Gå til innhold
Hundesonen.no

Epileptiske anfall hos ung hund (3 år)


Recommended Posts

Vet ikke enda, har ikke hentet ut resepten. Skal hente den i morgen, da vet jeg mer. Begynner på "middels" dose i allefall.

Jeg spør fordi det er forskjell mellom medisinene når det gjelder leverproblematikk. Uansett, som Amice sier så synes jeg ikke at du skal bekymre deg for det nå. Det viktigste er å få hunden stabil på medisinene.

Lykke til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul! Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli. Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med ti

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel det at epilepsimedisinen skal virke, uansett hvilken type man velger. De kan få noen få anfall, men ikke 1 anfall i uken. Men dette gjør vi i samarbeid med veterinær da, så hører jo hva hun har å si og hva hun mener underveis :)

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symptomene høres jo voldsomme ut i fra beskrivelsen. Har selv hatt hund med klassisk, arvelig EP. Anfall helt etter boka (bli ustødig, falle om, bli borte, kramper, fråde, våkene opp) etter anfall er de slitne, men normale. Ingen agressivitet eller redsel inn i bildet. Og heller ingen unormal adferd utenom anfallene....

Med dette du beskriver, ville jeg nok mistenkt at det ligger mer bak, ja. Men det finner dere vel evt. ut av :)

Jeg har vært borti en hund med epilepsi tidligere, og han var som du beskriver, så ble overrasket over at han reagerer så sterkt på det. Men det er jo forskjell på gradene av anfall og, så vi får se hva som skjer. Veldig slitsomt at han bjeffer på alt.

Den pipingen leste jeg kunne være en hjerneskade etter anfall (at hunden ikke nødvendigvis er klar over pipingen). Men tenkte også at det kan være hodepine eller noe sånt.

Mellom 1. og 2. Anfall gikk det 9 dager. (Og så fikk han to til på rappen etter 2. anfall). Det er nå 4 dager siden siste anfall og jeg kjenner jeg er stressa. Går liksom bare og venter på neste anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vil si at det ikke nødvendigvis er slik, ei venninne hadde en hund med epilepsi, det startet når han var 1,5 og varte til han var 5, da ble han avlivd. Tror det bare var en periode på 1,5 år der han var anfallsfri, frem til medisinering ble rett og etter at organene begynte å svikte pga medisiner var det periodevis hyppige anfall, det tok lengre tid enn noen uker å få det stabilt ihvertfall. Men han her var veldig dårlig da.

Huff, hvis det blir sånn så må vi vel uansett vurdere avliving. For hvert anfall er jo en risiko og ekstrem påkjenning for hans kropp. Og oss rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Råfôring anbefales av mange til leversyke hunder, men da gjerne med noe grønt/annet og blandet i. :) Tørrfôr inneholder ofte mer proteiner enn ren animalsk råfôring forøvrig, noe av grunnen til det er vel fordi kjøtt inneholder mye væske.

Ok, får se litt nærmere på det etterhvert hvis det blir aktuelt. Men hva når tørrfôret er oppbløtt? (F.eks Orijen, som har er høyt innhold av kjøtt, og grønt, men ikke korn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres.

Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant.

7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han.

Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi.

Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen.

Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din :wub:

Tusen takk for varme tanker :) ! Trist at det gikk slik med hunden din :(

Han er allerede kastrert, han ble det i fjor sommer, men har ikke hjulpet stressmessig dessverre. Han hadde cyster på prostataen og tisset blod osv, så det hjalp jo med kastrering på akkurat det området :) men han oppfører seg like hormonelt som tidligere, adferden har nok satt seg.

Han er meget redd veterinæren etter alt dette som skjedde i fjor, så jeg er forsiktig med alt som har med jevnlige dyrlegebesøk å gjøre siden det er en så stor påkjenning for ham. Og meg som må tviholde fast hunden ;)

Jeg er redd for hunden min når han har anfall, jeg hadde nemlig lest på internett at man kunne snakke rolig til dem og trøste dem, men da jeg såvidt skulle ta på ham for å trøste da han fikk det første av de tre anfallene fredag, skulle han ta meg! Sånn skikkelig aggressiv, som når sinte hunder sloss med hverandre. Jeg ble livredd og løp bort til badet, og dette var under anfallet. Er fortsatt litt redd for ham. Jeg har barn, så det er jo også en faktor at jeg må vurdere aggresjonen/anfallene, og evt. omplassering til personer UTEN barn hvis det forverrer seg (og vi føler det ikke er riktig å avlive). Mye å tenke på, vurdere og prioritere.

