Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er fortapt i rasejungelen, kan noen hjelpe meg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest det du har skrevet. Flere ganger :)

"Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Du sa jo dette etter at @SaraSL beskrev sin egen hund, så da antar jeg jo at du snakker om den. Men meg om det. Gir meg nå, jeg har ikke mer å komme med :)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk. Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

Skrevet

Jeg har lest det du har skrevet. Flere ganger :)

"Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Du sa jo dette etter at @SaraSL beskrev sin egen hund, så da antar jeg jo at du snakker om den. Men meg om det. Gir meg nå, jeg har ikke mer å komme med :)

Hun kommer først med en generell beskrivelse av rasen, deretter eksemplifiserer hun utsagnet sitt med å beskrive sin egen hund, videre fortsetter hun med en generell beskrive av rasen. At du tolker mitt svar, og resten av mine innlegg, til å gjelde kun hennes hund syns jeg er ganske rart egentlig. Dette er en rasevalgstråd, ikke en tråd som omhandler enkeltindivider. Jeg kunne nok ordlagt meg klarere, skrevet rase fremfor hund, men med tanke på at dette er en rasevalgstråd burde det være unødvendig å presisere at man snakker om rasen og ikke individet. :)

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Min dvergpinscher på 4 kg ble overfalt først da hun var 6 mnd av 2 settere uten eier. En tid senere ble hun filleristet av en boxer, og jeg er fremdeles overrasket over at hun ikke døde. Hun var redd store hunder en stund etterpå, men i dag bærer hun ingen preg av hendelsene. Dette er en hund med separasjonsangst, så hun har sine problemer... Men snill mot folk og hunder det er hun heldigvis, og ødelagt av hendelsene ble hun heller ikke.

Folk kan gjerne fortsette å inbille seg at normale hunder ikke tåler en negativ hendelse, men det er faktisk ikke tilfelle. Normale hunder har man en del spillerom med, de blir ikke ødelagt av en negativ hendelse.

Jeg har hatt en hund som generaliserte på den måten det skisseres i tråden her, og hun faller pent inn i kategorien mentalt svak hund. Det var en border collie, redd for menn med stokk etter en negativ hendelse, redd for mørke hunder etter en negativ hendelse. Hun ble en fantastisk familiehund likevel, det krevde bare litt mer trening enn om hun hadde vært som hun skulle mentalt. Vi hadde ikke byttet henne mot noe, hun ble litt over 12 år gammel, avlivet på grunn av plutselig prolaps i ryggen. <3

Skrevet

Nå må du lese mine innlegg en gang til også. Jeg har da ikke sagt at alle dine innlegg handler om denne ene hunden, men at det STARTET der.

Jeg er enig i at de fleste hunder skal takle dårlige opplevelser uten å få mentale arr, men det gjelder jo ikke alle. Noen hunder er veldig, veldig milde i gemyttet, og da er det ikke alltid like lett å gjøre hunden trygg igjen etter et angrep. De er jo avlet på forskjellige ting, og noen hunder skal være myke, mens andre skal være mer stri. Jeg ville ikke gått så langt og sagt at alle hunder som ikke takler et full blown angrep er dårlige mentalt. Det er så mye mer enn det som avgjør om en hund har dårlig mentalitet.

Skrevet

Vi er en familie på fire (to voksne og to barn på 5 og 7 år) som er på jakt etter en følgesvenn.

Vi ser etter en hund som kan passe inn i følgende punkter:

- Middels stor.

- En middels aktiv hverdag (vi liker både sofakos og lange turer i skog og mark.)

- Som kan klare seg på relativt liten plass, og som ikke bjeffer ekstremt mye. Vi bor i blokk, men har fine turområder i nærheten og bor like ved marka.

- Som er lærevillig og glad i å trene, leke og bli mentalt utfordret. Håpet er at hunden etterhvert kan trenes opp til å bli diabeteshund.

- Allergi og pelslengde er ikke noe hinder forsåvidt, men kan gjerne ha en lettstelt pels. Vi liker bamsete hunder bedre enn korthårete.

- Som går godt sammen med barn, selv om barna selvfølgelig blir lært opp til å omgås hunden med respekt.

Utseendemessig liker vi godt spisshunder, og har tittet litt på svensk lapphund, men har inntrykk av at de fort kan bråke en del. Vi har hatt Sheltie tidligere, men denne hadde epilepsi.

Kan noen hjelpe? :)

Engelsk springer spaniel.

  • Takler både aktivitet og ro.
  • Lett-trent. Brukspotensiale.
  • Liker å leke.
  • Sosial, glad i barn.
  • Lite bjeffing.

Spisshunder bjeffer en del. Og er ikke så lettlærte som ESS.

Skrevet

Hei! I første innlegget ditt, tenkte jeg umiddelbart Mudi. (Ja, folkens, jeg så det med bjeffingen)

Dette sier jeg ikke bare fordi jeg selv har mudi, men jeg har også to VILLE små gutter på 4 og 1,5 år. Mudien min er lykkelig så lenge hun får være med oss. Spiller ingen rolle hva vi gjør i grunn. :) De er flotte, aktive familiehunder, og jeg opplever dem som barnekjær.

Ang bjeffingen, så er dette så individuelt med mudien. Min er helt tyst i huset, vi har og har hatt leieboere, jeg har selv bodd i kjellerleilighet med hunden. Hun bjeffer ikke, med mindre hun må. Hun henger seg såklart på den gamle hunden vår, som gir mer lyd i fra seg inne. Er hun alene er det ikke en lyd. Ute derimot ;) Ikke la deg skremme av andres oppfatning før man selv har opplevd en rase :)

Lykke til med valget :)

Skrevet

Tusen takk for alle tips og innspill, jeg tar alt med meg inn i tenkeboksen! Og jeg synes forresten diskusjonen om kooikerne var veldig interessant, så det gjør ingenting om det sporet av litt. ;)

Skrevet

Ikke la deg skremme av andres oppfatning før man selv har opplevd en rase :)

Lykke til med valget :)

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. :) Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker deg ;)
  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...