Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping og bjeffing, begynner å bli sliitsomt...


Recommended Posts

Skrevet

Det kan være en prøvelse å ha valp, sånn er det bare.
Nå er jeg en morgenfugl og det hjelper nok på, for jeg syns at 7 er morgen for en liten valp jeg. Min er løs på stua og har ganske ofte gjort fra seg i løpet av natta, men jeg merker det er sjeldnere nå (han var 5 mnd i går).

Det nytter ikke å kjefte på en liten valp for piping, bjeffing osv. De forstår ikke bæra.

Jeg tar med min lille kar ut en tur når jeg syns det blitt ulevelig inne. Når han kun vil herje og leke mongo. Da legger jeg et godbitsøk i hagen eller går en 15 minutters "lese avisen" tur i nabolaget. Som regel vil han da legge seg å være rolig når han kommer inn igjen. Jeg gjør slikt mest for å bryte mongooppførslen han har. Valper har ikke så god hukommelse så når han kommer inn igjen har han stort sett glemt hvilken dust han nettopp var.

Det kan høres ut som at du bør fortsette å skille hundene inne. Veksle på hvem av de som må settes bak grind eller i bur så det ikke er den samme hele tiden.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Det kan være en tålmodighetsprøve, ja.. Vi skal forsøke å finne bedre måter å avlede på (leker og slikt er visst ikke alltid spennende nok)!

Om du reagerer på at jeg ikke forstår hvordan jeg kan stoppe en hund som piper tilsynelatende uten grunn og som trekker seg opp til hysterisk bjeffing bare hun kommer inærheten av eldstehunden så må du gjerne gjøre det, men vit at for de som er mer nærtagne enn meg kan disse krasse svarene dine oppleves som "kjeft" og at det neppe innviterer nye brukere til å spørre om hjelp (siden du er så glad i snill, pedagogisk omgang mener jeg..) ;)

Valpen har tyggebein (men gamlehunden tar dem fra henne og forsvarer de, så de kan ikke ligge fremme hele tiden og valpen er uansett ikke interessert i dem når hun er i gærningmodus). Hun lå nettopp rolig en ti minutters tid og tygget på et, og alle nøt det mens det varte :)

Ja jeg bandt fast hunden min i noen små minutter for å skåne min eldste hund, ørene mine og den generelle husfreden, skyt meg. Jeg vet ikke om jeg gjør det igjen, forhåpentligvis finner jeg en bedre metode. Og det er liksom derfor jeg spør om råd her...

RED: Hadde en baby bitt og skreket til gamlehunden min hadde jeg forøvrig puttet den et annet sted, om ikke bindt den fast :P

En valp som ligger og tygger på noe slapper ikke av, det er også en aktivitet. Tilby en tyggeleke når valpen har blitt rolig etter herjing eller en tur ute som en belønning for å være rolig. Det er mye jobb å ha valp og labrador er en svært aktiv rase som slettes ikke kommer ferdig utlært. 9 uker er ingenting, og som @KristinR sier - de skjønner virkelig ingenting. Gå ut med hunden minimum en gang i timen, la den tisse etter mat, lek og søvn. Gå ut så fort hunden våkner om morgenen. Ingen turer, bare lufting og oppdagelsesferd. Det er ingenting som sliter de så mye ut som miljøtrening, pakk valpen i en sekk og gå til et busstopp. Gi frokosten ute på plena og la valpen søke. Ikke lek på måter som stresser hunden som å kaste ball eller pinner, la hunden bruke nesen og oppdage verden.

Dette er forresten et diskusjonsforum og du vil møte mange mennesker som ikke alltid har samme oppfatninger som deg.

Skrevet

Enig med de som sier at en valp på ni uker ikke evner å resonnere. Behandle den med samme kjærlighet som du ville gitt en menneskebaby, selv om den har skarpere tenner og bedre motorikk. Menneskebabyer vil også smake og tygge på alt, de lager mye lyd, biter deg i puppen, henger i buksebeinet, river deg i håret, og kaster ting på gulvet i trass. Det går over :)

Vil anbefale deg å lese "Kulturkollisjonen mellom menneske og hund" og "Ikke skyt hunden". Gode bøker jeg selv hadde stor glede av.

Har forøvrig selv en valp med mye lyd i. Når hun piper er det alltid noe hun vil spørre om eller fortelle. Hun piper ikke bare for å pipe. Valperaptusene er en del av valpetiden, og de blir borte helt av seg selv med alderen.

Skrevet

Takk for svar, alle :) Vi har gått inn for å senke skuldrene litt her og ta noen steg tilbake, og ting går bedre nå. Godbitsøk fungerte supert! Og ved å være litt mer på alerten har vi klart å avverge de verste bjefferaptusene på gamlebikkja. Så yey, ting ser litt lysere ut nå (var rimelig sliten og frustrert her om dagen .. for lite søvn + stress gjør meg fæl :P )

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...