Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en Jack Russell Terrier hann på 8 mnd.

Han har en tendens til å gå i "loop" enkelte ganger. Har fått en definert plass på sofaen hvor det er et fleeceteppe. Han kan løpe bort til sofaen, sette tennene i teppet og "knurre" mens han ser på oss. Virker som om det hele er for å få oppmerksomhet. Det samme gjelder med gulvteppet. Vi har forsøkt ulike metoder. Har tatt han bort fra situasjonen ved å sette han i et bånd ved trappa, hvor han slipper løs når han legger seg ned og er rolig. Dette fungerte godt da han var mindre og hang i sokkene og buksebeina våre. Nå virker det som at dette har mistet sin funksjon. Jeg slipper han løs, og han løper rett bort for å bite i pledd/teppe på nytt. Setter han tilbake i båndet, og slik fortsetter det i x antall repetisjoner.

Har forsøkt med tydelig NEI, men da ender det med at han "erter" oss. Type "kom og ta meg da! Dere får ikke tak i meg". Dette er noe vi gjerne vil bli kvitt. Han kan fort bli veldig ivrig i enkelte situasjoner, og det kan være en utfordring å få han ned igjen.

Det virker som at dette skjer når han er trøtt. Når han legger seg til for å hvile får han være i fred.

Han får nok mosjon og takler fint å være alene hjemme. Vi bruker klikkertrening til daglig.

Aktiviseringsøvelser vi bruker er å snuse etter mat i gresset, generell trening av hverdagslydighet, også får han rå kraftbein med jevne mellomrom. Jeg tror hverken vi over- eller underaktiviserer han, selv om det er en balansegang det er vanskelig å måle for førstegangs hundeeiere..

Av andre opplysninger kan det nevnes at det bare har falt ned en testikkel hittil.

Er det noen som har tips til hvordan vi kan trene på å være rolig, samt bli kvitt det overnevnte? Han må jo ikke få oppmerksomhet HELE tiden.. Vi er i ferd med å bli temmelig sprø. Kan dette være en unghundgreie som går over? Kan det at han bare har en testikkel som har falt ned ha innvirkning? Har fått forklart så mange ulike versjoner om at testikkel i magen kan produsere for mye testosteron, slik at hunden kan få endret adferd.

Skrevet

Jeg synes også det hørtes ganske så normalt ut. Unghunder pøbler, noen mer enn andre. Den pledd/teppe greia høres ut som en lek, et lite rituale. Han er garantert oppmerksomhet fordi dere er konsekvente med å stoppe dette, og det er gøy!

Det beste er å finne en måte å bryte denne lekerutinen. Kan dere fjerne pleddet? Hva skjer da? Går han på gulvteppet? Skader han teppet, eller slutter han dersom dere later som ingenting? Er det en spesiell plass på teppet han biter, så kan dere kanskje prøve å plassere en puff eller noe over.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Høres normalt ut,synes jeg også. Har selv ei på 8 mnd som kan bli temmelig hyper til tider. Slitsomt,men det er jo en periode.

Skrevet

Normal plagsom unghund vil jeg tippe. Og nei, de trenger ikke oppmerksomhet hele tiden. Blir han plagsom så sett han i båndet å la han være der da vell :) så slipper du han løs når du synes at det passer deg.

Skrevet

Ville gjort som Malamuten. Jeg slipper min løs når han ligger rolig. Det lønner seg å være rolig :) Det er kjedelig å være en dust, da må man i bånd :P

Skrevet

Vår hund er også sånn, hun ble nettopp 8månder, hun er a en Breton så hun skal være temmelig aktiv. Hun har ødelagt samtlige sko og en del bamser og litt av hvert, liker å dra pinner inn i huset spesielt. Hun kan ta flere runder rundt i huset og opp i sofaen, hopper rundt og styrer på. Helt normalt, har stort sett vært sånn med alle hundene vi har hatt, som jeg kan huske. Blir nok roligere etterhvert (mest sansynlig, vår forgje hund roet seg ikke før opp i 9-10 årene), hjelper å gå lengre turer med dem og la dem få løpe av seg litt. Diverse andre aktiviteter som å lære dem kommandoer og snuse etter mat funker også. Tror ikke det er mye å bekymre seg for, bare å være konsekvent med oppdragelsen så vidt jeg vet :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for svar.

Vi er fortsatt inne i den samme perioden. Han får stadig interesse for nye områder å pøble med. Sofaputene er for tiden det artigste som finnes, spesielt å dra de med ut på gressplenen for å filleriste de...

Dersom vi fjerner fleecepleddet går det direkte utover sofaen i stedet for. Pleddet er rett og slett for å skåne sofaen for slevje fra tyggebein samt denne bitinga han plutselig setter i gang med når han vil ha oppmerksomhet. Han har klart å revne flere pledd i endene. Har begynt å overse dette i større grad, ikke gi han noen som helst oppmerksomhet da det er helt tydelig oppmerksomhet han vil oppnå.

Skal litt til å klare å ødelegge gulvteppet. Hvis jeg setter en puff foran setter han bare tennene i den i stedet for. Det blir bare å velge hva han skal bite i..

En annen ting han har begynt med er en adferd jeg opplever som stress i form av overivrig tygging på tyggebein og generell pesing. Hvis jeg tar fra han tyggebeinet kan han plutselig sovne med en gang. Det er akkurat som at han sliter med å forstå at han er trøtt/sliten.

Etter å ha sovet hele natta gjennom en lang periode har han den siste 1-2mnd måttet opp på do hver natt kl 4..

Alle lekene er flyttet ut. Vi har redusert ivrig leking ute. Han får heller snuse etter godbiter i gresset.

Er det noen som har tips til hvordan jeg praktisk kan gjennomføre rolig-trening inne/ute/generelt?

Vi er i grunnen ganske slitne må jeg si, haha!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...