Gå til innhold
Hundesonen.no

AVL


Ronny

Recommended Posts

Hei

Noen som vet hva som må til for og starte med avl av hunder?

Ønsker du å være en såkalt seriøs oppdretter ville jeg sagt du trengte

Tispe og (lånt) hannhund, begge hd/aa-godkjente og ellers friske (uten allergier, øyesykdommer etc), 1. premie i kvalitet på utstilling og evt FA/K/MH-testet (er det ikke de som finnes?) om det er en bruksrase (evt meritter i bruks).

Grundig kunnskap om rasen og formål/mening bak oppdrettet.

Kunnskap om svangerskap/valping/valper

Backup (veterinær, erfaren oppdretter etc in case kriser)

Tid, plass og penger

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker du å være en såkalt seriøs oppdretter ville jeg sagt du trengte

Tispe og (lånt) hannhund, begge hd/aa-godkjente og ellers friske (uten allergier, øyesykdommer etc), 1. premie i kvalitet på utstilling og evt FA/K/MH-testet (er det ikke de som finnes?) om det er en bruksrase (evt meritter i bruks).

Grundig kunnskap om rasen og formål/mening bak oppdrettet.

Kunnskap om svangerskap/valping/valper

Backup (veterinær, erfaren oppdretter etc in case kriser)

Tid, plass og penger

:)

Takker B) Har en dobermann hann med veldig god avstamning, så jeg spekulerer i å få meg ei tispe til og bynne med osv B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker B) Har en dobermann hann med veldig god avstamning, så jeg spekulerer i å få meg ei tispe til og bynne med osv B)

Hva med å sette ham opp på Doberklubbens hannhundliste i første omgang? :) De fleste klubber har en sånn liste og det er vel et greit sted å starte. Kan være en grei måte å komme i kontakt med andre oppdrettere, tispeeiere etc og ditt eget valg etter tispe senere blir enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"En kennels styrke er i tispene" var det en svensk oppdretter som sa - og DET er noe man må tenke på. synes jeg.

At man har en flott hannhund som oppfyller ALLE tenkelige og utenkelige krav - er ikke på langt nær tilstrekkelig for å starte en kennel (dvs oppdrett).

Flotte, herlige, sunne hannhunder kan man få lånt av andre - hvis man bare gidder å reise litt.

TISPEN din er først og fremst basis på ditt oppdrett. Det er også hun som oppdrar valpene dine, og hun preger disse valpene genetisk like mye som den hannen - uansett om han er eid av deg eller andre.

Mange oppdrettere tror at det er "greit nok" å bruke en middelmådig tispe på en SUPER hannhund - også får man supre valper. Dessverre er det ikke slik. Slike oppdtrettere vil stort sett alltid få riktig middelmådige valper...

Så hvis noen vil starte oppdrett, så anbefaler jeg dem å skaffe en skikkelig SUPER tispe, og så finne en virkelig god hannhund til henne. Ikke omvendt!

Så let gjerne lenge og vel etter denne SUPRE tispen - se henne vokse opp, gjør de helseundersøkelser som skal til, premieringer, etc - og SÅ vurderer du om din egen hannhund er den perfekte partneren. Hvis han er det - kjempebra for din del! Hvis han ikke er det - bruk en annen hannhund!

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

1. Generelt svært god kunnskap om hund

2. Svært god rasekunnskap, og her holder det ikke å ha hatt rasen i ett eller to år med mindre man har gått inn og virkelig studert rasen. Dette handler om å vite MYE om rasens fordeler og ulemper, hva som er bra - mentalt, eksteriørt, helsemessig osv. Man skal ha inngående kunnskap om defekter og sykdom som kan ramme rasen - hvilke linjer som kan gi dette osv.

3. Ha god kunnskap om genetikk og arveegenskaper, hvordan ting nedarves osv.

4. Ha god kunnskap til reproduksjon hos hund

Det holder ikke med god avstamming for å si det sånn, avl er langt mer enn bare stamtavler.......... hva finnes av defekter i leddene bak, hva finnes av defekter hos "tanter" "onkler" kullsøsken osv. Har nære slekningen gitt avkom med defekter eller alvorlig sykdom osv.

Å kjøpe seg ei tispe for å begynne med avl fordi man har en hannhund med god avstamning er ett svært dårlig utgangspunkt for oppdrett.

En god avlshund er laaaaaaaaaaaaaaaaangt mer enn en stamtavle.

Er hunden din sunn og frisk?

Er hunden din fra en kombinasjon er alle eller de fleste er sunne og friske fysisk og psykisk?

Er hunden din meritert på noen måte? (lp, bruks, utstilling ???) En god stamtavler er verdiløs om ikke hunden selv har noe å vise til.

