Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen knurrer


Puera
 Share

Recommended Posts

Heisann! :) Jeg har en valp på 10 uker nå som knurrer på oss når hun er veldig gira og har tatt noe hun ikke har lov til (klær, sko osv). Skal vi ta dette fra henne og lære henne NEI, eller skal vi bruke byttemetoden? Prøver å rydde unna det meste så hun ikke skal få tak i sånt men det hender hun finner noe innimellom, og da knurrer hun mot oss når vi prøver å få det tilbake :hmm:

Takker for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en så liten valp ville jeg brukt avledning. Lokk hunden bort med en leke eller godis og så når hunden har gått bort kan du ta å rydde vekk tingen. Ikke lag noe stor sak av det. Og så kan dere videre fremover trene på bytting med godbiter og leker og kos med hunden når den holder på med ting. Bare oppfør deg som om at det en helt naturlig ting. :) ikke la deg skremme eller trekk deg unna knurringen. Da lærer hunden at det funker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at ikke all knurring er av negativ betydning osgå, feks bruker mange hunder knurring i lek. At hun knurrer når hun har tatt noe er sikkert et forsøk på å få beholde det, men når hun er gira så er det antagelig ikke samme type mening bak knurringen vil jeg tro.

Jeg er litt delt på det der med ressursforsvar, det kommer jo litt an på hunden og det kommer litt an på dere. Gjør man det feil så kan man jo i verste fall ende opp med å forsterke ressursforsvaret. Personlig hadde jeg nok tatt "korrigeringsmetoden" på en valp hvor jeg hadde fått muligheten til å ta det evt problemet helt ved roten første gang jeg opplever det også selvsagt passet på at man gjør bytter eller fratagelse litt mer lystbetont senere så lenge hunden ikke knurrer eller forsøker å forsvare byttet sitt på den måten. Viss man alltid bare kommer inn med en streng holdning å røsker fra dem byttet så kan man jo trigge mer forsvar også.

Etterhvert som de vokser og lærer så er det veldig nyttig å lære inn en god slipp-kommando (det kan man jo gjerne begynne med så tidlig som mulig) for om hunden slipper byttet og man kan ta det derfra så blir det mye mindre konflikt mellom dere og hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt byttelek og jobba inn en slippkommando på det viset. Sånn unngår jeg konflikt og jeg unngår å få en hund som stikker hvis jeg kommer i mot og skal ta fra den det den har tatt :)

Nei-kommando trenes inn separat med å stoppe valpen mot noe den har lyst på (jeg holder igjen i båndet eller halsbåndet) og så belønner jeg når den slutter å trekke mot det jeg har lagt fram. Etterhvert skal hunden snu seg når den hører nei kommando og få en ny kommando før jeg belønner og deretter få den over på andre tanker. :)

Synes det er veldig fint at dere rydder unna. Da er det mye enklere å ta ting fram igjen etterhvert som hunden blir større og får mer erfaring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...