Jeg ønsker jo at epilepsimedisinen på mirakuløst vis fjerner anfallene uten å skade lever/andre organer og at han blir sitt gode, gamle jeg igjen. Men er jo realistisk og vet at vi bare må se hvordan det går de neste ukene/mnd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap...... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Øyesykdommer av typen katarakt ol kan kun diagnostiseres av øyespesialist, ikke vanlig dyrlege.

 

--------

Gjorde et raskt søk og fikk flere treff på boston terrier + syringomyelia (SM). SM er en tilstand som kort fortalt kommer av at hjernen ikke får plass i skallen, og det kan forårsake en rekke symptomer. Andre her kan mye mer om dette enn meg, men det var en tanke som slo meg bare.

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bostie

Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd.

Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap... :icon_cry:

Ja, han er jo liten, men samtidig er det 7 kg med bare muskler. Han er utrolig sterk og har en veldig sterk kjeve, så det er jo skummelt... Men det er jo fint at det gikk bra med dere, uten farlige hendelser :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er feil. Du beskriver chiari malformasjon. Ofte har hundene begge deler da nedpressing av hjernen fører til syringomyeli.

Syringomyeli er et væskefylt hulrom inne i ryggmargen. Det vil med tiden kunne ødelegge nervebaner som fører til motoriske eller sensoriske utfall.

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste litt om "for liten skalle" i går kveld, og symptomene stemmer ikke overens, så tror ikke det er årsaken. Men kanskje det kan være symptomer som ikke er nevnt?

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av foreldrene eller slektninger (som jeg vet) har epilepsi heller, vet ikke om jeg nevnte det. Så det er ikke den arvelige typen, da? Men epilepsi er vel nærmest en fellesbetegnelse på anfall, som det kan ligge mange forskjellige årsaker bak.

Har også vært innom tanken på Cushings syndrom. Han mangler pels bak ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt gir disse to sykdommene veldig mye symptomer og det kan være diffust. De begynner på hund og se noe mønster i symptomer men en hund er ikke lik den neste. Ville prøvd epilepsi medisinen først :)

Nei, alle hunder er jo forskjellige. Men de symptomene jeg fant var mer paralysering, ikke blackout og epileptisk anfall, men kanskje det er forsket lite på det. Én ting er sikkert, dersom (!) jeg skal ha hund igjen i fremtiden, enten etter han her dør av alderdom eller sykdom, vil jeg ikke ha noe annet enn en rase som er veldig, veldig frisk. For unner ingen eiere eller hunder å gå gjennom sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ep er ikke typisk for sm/cm ( @AnetteN sm brukes somregel for begge på hund, selv om det er mer utbredt med cm enn sm hos blant annet cavalier, så er det sm det betegnes som.)

Jeg forstår det, men ser meg litt "lei" det også :P Om man slår opp og leser brosjyren fra cavalier klubben så omtaler de det som to sykdommer. Blir litt å blande HD og AD hele tiden, er jo to forskjellige ting som faktisk gir to forskjellige sett med symptomer ;)

Det som skremmer meg aller mest er at det avles på hunder med sykdommer som dette..Og at det taes så lett på det av så mange :blink:

Digresjon og OT over (evnt får vi splitte det ut :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Man kan vel også trikse litt med fettmengden?

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hvorfor skal ikke hunden ha fett? :) det er vel et av de viktigste stoffene hunder får i seg, synes jeg å huske. Har det kanskje en negativ virkning på lever?

Vet ikke ang. leversyke hunder, har ikke leversyk hund selv, så har ikke satt meg grundig inn i leverdiett, vet bare at mange driver med det som ellers har råfôret og at det ellers og blir anbefalt, bare med noen justeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke hunden ha mye fett, er det jo bare å kjøpe magert kjøtt/fisk eller mest av det, det, ikke noe triks.

Mente ift mye proteiner. Bytte/trikse med forskjellige stykker med forskjellig nivå av proteiner og fett.

Edit: her står det litt om leveren og råforing. http://primalpooch.com/raw-feeding-guidelines-dogs-liver-disease/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har avtalt at en veterinær fra NVH skal ringe meg til uka, var der endel i fjor. Tenkte å spørre om det, med hans historie, er noen fare for at medisinen går på leveren løs. Har tatt fenemal i går kveld og i morges, har ikke merket noen forskjell på oppførselen, men det kommer nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...