Epileptiske anfall hos ung hund (3 år)

[Snøfrost]

Hvor lenge varte anfallene? Disse min har varer fra 3-5 minutter omtrent. Huff, høres ut som en grusom måte å dø på! jeg får sikret meg krampestillende i morgen, så da har jeg det hvis det blir for ille (men det er dog piller, oralt, det får jeg jo ikke i hunden hvis den går inn i det moduset).

Veterinæren sa at medisinen skulle virke raskt. Du har nok rett i at det kan være lurt å la ham slippe ganske raskt dersom medisinen ikke fungerer, og ikke risikere en fæl død.

Hos min varte anfallene 5 minutter, minimum. Noen varte helt opp i 10 minutter.

Heldigvis føler ikke hunden noen ubehag under anfallene, så døden hans var helt for j.... for oss tobeinte, men det er jo i en liten trøst i at hunden selv i alle fall ikke led.

Min hund bruke lang tid på å bli normal igjen etter noen anfallene (gikk ganske raskt etter de første), og mot slutten ble han aldri helt segselv før han fikk et dødelig anfall. Han virket desorientert og var fryktaggressiv. Dette var en hund som ellers ikke viste noen frykt, men han var samkjønnsaggresiv. Slåss aldri veldig alvorlig, men ble høy, stram og knurrende hver gang han så en hannhund. Stort sett underkastet den andre hannen seg så da var jo dusten min fornøyd (han var i bånd i de fleste av disse episodene, den andre hunden luftet gjerne segselv).

Kan jo nevnes at det ikke er en veldig utbredt sykdom på denne rasen. Jeg hadde bare maks uflaks rett og slett.

[Bostie]

Hos min varte anfallene 5 minutter, minimum. Noen varte helt opp i 10 minutter.

Heldigvis føler ikke hunden noen ubehag under anfallene, så døden hans var helt for j.... for oss tobeinte, men det er jo i en liten trøst i at hunden selv i alle fall ikke led.

Min hund bruke lang tid på å bli normal igjen etter noen anfallene (gikk ganske raskt etter de første), og mot slutten ble han aldri helt segselv før han fikk et dødelig anfall. Han virket desorientert og var fryktaggressiv. Dette var en hund som ellers ikke viste noen frykt, men han var samkjønnsaggresiv. Slåss aldri veldig alvorlig, men ble høy, stram og knurrende hver gang han så en hannhund. Stort sett underkastet den andre hannen seg så da var jo dusten min fornøyd (han var i bånd i de fleste av disse episodene, den andre hunden luftet gjerne segselv).

Kan jo nevnes at det ikke er en veldig utbredt sykdom på denne rasen. Jeg hadde bare maks uflaks rett og slett.

Min er lignende, aggressiv nå. Karakterbrudd. Veldig endret adferd, får det ikke til å stemme overens med "bare epilepsi"? Forsøkte å bite meg istad, det skremte meg. Han virker helt på bærtur, sitter og tenker hvor godt han egentlig kan ha det når han er SÅ redd.. Men ikke lett for meg å vite

[Gjest]

Min er lignende, aggressiv nå. Karakterbrudd. Veldig endret adferd, får det ikke til å stemme overens med "bare epilepsi"? Forsøkte å bite meg istad, det skremte meg. Han virker helt på bærtur, sitter og tenker hvor godt han egentlig kan ha det når han er SÅ redd.. Men ikke lett for meg å vite

Han startet på Fenemal i går, sant? Fenemal kan gi bivirkninger i oppstarten (og mange opplever at bivikningene avtar etter noen uker). Det er ikke uvanlig at hunden endrer seg både med humør og reaksjoner. Mange synes dette avtar etter noen uker. Det er også en del som endrer medikament dersom hunden reagerer negativt på bivirkninger.

Jeg tenker at det er mest rettferdig å han ro, tid og forståelse i første omgang. Eventuelt sette han på et medikament som er kjent for å gi ferre bivirkninger. Du kan spørre veterinæren din om alternativer, og kanskje kan for eksempel Keppra kan være et alternativ for hunden din?

