Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, i går ble hunden vår kastrert, pga MYE stress.

Vi fikk med et lite skriv om dette, men er vel mer nysgjerrig på hvordan andre opplevde tiden etter kastrering. Hvilke medisiner og hvor lenge fikk din hund det, komplikasjoner, hvor lang tid fra det begynte å fungere og når hadde dere ca max effekt?

Fant lite info om det på nett.

Odin ble ganske dårlig igår etter narkosen, hadde ikke matlyst, og spydde endel. Er heldigvis bedre idag, men enda litt redusert. Han går nå på tramadol, metacam og antibiotica. Er ikke så glad i kragen men har er nok nødt å bruke den fordet :P han er helt besatt av å vaske seg mellom beina :P

Skrevet

Min er også kastrert grunnet stress.. husker ikke hvike medisiner ol han fikk, men det tok ikke et døgn engang før han var klar for tur og det var en utfordring å holde han i ro i 10 dager!

Endringene begynte jeg å se først etter et par tre uker, men det tok vel omlag 6mnd før han hadde blitt den hunden han er i dag(3år etter).

Han har blitt litt mer brølape i bånd, han blir ridd på av andre hannhunder om de er løse. Lunta hans er lengre enn før kastrering, men der jeg før kunne raskt si om han kunne gå løs med andre hunder, kan det nå krasje med hunder han kjenner godt om de begynner å ri. Om hunden har utagerer på i bånd stopper opp(eller er løs og hilser) går han fra brøling til frustrert "mumling" og inviterer til lek:p

Men stresset derimot! Han er fortsatt seg selv og blir lett stresset, men han bruker ikke lenger flere timer på å roe seg! Han sluttet å kaste opp i stressituasjoner, han sluttet å jage halen sin når vi kom hjem og tåler "stressende" situasjoner bedre enn før:)

Han brøler mer i bånd, men etter 10m er han "rolig" igjen. Før kastreringen var et slikt møte nok til at han var superstressa resten av turen, jaga halen hjemme og kasta opp maten sin..

Jeg var fullt klar over at utagering var en risiko, men med et slikt stress var også avlivning et alternativ..

I dag er han en happy klovn med en smule kortere lunte på frekke hunder, og et tidvis høylytt passeringsproblem:p

Skrevet

haha, tror hundene våre er temmelig like i personligheten før kastrering iallefall!

vi prøvde først kjemisk kastrering da, og det fungerte kjempebra, så håper på likt resultat da =)

Skrevet

Hunden min ble kastrert i Desember pga kronisk forhudskatarr. Han ble bare sedert og fikk lokalbedøvelse, ingen narkose. Metacam i et par dager etter operasjonen, han var klar for tur og vel så det dagen etter han :P Forhudskatarren ble vekk med en gang, og han har samtidig blitt mye greiere med andre hannhunder (noe jeg var redd skulle få motsatt effekt av kastreringen), men det tok nå noen måneder for å få full effekt på den delen :)

Skrevet

ååh, odin er også plaget med forhudskatarr! ser fram til den forsvinner helt og jeg slipper og vaske grønne flekker på gulvene x antall ganger om dagen :x

rart at din ikke fikk narkose og kun metacam i et par dager.. odin skal ha tramadol i 2 dager og metacam i 7 dager... kanskje de bruker forkjellige metoder eller noe... :huh:

Skrevet

Null grønne flekker her lengre hvertfall :D

Kanskje inngrepene ble gjort på forskjellige måter? De skar bare et lite snitt i pungen, tok ut steinene, sydde et par sting inni og limte igjen på utsiden. Han har fortsatt en tom pung hengende bak der liksom :P

Om de fjerner alt sammen (altså pungen også) er det kanskje et større inngrep?

Skrevet

Odin har også pungen intakt, kun steinene som ble tatt. Er vel kanskje forskjellige meninger om hvor vondt hunden har etterpå da :-p

Skrevet

Min fikk tatt steiner pluss punghuden. Var i narkose. Først fikk vi antibiotikakur med oss hjem, mellom 7 og 10 dager lang jeg husker ikke. Etter fem dager hadde hunden så vondt og såret var stygt, inn til dyrlege igjen der det ble konstatert reaksjon på de innvendige stingene som førte til at det var begynt å gro villkjøtt i såret. Ny narkose, skjære opp og renskjære såret. Da fikk vi med metacam hjem og 10 dagers antibiotika kur. Stakkars hunden min hadde noen fæle fæle uker, håper jeg aldri må kastrere en hund igjen (kastrert pga en kul vi fryktet var kreft).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Huff :-( odin har fått litt væske i pungskinnet sitt, vetrinær har vært her idag og det så heldigvis ikke ille ut så var ikke noe og tenke på ☺

Skrevet

Huff :-( odin har fått litt væske i pungskinnet sitt, vetrinær har vært her idag og det så heldigvis ikke ille ut så var ikke noe og tenke på ☺

Så bra at det ser normalt ut :) Var i ettertid av min sin kastrering med en veninnes hund hos dyrlegen for kastering og han hadde ingen komplikasjoner og var seg selv igjen etter et par dager så jeg og min var nok bare uheldige - de fleste kasteringer går jo helt fint :)

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.
Skrevet

Da min hannhund ble kastrert, fikk han metacam i fem dager, tror jeg, og beskjed om å ha på krage til han sluttet å være interessert i såret. Det gikk heldigvis ganske fort. Han var klar for å starte hverdagene igjen etter en dag eller to, men jeg holdt igjen i en ukes tid for at han ikke skulle sprekke opp stingene. :)

Kuro ble kastrert på grunn av stress rundt løpetid, og det forsvant på dagen. Nå, noen måneder senere, har han blitt mer høylydt i bånd, men han virker gira, ikke sint. Han har også fått større toleranse for andre hanner, men kanskje litt større intimsone når han møter andre hunder utendørs.

Her var det jo løpetid som skapte problemer, og de problemene har forsvunnet helt. :)

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :)

  • Like 1
Skrevet

 

 

 

 

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :) 

Aha! :) Da blir det jo veldig annerledes! :)
Skrevet

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Hvor lang tid tar dette? 6 mnd etter operasjonen har M DEN lefsa hengede bak der fortsatt liksom :|

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...