Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, i går ble hunden vår kastrert, pga MYE stress.

Vi fikk med et lite skriv om dette, men er vel mer nysgjerrig på hvordan andre opplevde tiden etter kastrering. Hvilke medisiner og hvor lenge fikk din hund det, komplikasjoner, hvor lang tid fra det begynte å fungere og når hadde dere ca max effekt?

Fant lite info om det på nett.

Odin ble ganske dårlig igår etter narkosen, hadde ikke matlyst, og spydde endel. Er heldigvis bedre idag, men enda litt redusert. Han går nå på tramadol, metacam og antibiotica. Er ikke så glad i kragen men har er nok nødt å bruke den fordet :P han er helt besatt av å vaske seg mellom beina :P

Skrevet

Min er også kastrert grunnet stress.. husker ikke hvike medisiner ol han fikk, men det tok ikke et døgn engang før han var klar for tur og det var en utfordring å holde han i ro i 10 dager!

Endringene begynte jeg å se først etter et par tre uker, men det tok vel omlag 6mnd før han hadde blitt den hunden han er i dag(3år etter).

Han har blitt litt mer brølape i bånd, han blir ridd på av andre hannhunder om de er løse. Lunta hans er lengre enn før kastrering, men der jeg før kunne raskt si om han kunne gå løs med andre hunder, kan det nå krasje med hunder han kjenner godt om de begynner å ri. Om hunden har utagerer på i bånd stopper opp(eller er løs og hilser) går han fra brøling til frustrert "mumling" og inviterer til lek:p

Men stresset derimot! Han er fortsatt seg selv og blir lett stresset, men han bruker ikke lenger flere timer på å roe seg! Han sluttet å kaste opp i stressituasjoner, han sluttet å jage halen sin når vi kom hjem og tåler "stressende" situasjoner bedre enn før:)

Han brøler mer i bånd, men etter 10m er han "rolig" igjen. Før kastreringen var et slikt møte nok til at han var superstressa resten av turen, jaga halen hjemme og kasta opp maten sin..

Jeg var fullt klar over at utagering var en risiko, men med et slikt stress var også avlivning et alternativ..

I dag er han en happy klovn med en smule kortere lunte på frekke hunder, og et tidvis høylytt passeringsproblem:p

Skrevet

haha, tror hundene våre er temmelig like i personligheten før kastrering iallefall!

vi prøvde først kjemisk kastrering da, og det fungerte kjempebra, så håper på likt resultat da =)

Skrevet

Hunden min ble kastrert i Desember pga kronisk forhudskatarr. Han ble bare sedert og fikk lokalbedøvelse, ingen narkose. Metacam i et par dager etter operasjonen, han var klar for tur og vel så det dagen etter han :P Forhudskatarren ble vekk med en gang, og han har samtidig blitt mye greiere med andre hannhunder (noe jeg var redd skulle få motsatt effekt av kastreringen), men det tok nå noen måneder for å få full effekt på den delen :)

Skrevet

ååh, odin er også plaget med forhudskatarr! ser fram til den forsvinner helt og jeg slipper og vaske grønne flekker på gulvene x antall ganger om dagen :x

rart at din ikke fikk narkose og kun metacam i et par dager.. odin skal ha tramadol i 2 dager og metacam i 7 dager... kanskje de bruker forkjellige metoder eller noe... :huh:

Skrevet

Null grønne flekker her lengre hvertfall :D

Kanskje inngrepene ble gjort på forskjellige måter? De skar bare et lite snitt i pungen, tok ut steinene, sydde et par sting inni og limte igjen på utsiden. Han har fortsatt en tom pung hengende bak der liksom :P

Om de fjerner alt sammen (altså pungen også) er det kanskje et større inngrep?

Skrevet

Odin har også pungen intakt, kun steinene som ble tatt. Er vel kanskje forskjellige meninger om hvor vondt hunden har etterpå da :-p

Skrevet

Min fikk tatt steiner pluss punghuden. Var i narkose. Først fikk vi antibiotikakur med oss hjem, mellom 7 og 10 dager lang jeg husker ikke. Etter fem dager hadde hunden så vondt og såret var stygt, inn til dyrlege igjen der det ble konstatert reaksjon på de innvendige stingene som førte til at det var begynt å gro villkjøtt i såret. Ny narkose, skjære opp og renskjære såret. Da fikk vi med metacam hjem og 10 dagers antibiotika kur. Stakkars hunden min hadde noen fæle fæle uker, håper jeg aldri må kastrere en hund igjen (kastrert pga en kul vi fryktet var kreft).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Huff :-( odin har fått litt væske i pungskinnet sitt, vetrinær har vært her idag og det så heldigvis ikke ille ut så var ikke noe og tenke på ☺

Skrevet

Huff :-( odin har fått litt væske i pungskinnet sitt, vetrinær har vært her idag og det så heldigvis ikke ille ut så var ikke noe og tenke på ☺

Så bra at det ser normalt ut :) Var i ettertid av min sin kastrering med en veninnes hund hos dyrlegen for kastering og han hadde ingen komplikasjoner og var seg selv igjen etter et par dager så jeg og min var nok bare uheldige - de fleste kasteringer går jo helt fint :)

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.
Skrevet

Da min hannhund ble kastrert, fikk han metacam i fem dager, tror jeg, og beskjed om å ha på krage til han sluttet å være interessert i såret. Det gikk heldigvis ganske fort. Han var klar for å starte hverdagene igjen etter en dag eller to, men jeg holdt igjen i en ukes tid for at han ikke skulle sprekke opp stingene. :)

Kuro ble kastrert på grunn av stress rundt løpetid, og det forsvant på dagen. Nå, noen måneder senere, har han blitt mer høylydt i bånd, men han virker gira, ikke sint. Han har også fått større toleranse for andre hanner, men kanskje litt større intimsone når han møter andre hunder utendørs.

Her var det jo løpetid som skapte problemer, og de problemene har forsvunnet helt. :)

Skrevet

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :)

  • Like 1
Skrevet

 

 

 

 

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :) 

Aha! :) Da blir det jo veldig annerledes! :)
Skrevet

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Hvor lang tid tar dette? 6 mnd etter operasjonen har M DEN lefsa hengede bak der fortsatt liksom :|

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...