Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har alltid slitt med å svelge?


Recommended Posts

Hei!

Jeg prøvde å søke litt etter svar, men finner bare om problemer med om hunden har svelget noe galt.

Samboer har en Kleiner Munsterlender på 6 år som alltid har hatt vanskelig for å svelge.

I dag er andre gangen, på de 3 årene jeg har bodd med hunden, at jeg måtte ta i bruk heimlich metoden på henne.

Når hun spiser tørrfor må hun flere ganger under måltidet ta pauser og sette seg ned, strekke hodet opp, og svelge.

Det har vært om hun har fått noe utenom tørrfor at det virkelig har satt seg fast.

Hun kaster også opp i blant på natten, og går generelt rundt og harker og brekker seg. Noen ganger står hun og hyperventilerer på innpust (vet ikke hvordan jeg ellers skal beskrive det).

Jeg er lei av "det går sikkert bra" og "hun er bare glupsk", så på Mandag tar jeg med meg hunden hans til veterinæren.

Jeg vil gjerne være litt forberedt når jeg kommer dit, så er det noen som kjenner seg igjen i det jeg skriver? Eller som har noen ideer om hva det kan være?

Slapp i spiserøret, eller dårlig svelgemekanisme, er det en ting?

Takknemlig for alt av tanker og innspill! :)

Hilsen bekymret hundeeier som gjerne vil vite hva som kan være galt NÅ! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiser hun hurtig? Eller sakte? For hvis dere har fått høre at hun er glupsk, så er hun kanskje nettopp det. Da må dere gjøre noe i forhold til det; kjøpe skål som gjør det vanskeligere å sluke maten, bløte den opp.. Min hund sluker også tørrfôr og blir stående og gulpe/hyperventilere og innimellom kaster hun det opp hvis det har gått for fort ned. Nå bruker jeg V&H til vanlig, så det er ikke noe problem. Hun har også spanielskål som gjør at hun ikke får til å ta store jafs. En skål med "knotter" i bunnen har vi også, som hindrer sluking. Det er ingenting en dyrlege kan gjøre så lenge det er snakk om sluking. Er det derimot svelging, så kan saken stille seg annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er to linker som kan være aktuelle:

http://www.petmd.com/dog/conditions/mouth/c_dg_difficulty_swallowing

http://www.petmd.com/dog/conditions/digestive/c_multi_regurgitation

Hvis hun viser noen rare symptomer før dere får dratt til veterinæren så kan det være en idé å filme det og ta med slik at dere kan vise veterinæren.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj her fikk jeg jammen mange og kjappe svar! Tusen takk!

Utposning på spiserøret?

Har dere vært hos veterinær? :)

Kan dette skje i forskjellige alvorlighetsgrader? Når jeg leste om utposning på spiserøret/spiserørsbrokk virket det veldig alvorlig allerede fra valpestadiet..? Hun har forresten en liten ufarlig brokk på magen, kan det da være mer sannsynlig at hun også har brokk i spiserøret?

Skal til veterinær på mandag!

Spiser hun hurtig? Eller sakte? For hvis dere har fått høre at hun er glupsk, så er hun kanskje nettopp det. Da må dere gjøre noe i forhold til det; kjøpe skål som gjør det vanskeligere å sluke maten, bløte den opp.. Min hund sluker også tørrfôr og blir stående og gulpe/hyperventilere og innimellom kaster hun det opp hvis det har gått for fort ned. Nå bruker jeg V&H til vanlig, så det er ikke noe problem. Hun har også spanielskål som gjør at hun ikke får til å ta store jafs. En skål med "knotter" i bunnen har vi også, som hindrer sluking. Det er ingenting en dyrlege kan gjøre så lenge det er snakk om sluking. Er det derimot svelging, så kan saken stille seg annerledes.

Hun er glupsk ja! Men hun spiser av en sånn skål med knotter, som er veldig vanskelig å spise av. Da går det sakte, men likevel må hun sette seg. Åpen skål er bare helt krise! Jeg forer i blant med V&H, det spiser hun faktisk sakte. Det var dette som satt seg bom fast denne gangen... Spanielskål var en veldig god ide til V&H foring, jeg hadde glemt at det fantes! Hun dypper jo ørene i vommen :)

Så jeg vil tro det er selve svelgingen. Som om det hoper seg opp i halsen eller noe?

Her er to linker som kan være aktuelle:

http://www.petmd.com/dog/conditions/mouth/c_dg_difficulty_swallowing

http://www.petmd.com/dog/conditions/digestive/c_multi_regurgitation

Hvis hun viser noen rare symptomer før dere får dratt til veterinæren så kan det være en idé å filme det og ta med slik at dere kan vise veterinæren.

Lykke til!

Takk for linken, da fikk jeg litt andre ord å søke på!

Jeg håper det ikke er Myasthenia Gravis!

Hun sover med øynene oppe, og blir fort sliten. Hun burde jo være i samme fysisk form som min hund, men puster mer hvesete og puster tungt mye lenger etter at vi har løpt. Noen ganger har jeg blitt litt bekymra over hvor lang tid hun bruker på å ta seg inn i forhold til min eldre hund.... Jeg har fulgt med på beina, da jeg har trodd hun har haltet litt på ene bakbeinet. Strekker beina rart når hun løper. Det var bra jeg leste om denne sykdommen, så vi får ta tester for å utelukke den. Regner jo med at det ikke er det siden den sykdommen er så sjelden, men fint det kan utelukkes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...