meg heldig nå fordi jeg rir på en privatstall hvor alle går ute fra tidlig morgen til kveld. Nå er alle ute hele døgnet. Noen på beite, andre i romslige oadocker. Både beiter og padocker har leskur og de fleste er minst to sammen.

Litt utstyrshysteri er det jo, og jakt etter vondter, men hesta er glade og de ser ikke deppa ut.

Skrevet
Nå er ikke adferdsproblemer bare relatert til stallen da. Men også under ridning og handtering.

Forklar hva du mener her da , i sammenheng med forrige innlegget ditt.

Skrevet

Her på gården har vi 5 hester. 3 eier vi selv, 2 leier. Det som er med det å ha hest er å ha en stall som er godkjente mål på evt ha en godkjent utegangsstall som jeg mener er best for hesten. Vi har begge deler både stall med 6 bokser som vi bruker hvis det er skikkelig ruskevær også har vi utegangsbokser.

Våre rutiner:

De må fores enten 3 ganger om dagen i høynett eller så kan de stå på fri tilgang på rundballe med nett over.

De går alle barfot så da får de besøk hos hovskjærer hver 8 uke ca alt ettersom hvordan hovene ser ut.

De må raspe tenner/ få sjekk hvert år hos veterinær.

Vann må fylles hver dag, vi har ikke innlagt vann i stall så vi fyller i vanndunker og bærer de.

Dekken må skiftes når det er vått, og evt tas av når det er varmt.

Børstes over og sjekker hover daglig.

På sommerstid må vi flytte å sette opp gjerder og vannkar alt ettersom hvor vi setter de. Det kan gå alt fra 1 time til 4 timer med gjerdeoppsetting.

Og dette innebærer ikke ridning/ trening.

En dags stell tar minimum 30min per foring, å da er det hvis høynettene er fylt ferdig.

Da har du ett innblikk i hvordan det er å ha 5 hester på stall som ikke er inkludert trening.☺

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...