Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, i går ble hunden vår kastrert, pga MYE stress.

Vi fikk med et lite skriv om dette, men er vel mer nysgjerrig på hvordan andre opplevde tiden etter kastrering. Hvilke medisiner og hvor lenge fikk din hund det, komplikasjoner, hvor lang tid fra det begynte å fungere og når hadde dere ca max effekt?

Fant lite info om det på nett.

Odin ble ganske dårlig igår etter narkosen, hadde ikke matlyst, og spydde endel. Er heldigvis bedre idag, men enda litt redusert. Han går nå på tramadol, metacam og antibiotica. Er ikke så glad i kragen men har er nok nødt å bruke den fordet :P han er helt besatt av å vaske seg mellom beina :P

Skrevet

Min er også kastrert grunnet stress.. husker ikke hvike medisiner ol han fikk, men det tok ikke et døgn engang før han var klar for tur og det var en utfordring å holde han i ro i 10 dager!

Endringene begynte jeg å se først etter et par tre uker, men det tok vel omlag 6mnd før han hadde blitt den hunden han er i dag(3år etter).

Han har blitt litt mer brølape i bånd, han blir ridd på av andre hannhunder om de er løse. Lunta hans er lengre enn før kastrering, men der jeg før kunne raskt si om han kunne gå løs med andre hunder, kan det nå krasje med hunder han kjenner godt om de begynner å ri. Om hunden har utagerer på i bånd stopper opp(eller er løs og hilser) går han fra brøling til frustrert "mumling" og inviterer til lek:p

Men stresset derimot! Han er fortsatt seg selv og blir lett stresset, men han bruker ikke lenger flere timer på å roe seg! Han sluttet å kaste opp i stressituasjoner, han sluttet å jage halen sin når vi kom hjem og tåler "stressende" situasjoner bedre enn før:)

Han brøler mer i bånd, men etter 10m er han "rolig" igjen. Før kastreringen var et slikt møte nok til at han var superstressa resten av turen, jaga halen hjemme og kasta opp maten sin..

Jeg var fullt klar over at utagering var en risiko, men med et slikt stress var også avlivning et alternativ..

I dag er han en happy klovn med en smule kortere lunte på frekke hunder, og et tidvis høylytt passeringsproblem:p

Skrevet

haha, tror hundene våre er temmelig like i personligheten før kastrering iallefall!

vi prøvde først kjemisk kastrering da, og det fungerte kjempebra, så håper på likt resultat da =)

Skrevet

Hunden min ble kastrert i Desember pga kronisk forhudskatarr. Han ble bare sedert og fikk lokalbedøvelse, ingen narkose. Metacam i et par dager etter operasjonen, han var klar for tur og vel så det dagen etter han :P Forhudskatarren ble vekk med en gang, og han har samtidig blitt mye greiere med andre hannhunder (noe jeg var redd skulle få motsatt effekt av kastreringen), men det tok nå noen måneder for å få full effekt på den delen :)

Skrevet

ååh, odin er også plaget med forhudskatarr! ser fram til den forsvinner helt og jeg slipper og vaske grønne flekker på gulvene x antall ganger om dagen :x

rart at din ikke fikk narkose og kun metacam i et par dager.. odin skal ha tramadol i 2 dager og metacam i 7 dager... kanskje de bruker forkjellige metoder eller noe... :huh:

Skrevet

Null grønne flekker her lengre hvertfall :D

Kanskje inngrepene ble gjort på forskjellige måter? De skar bare et lite snitt i pungen, tok ut steinene, sydde et par sting inni og limte igjen på utsiden. Han har fortsatt en tom pung hengende bak der liksom :P

Om de fjerner alt sammen (altså pungen også) er det kanskje et større inngrep?

Skrevet

Odin har også pungen intakt, kun steinene som ble tatt. Er vel kanskje forskjellige meninger om hvor vondt hunden har etterpå da :-p

Skrevet

Min fikk tatt steiner pluss punghuden. Var i narkose. Først fikk vi antibiotikakur med oss hjem, mellom 7 og 10 dager lang jeg husker ikke. Etter fem dager hadde hunden så vondt og såret var stygt, inn til dyrlege igjen der det ble konstatert reaksjon på de innvendige stingene som førte til at det var begynt å gro villkjøtt i såret. Ny narkose, skjære opp og renskjære såret. Da fikk vi med metacam hjem og 10 dagers antibiotika kur. Stakkars hunden min hadde noen fæle fæle uker, håper jeg aldri må kastrere en hund igjen (kastrert pga en kul vi fryktet var kreft).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Huff :-( odin har fått litt væske i pungskinnet sitt, vetrinær har vært her idag og det så heldigvis ikke ille ut så var ikke noe og tenke på ☺

Skrevet

Huff :-( odin har fått litt væske i pungskinnet sitt, vetrinær har vært her idag og det så heldigvis ikke ille ut så var ikke noe og tenke på ☺

Så bra at det ser normalt ut :) Var i ettertid av min sin kastrering med en veninnes hund hos dyrlegen for kastering og han hadde ingen komplikasjoner og var seg selv igjen etter et par dager så jeg og min var nok bare uheldige - de fleste kasteringer går jo helt fint :)

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.
Skrevet

Da min hannhund ble kastrert, fikk han metacam i fem dager, tror jeg, og beskjed om å ha på krage til han sluttet å være interessert i såret. Det gikk heldigvis ganske fort. Han var klar for å starte hverdagene igjen etter en dag eller to, men jeg holdt igjen i en ukes tid for at han ikke skulle sprekke opp stingene. :)

Kuro ble kastrert på grunn av stress rundt løpetid, og det forsvant på dagen. Nå, noen måneder senere, har han blitt mer høylydt i bånd, men han virker gira, ikke sint. Han har også fått større toleranse for andre hanner, men kanskje litt større intimsone når han møter andre hunder utendørs.

Her var det jo løpetid som skapte problemer, og de problemene har forsvunnet helt. :)

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :)

  • Like 1
Skrevet

 

 

 

 

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :) 

Aha! :) Da blir det jo veldig annerledes! :)
Skrevet

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Hvor lang tid tar dette? 6 mnd etter operasjonen har M DEN lefsa hengede bak der fortsatt liksom :|

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...