Slik jeg leser innleggene dine synes jeg hunden din høres veldig usikker og redd nå. Kan du se for deg hva du kan gjøre for å dempe hunden din nå? Få han til å føle mer trygghet i en periode?

[Bostie]

Han startet på Fenemal i går, sant? Fenemal kan gi mange bivirkninger i oppstarten (og mange opplever at bivikningene avtar etter noen uker). Det er ikke uvanlig at hunden endrer seg. Mange synes dette avtar etter noen uker. Det er også en del som endrer fra Fenemal dersom hunden reagerer negativt på bivirkninger.

Jeg tenker at det er mest rettferdig å han ro, tid og forståelse i første omgang. Eventuelt sette han på et medikament som er kjent for å gi ferre bivirkninger. Du kan spørre veterinæren din om alternativer, og kanskje kan for eksempel Keppra kan være et alternativ for hunden din?

Nei, aggressiviteten oppstod ikke i forb. med medisinering, den har vedvart fra han forsøkte å angripe meg da han fikk det første av de tre anfallene på fredag. Det har enda ikke oppstått noen bivirkninger mtp fenemal..

[Gjest]

Nei, aggressiviteten oppstod ikke i forb. med medisinering, den har vedvart fra han forsøkte å angripe meg da han fikk det første av de tre anfallene på fredag. Det har enda ikke oppstått noen bivirkninger mtp fenemal..

Det siste innlegget ditt fikk det til å høres ut som han har gått over til å bite etter deg/karakterendring, så derfor tolket jeg det slik at det har skjedd mer endring.

Det er hunder som blir aggresive etter anfall. Utrygghet, desorientering og masser av frykt kan være skylda.

Hvis du ikke klarer å trygge han, så ta kontakt med veterinær.

Lykke til videre.

[Bostie]

Det siste innlegget ditt fikk det til å høres ut som han har gått over til å bite etter deg/karakterendring, så derfor tolket jeg det slik at det har skjedd mer endring.

Det er hunder som blir aggresive etter anfall. Utrygghet, desorientering og masser av frykt kan være skylda.

Hvis du ikke klarer å trygge han, så ta kontakt med veterinær.

Lykke til videre.

Klarer ikke det, nei, kan ikke akkurat gi ham valium daglig heller ja, kanskje jeg burde ringe inn der i morgen og nevne dette.

[Mager]

Vi hadde en Rottweiler med anfall, I perioder var det helt ekstremt og han lå på jeløy dyreklinikk i ca 2 uker fordi han var til tider i status epilepticus.... Han kom seg ut av det men døde 3år gammel. Da bare la han seg ned, løftet hodet opp og tittet på oss før han la seg ned igjen og sovnet inn.

Tror påkjenningene fra alle anfallene,medisinene og stresset ble for mye for ham. De fant vell ikke en diagnose men alt pekte mot en autoimmun sykdom. Av medisiner fikk han Fenemal og Stesolid rektal ved lengre anfall...


Anfall er noe skikkelig dritt som er helt ****** å oppleve, Unner ingen å verken ha eller oppleve den dritten der!


Heldigvis lever mange ett fint og langt liv tross anfall. Veit om flere som har fått anfall i ung alder som aldri har opplevd det igjen. Så det er absolutt mange muligheter med positivt utfall.

[Bostie]

Vi hadde en Rottweiler med anfall, I perioder var det helt ekstremt og han lå på jeløy dyreklinikk i ca 2 uker fordi han var til tider i status epilepticus.... Han kom seg ut av det men døde 3år gammel. Da bare la han seg ned, løftet hodet opp og tittet på oss før han la seg ned igjen og sovnet inn.

Tror påkjenningene fra alle anfallene,medisinene og stresset ble for mye for ham. De fant vell ikke en diagnose men alt pekte mot en autoimmun sykdom. Av medisiner fikk han Fenemal og Stesolid rektal ved lengre anfall...

