Gå til innhold
Hundesonen.no

AVL


Ronny

Recommended Posts

Skrevet

En tispe og en hannhund :)

Men det du bør kunne er fakta om din rase, helseproblemer, eksteriør osv. Hundehold.

Du bør ha ett mål med avelen.

Det var det jeg kom på i farta.

Skrevet

Hei

Noen som vet hva som må til for og starte med avl av hunder?

Ønsker du å være en såkalt seriøs oppdretter ville jeg sagt du trengte

Tispe og (lånt) hannhund, begge hd/aa-godkjente og ellers friske (uten allergier, øyesykdommer etc), 1. premie i kvalitet på utstilling og evt FA/K/MH-testet (er det ikke de som finnes?) om det er en bruksrase (evt meritter i bruks).

Grundig kunnskap om rasen og formål/mening bak oppdrettet.

Kunnskap om svangerskap/valping/valper

Backup (veterinær, erfaren oppdretter etc in case kriser)

Tid, plass og penger

:)

Skrevet

Ønsker du å være en såkalt seriøs oppdretter ville jeg sagt du trengte

Tispe og (lånt) hannhund, begge hd/aa-godkjente og ellers friske (uten allergier, øyesykdommer etc), 1. premie i kvalitet på utstilling og evt FA/K/MH-testet (er det ikke de som finnes?) om det er en bruksrase (evt meritter i bruks).

Grundig kunnskap om rasen og formål/mening bak oppdrettet.

Kunnskap om svangerskap/valping/valper

Backup (veterinær, erfaren oppdretter etc in case kriser)

Tid, plass og penger

:)

Takker B) Har en dobermann hann med veldig god avstamning, så jeg spekulerer i å få meg ei tispe til og bynne med osv B)

Skrevet

Takker B) Har en dobermann hann med veldig god avstamning, så jeg spekulerer i å få meg ei tispe til og bynne med osv B)

Hva med å sette ham opp på Doberklubbens hannhundliste i første omgang? :) De fleste klubber har en sånn liste og det er vel et greit sted å starte. Kan være en grei måte å komme i kontakt med andre oppdrettere, tispeeiere etc og ditt eget valg etter tispe senere blir enklere.

Skrevet

"En kennels styrke er i tispene" var det en svensk oppdretter som sa - og DET er noe man må tenke på. synes jeg.

At man har en flott hannhund som oppfyller ALLE tenkelige og utenkelige krav - er ikke på langt nær tilstrekkelig for å starte en kennel (dvs oppdrett).

Flotte, herlige, sunne hannhunder kan man få lånt av andre - hvis man bare gidder å reise litt.

TISPEN din er først og fremst basis på ditt oppdrett. Det er også hun som oppdrar valpene dine, og hun preger disse valpene genetisk like mye som den hannen - uansett om han er eid av deg eller andre.

Mange oppdrettere tror at det er "greit nok" å bruke en middelmådig tispe på en SUPER hannhund - også får man supre valper. Dessverre er det ikke slik. Slike oppdtrettere vil stort sett alltid få riktig middelmådige valper...

Så hvis noen vil starte oppdrett, så anbefaler jeg dem å skaffe en skikkelig SUPER tispe, og så finne en virkelig god hannhund til henne. Ikke omvendt!

Så let gjerne lenge og vel etter denne SUPRE tispen - se henne vokse opp, gjør de helseundersøkelser som skal til, premieringer, etc - og SÅ vurderer du om din egen hannhund er den perfekte partneren. Hvis han er det - kjempebra for din del! Hvis han ikke er det - bruk en annen hannhund!

Lykke til!

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

1. Generelt svært god kunnskap om hund

2. Svært god rasekunnskap, og her holder det ikke å ha hatt rasen i ett eller to år med mindre man har gått inn og virkelig studert rasen. Dette handler om å vite MYE om rasens fordeler og ulemper, hva som er bra - mentalt, eksteriørt, helsemessig osv. Man skal ha inngående kunnskap om defekter og sykdom som kan ramme rasen - hvilke linjer som kan gi dette osv.

3. Ha god kunnskap om genetikk og arveegenskaper, hvordan ting nedarves osv.

4. Ha god kunnskap til reproduksjon hos hund

Det holder ikke med god avstamming for å si det sånn, avl er langt mer enn bare stamtavler.......... hva finnes av defekter i leddene bak, hva finnes av defekter hos "tanter" "onkler" kullsøsken osv. Har nære slekningen gitt avkom med defekter eller alvorlig sykdom osv.

Å kjøpe seg ei tispe for å begynne med avl fordi man har en hannhund med god avstamning er ett svært dårlig utgangspunkt for oppdrett.

En god avlshund er laaaaaaaaaaaaaaaaangt mer enn en stamtavle.

Er hunden din sunn og frisk?

Er hunden din fra en kombinasjon er alle eller de fleste er sunne og friske fysisk og psykisk?

