Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping og bjeffing, begynner å bli sliitsomt...


Rosin
 Share

Recommended Posts

Det kan være en prøvelse å ha valp, sånn er det bare.
Nå er jeg en morgenfugl og det hjelper nok på, for jeg syns at 7 er morgen for en liten valp jeg. Min er løs på stua og har ganske ofte gjort fra seg i løpet av natta, men jeg merker det er sjeldnere nå (han var 5 mnd i går).

Det nytter ikke å kjefte på en liten valp for piping, bjeffing osv. De forstår ikke bæra.

Jeg tar med min lille kar ut en tur når jeg syns det blitt ulevelig inne. Når han kun vil herje og leke mongo. Da legger jeg et godbitsøk i hagen eller går en 15 minutters "lese avisen" tur i nabolaget. Som regel vil han da legge seg å være rolig når han kommer inn igjen. Jeg gjør slikt mest for å bryte mongooppførslen han har. Valper har ikke så god hukommelse så når han kommer inn igjen har han stort sett glemt hvilken dust han nettopp var.

Det kan høres ut som at du bør fortsette å skille hundene inne. Veksle på hvem av de som må settes bak grind eller i bur så det ikke er den samme hele tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det kan være en tålmodighetsprøve, ja.. Vi skal forsøke å finne bedre måter å avlede på (leker og slikt er visst ikke alltid spennende nok)!

Om du reagerer på at jeg ikke forstår hvordan jeg kan stoppe en hund som piper tilsynelatende uten grunn og som trekker seg opp til hysterisk bjeffing bare hun kommer inærheten av eldstehunden så må du gjerne gjøre det, men vit at for de som er mer nærtagne enn meg kan disse krasse svarene dine oppleves som "kjeft" og at det neppe innviterer nye brukere til å spørre om hjelp (siden du er så glad i snill, pedagogisk omgang mener jeg..) ;)

Valpen har tyggebein (men gamlehunden tar dem fra henne og forsvarer de, så de kan ikke ligge fremme hele tiden og valpen er uansett ikke interessert i dem når hun er i gærningmodus). Hun lå nettopp rolig en ti minutters tid og tygget på et, og alle nøt det mens det varte :)

Ja jeg bandt fast hunden min i noen små minutter for å skåne min eldste hund, ørene mine og den generelle husfreden, skyt meg. Jeg vet ikke om jeg gjør det igjen, forhåpentligvis finner jeg en bedre metode. Og det er liksom derfor jeg spør om råd her...

RED: Hadde en baby bitt og skreket til gamlehunden min hadde jeg forøvrig puttet den et annet sted, om ikke bindt den fast :P

En valp som ligger og tygger på noe slapper ikke av, det er også en aktivitet. Tilby en tyggeleke når valpen har blitt rolig etter herjing eller en tur ute som en belønning for å være rolig. Det er mye jobb å ha valp og labrador er en svært aktiv rase som slettes ikke kommer ferdig utlært. 9 uker er ingenting, og som @KristinR sier - de skjønner virkelig ingenting. Gå ut med hunden minimum en gang i timen, la den tisse etter mat, lek og søvn. Gå ut så fort hunden våkner om morgenen. Ingen turer, bare lufting og oppdagelsesferd. Det er ingenting som sliter de så mye ut som miljøtrening, pakk valpen i en sekk og gå til et busstopp. Gi frokosten ute på plena og la valpen søke. Ikke lek på måter som stresser hunden som å kaste ball eller pinner, la hunden bruke nesen og oppdage verden.

Dette er forresten et diskusjonsforum og du vil møte mange mennesker som ikke alltid har samme oppfatninger som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de som sier at en valp på ni uker ikke evner å resonnere. Behandle den med samme kjærlighet som du ville gitt en menneskebaby, selv om den har skarpere tenner og bedre motorikk. Menneskebabyer vil også smake og tygge på alt, de lager mye lyd, biter deg i puppen, henger i buksebeinet, river deg i håret, og kaster ting på gulvet i trass. Det går over :)

Vil anbefale deg å lese "Kulturkollisjonen mellom menneske og hund" og "Ikke skyt hunden". Gode bøker jeg selv hadde stor glede av.

Har forøvrig selv en valp med mye lyd i. Når hun piper er det alltid noe hun vil spørre om eller fortelle. Hun piper ikke bare for å pipe. Valperaptusene er en del av valpetiden, og de blir borte helt av seg selv med alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle :) Vi har gått inn for å senke skuldrene litt her og ta noen steg tilbake, og ting går bedre nå. Godbitsøk fungerte supert! Og ved å være litt mer på alerten har vi klart å avverge de verste bjefferaptusene på gamlebikkja. Så yey, ting ser litt lysere ut nå (var rimelig sliten og frustrert her om dagen .. for lite søvn + stress gjør meg fæl :P )

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...