Anfall er noe skikkelig dritt som er helt ****** å oppleve, Unner ingen å verken ha eller oppleve den dritten der!

Heldigvis lever mange ett fint og langt liv tross anfall. Veit om flere som har fått anfall i ung alder som aldri har opplevd det igjen. Så det er absolutt mange muligheter med positivt utfall.

Så trist å høre noen har triste skjebner dessverre. Ikke alltid lett å vite hva som er galt heller. Ja, tar ikke sorgene på forskudd, har jo trua på at det kan gå bra og. Han har jo ikke hatt anfall på snart en uke men alt med mine dyr pleier å skje i helga av en eller annen grunn, så jeg venter jo litt nervøst på helgen.

[silver-dog]

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul!

Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi siden hun var 2 år! Hun har gått på kun Fenemal med gode lever-verdier! Vi fant aldri årsak til anfallene. Nå har hun et kort anfall i året, og kanskje et par mindre "kramper"... Hun er ellers frisk som en fisk og hopp og sprett og tjo og hei. Kanskje litt klønete pga Fenemalen

Jobb mye med ro og selvbeherskelse, øvelser du tar med i nye stressende omgivelser, da stress kan trigge anfall.. Jeg ser for meg at det kan være viktig med en Boston terrier

Han er nok usikker og redd denne perioden! Det kan eskalere i adferdsproblemer uten at det nødvendigvis er en direkte medisinsk årsak!

Hvordan reagerer DU under og etter et anfall?

Jeg setter meg rolig ved siden av og passer på at hun ikke prøver å reise seg.

Ikke si stakars. Jeg sier noen ganger "Bra" eller "flink jente" hvis jeg ser hun er redd og ikke helt borte.

Hvis du selv er engstelig kan energien overføres når du klapper/stryker. Tro meg, hunden kan kjenne om du er redd på måten du klapper like godt som om du sier noe.

Den trenger minst mulig stimuli av lyd og prøv å ta på hunden minst mulig da stress kan forlenge anfallet.

Se på klokka, da anfall kjennes ut til å vare i en evighet.

Etter at hunden har hatt anfallet, er det viktig at en passer på at det er ro etterpå.

Ikke stress med å vaske tiss osv.

Jeg ba henne bli liggende etter de første anfallene, og nå vet hun og har lært seg at hun skal slappe av før vi reiser oss etter anfall.

Hvis hun ikke har tisset på seg, går vi rolig ut. Og så får hun litt gode kjøttbiter eller lignende for å få henne ut av "apatisk redd" tilstanden... Fortsatt ikke noe stakars deg lyder!

Det er det jeg kan komme på av tips... Også må du ta blodprøver i blant for å sjekke om fenemalnivået i blodet er riktig. Vi har ikke trengt å øke før nå i vinter, heldigvis. Håper dere finne er grunn som kan fikses og at alt går bra med lille til slutt!

[Bostie]

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul!

Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi siden hun var 2 år! Hun har gått på kun Fenemal med gode lever-verdier! Vi fant aldri årsak til anfallene. Nå har hun et kort anfall i året, og kanskje et par mindre "kramper"... Hun er ellers frisk som en fisk og hopp og sprett og tjo og hei. Kanskje litt klønete pga Fenemalen

Jobb mye med ro og selvbeherskelse, øvelser du tar med i nye stressende omgivelser, da stress kan trigge anfall.. Jeg ser for meg at det kan være viktig med en Boston terrier

Han er nok usikker og redd denne perioden! Det kan eskalere i adferdsproblemer uten at det nødvendigvis er en direkte medisinsk årsak!

Hvordan reagerer DU under og etter et anfall?

Jeg setter meg rolig ved siden av og passer på at hun ikke prøver å reise seg.

Ikke si stakars. Jeg sier noen ganger "Bra" eller "flink jente" hvis jeg ser hun er redd og ikke helt borte.