Er hunden din meritert på noen måte? (lp, bruks, utstilling ???) En god stamtavler er verdiløs om ikke hunden selv har noe å vise til.

Er hunden din mentaltestet? Viktig på en rase som dobermann mener nå jeg - der har det i de siste årene vært spydd ut mye søppel.

Mye å tenke på - og før du begynner å sulle med oppdrett selv fordi du mener du har en bra hannhund - så bør du sørge for å meritere hunden din så kanskje noen vil bruke den i avl - om ingen - på tross av eventuell meritering ikke vil bruke den så bør du kanskje revurdere det selv også - da er den kanskje ikke så bra som du tror.

Det ligger mye arbeid bak ett seriøst oppdrett - først og fremst en inngående kjennskap til rasen og dens historikk - deretter mye kunnskap om avl og arvbarhet av diverse - samt at man må ha "øye" for hva som vil bli bra og ikke.

Beste stedet å tilegne seg denne form for kunnskap er hos andre oppdrettere - følge med, være med, spørre og grav - i tillegg kan man rundt f.eks. utstillingsring plukke opp hva som er viktig å følge med på og ikke.

Skrevet

Både Susanne og Belgerpia har gitt deg gode svar på det du spør om.

Jeg vil bare legge til at siden du har en brukshundrase kan det også være lurt å forsøke seg litt i brukssammenheng - se hva som kreves av hundene for å fungere i konkurransesammenheng, hva de takler når du presser dem litt og stiller krav, er de selvstendige nok til å jobbe - har de rett og slett den mentale ballasten som skal til for å fungere som en brukshund ?

Jeg tror man stiller sterkere som oppdretter dersom man har en viss kunnskap om dette med bruksegenskaper - og ikke minst egen erfaring med å trene/konkurrere i bruks (NBF-programmet, RIK/IPO m.m) i tillegg til alt det andre.

Skrevet

SKK har også skrevet litt, gå på www.skk.se, velg "verksamhet", deretter "avel", og så sjekker du ut det som står om "tänk på innan" - som er for henholdsvis hannhundeier og tispeeier som drømmer om hvalper.

Det er mange useriøse nybegynneroppdrettere som hopper ivei avgårde på sin skjeve vei. Godt ment, men det kan bli utrolig dårlig - og lite å være stolt av, dersom det ikke blir så bra, og du står der med skuffede hvalpekjøpere med syke eller dårlig gemytt på hundene sine....

Er det bare for moro skyld du gjør det, eller vil du tas alvorlig? (gjør du det for moro skyld, bør du etter min mening IKKE begynne avl, hvis du er et ansvarlig menneske)

Vil du tas alvorlig, så start på RETTE måten - slik drevne folk som Belgerpia, Siri og Susanne L. anbefaler. Jeg vet om mange oppdrettere som ikke engang selger sine gode tispehvalper til folk som har hannhund fra før av, med mindre det er en GOD hannhund, fordi så mange faller for fristelsen til å la sine to kjære sette igang. En seriøs oppdretter ønsker ikke å få sine linjer mikset med "hva som helst", er min erfaring - og det er "for lett" å begynne for en som har både hann og tispe selv, og som kan gjøre det "gratis" og uten å måtte forholde seg til noen - hverken hannhundeier eller klubb.

Og du vil jo starte med det beste?

Snakk med din egen oppdretter, finn ut hva han eller hun synes om planene dine, kanskje du kan få god hjelp og råd - også til å avgjøre om din hund BØR gå videre i avl, om den har så bra sider at den kan få føre dem videre, eller om den har svakheter som rasen allerede sliter med.

Uansett kan du få tips til å finne "rette" tispen der, som du enten kan kjøpe voksen - så du VET hva du får, eller som du kjøper som valp og så også må avvente og se om hun i det hele tatt EGNER seg for videre avl. Det kan være litt risky, jeg kjenner folk som har importert hund i dyre dommer fra USA og andre land langt og dyrt unna, som aldri blir satt i avl fordi de ikke har stemt helt med hvordan rasen bør være etterhvert.

Du bør også være klar over at avlskrav og -råd er der av en GRUNN. Ja, du kan unngå dem - blåse i dem - hvis du eier hann og tispe selv, fordi du nærmest uansett får registrert hvalpene. Vet ikke hva det er for dobermann, men se på rottweiler - så mye dårlig det er blitt, som går utenom avlskravene for formidling og klubb, men som selges i hytt og pine.

Det ER mye morsommere å være blant de seriøse :-)

Dessuten får du antagelig også de beste, mest seriøse hvalpekjøperne, hvis du har godt rulleblad selv...

Er hannen din god, så vis ham - eller gjør noe med ham på bruksfronten, for eksempel. Temperamentstest ham, så du har noe mer enn din personlige mening å vise til. Er han bra, og oppfyller kravene, så start med å annonser ham - se om du får noen interesserte tispeeiere. Da kan du heller se om en tispehvalp blir bra, og så deretter bygge videre på henne - så får du likevel noe av din egen hannhund med i videre avl.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...