Er hunden din mentaltestet? Viktig på en rase som dobermann mener nå jeg - der har det i de siste årene vært spydd ut mye søppel.

Mye å tenke på - og før du begynner å sulle med oppdrett selv fordi du mener du har en bra hannhund - så bør du sørge for å meritere hunden din så kanskje noen vil bruke den i avl - om ingen - på tross av eventuell meritering ikke vil bruke den så bør du kanskje revurdere det selv også - da er den kanskje ikke så bra som du tror.

Det ligger mye arbeid bak ett seriøst oppdrett - først og fremst en inngående kjennskap til rasen og dens historikk - deretter mye kunnskap om avl og arvbarhet av diverse - samt at man må ha "øye" for hva som vil bli bra og ikke.

Beste stedet å tilegne seg denne form for kunnskap er hos andre oppdrettere - følge med, være med, spørre og grav - i tillegg kan man rundt f.eks. utstillingsring plukke opp hva som er viktig å følge med på og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Susanne og Belgerpia har gitt deg gode svar på det du spør om.

Jeg vil bare legge til at siden du har en brukshundrase kan det også være lurt å forsøke seg litt i brukssammenheng - se hva som kreves av hundene for å fungere i konkurransesammenheng, hva de takler når du presser dem litt og stiller krav, er de selvstendige nok til å jobbe - har de rett og slett den mentale ballasten som skal til for å fungere som en brukshund ?

Jeg tror man stiller sterkere som oppdretter dersom man har en viss kunnskap om dette med bruksegenskaper - og ikke minst egen erfaring med å trene/konkurrere i bruks (NBF-programmet, RIK/IPO m.m) i tillegg til alt det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SKK har også skrevet litt, gå på www.skk.se, velg "verksamhet", deretter "avel", og så sjekker du ut det som står om "tänk på innan" - som er for henholdsvis hannhundeier og tispeeier som drømmer om hvalper.

Det er mange useriøse nybegynneroppdrettere som hopper ivei avgårde på sin skjeve vei. Godt ment, men det kan bli utrolig dårlig - og lite å være stolt av, dersom det ikke blir så bra, og du står der med skuffede hvalpekjøpere med syke eller dårlig gemytt på hundene sine....

Er det bare for moro skyld du gjør det, eller vil du tas alvorlig? (gjør du det for moro skyld, bør du etter min mening IKKE begynne avl, hvis du er et ansvarlig menneske)

Vil du tas alvorlig, så start på RETTE måten - slik drevne folk som Belgerpia, Siri og Susanne L. anbefaler. Jeg vet om mange oppdrettere som ikke engang selger sine gode tispehvalper til folk som har hannhund fra før av, med mindre det er en GOD hannhund, fordi så mange faller for fristelsen til å la sine to kjære sette igang. En seriøs oppdretter ønsker ikke å få sine linjer mikset med "hva som helst", er min erfaring - og det er "for lett" å begynne for en som har både hann og tispe selv, og som kan gjøre det "gratis" og uten å måtte forholde seg til noen - hverken hannhundeier eller klubb.

Og du vil jo starte med det beste?

Snakk med din egen oppdretter, finn ut hva han eller hun synes om planene dine, kanskje du kan få god hjelp og råd - også til å avgjøre om din hund BØR gå videre i avl, om den har så bra sider at den kan få føre dem videre, eller om den har svakheter som rasen allerede sliter med.

Uansett kan du få tips til å finne "rette" tispen der, som du enten kan kjøpe voksen - så du VET hva du får, eller som du kjøper som valp og så også må avvente og se om hun i det hele tatt EGNER seg for videre avl. Det kan være litt risky, jeg kjenner folk som har importert hund i dyre dommer fra USA og andre land langt og dyrt unna, som aldri blir satt i avl fordi de ikke har stemt helt med hvordan rasen bør være etterhvert.

Du bør også være klar over at avlskrav og -råd er der av en GRUNN. Ja, du kan unngå dem - blåse i dem - hvis du eier hann og tispe selv, fordi du nærmest uansett får registrert hvalpene. Vet ikke hva det er for dobermann, men se på rottweiler - så mye dårlig det er blitt, som går utenom avlskravene for formidling og klubb, men som selges i hytt og pine.

Det ER mye morsommere å være blant de seriøse :-)

Dessuten får du antagelig også de beste, mest seriøse hvalpekjøperne, hvis du har godt rulleblad selv...

Er hannen din god, så vis ham - eller gjør noe med ham på bruksfronten, for eksempel. Temperamentstest ham, så du har noe mer enn din personlige mening å vise til. Er han bra, og oppfyller kravene, så start med å annonser ham - se om du får noen interesserte tispeeiere. Da kan du heller se om en tispehvalp blir bra, og så deretter bygge videre på henne - så får du likevel noe av din egen hannhund med i videre avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...