Hvis du selv er engstelig kan energien overføres når du klapper/stryker. Tro meg, hunden kan kjenne om du er redd på måten du klapper like godt som om du sier noe.

Den trenger minst mulig stimuli av lyd og prøv å ta på hunden minst mulig da stress kan forlenge anfallet.

Se på klokka, da anfall kjennes ut til å vare i en evighet.

Etter at hunden har hatt anfallet, er det viktig at en passer på at det er ro etterpå.

Ikke stress med å vaske tiss osv.

Jeg ba henne bli liggende etter de første anfallene, og nå vet hun og har lært seg at hun skal slappe av før vi reiser oss etter anfall.

Hvis hun ikke har tisset på seg, går vi rolig ut. Og så får hun litt gode kjøttbiter eller lignende for å få henne ut av "apatisk redd" tilstanden... Fortsatt ikke noe stakars deg lyder!

Det er det jeg kan komme på av tips... Også må du ta blodprøver i blant for å sjekke om fenemalnivået i blodet er riktig. Vi har ikke trengt å øke før nå i vinter, heldigvis. Håper dere finne er grunn som kan fikses og at alt går bra med lille til slutt!

Ja, hver gang mine dyr blir syke/dør er det i helga :/ mine to katter døde i helga, kaninen min, familiehunden. Men ikke noe anfall enn så lenge i allefall! 8 dager siden siste, i kveld.

Ja, han er stressa, alltid vært stressa, så han har jo mye stress i kroppen som kan trigge anfall. Stresser ekstremt pga tisper/løpetod/andre hannhunder så hver gang vi går tur og han får ferten av noe, fyker stressnivået opp. Godbiter er bare noe dritt med mindre vi er inne eller et sted det ikke lukter hund. Har prøvd det meste, men vurderer faktisk sånn "feliway for hunder", for å se om det hjelper. Jeg håper faktisk at fenemal gjør ham slapp - generelt sett, for da har han ikke så mye valg

Når han har et anfall, reiser jeg meg og ser hva han gjør. Står som oftest og ser på ham, men det er gjerne litt hysteri i bildet. Men det var verst de første gangene. Jeg kan ikke ta på ham, eller noe sånt, for da forsøker han å bite meg. Så holder avstand ja, sørger bare for at han ikke kan skade seg

Tuusen takk for masse tips! :)

[Bostie]

Må legge til at vi skal på vet.høgskolen neste uke, til en nevrolog som skal ta prøver og "analysere" hunden.. Hun vet nok endel mtp fryktaggressjon og nervøsitet. Han er merkbart mer nervøs etter anfallene, så nervøs at hvis jeg tilfeldigvis dytter borti ham når han ligger og sover mellom bena mine i sofaen, hoper han opp, går gjerne over bordet og river ned ting. Dvs skikkelig karakterbrudd.

Han bjeffer på kjente han egentlig liker godt, helt til han "skjønner hvem de er". I går var vi ute i hagen. Han så speilbildet mitt i et vindu og ble heeelt krakilsk. Magefølelsen sier at det enten er noe som har skjedd under anfall, eller noe verre.

Nå er han sjanglete, sikkert pga medisinen.

[Bostie]

vet ikke helt hva vi skal gjøre nå, nytt anfall for to uker sida og MR viser ingenting feil. Blodprøvene viser ingenting feil, men iflg veterinæren min kan leversvikt være tilstede uten å vises på blodprøver? Men at det kan gi anfall. Vet ikke om det er nevnt, men ingen epilepsi i slekt eller hos søsken.

Misfornøyd hund og veterinær som ikke finner noe feil, men jeg SOM EIER, ser jo at det er noe feil! Hunder er ikke misfornøyde, deppa og piper for ingenting. Han er sjekket fra topp til tå. 

Aggressivitet er og tilstede, knurrer og snerrer etter oss hvis han ikke får viljen sin.