Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår lille dyrepark: "Valenskiftet Zoo"


Flodhesten
 Share

Recommended Posts

Vi tenkte vi kunne skrive litt om vår historie.

Vi flyttet ut på Sotra, utenfor Bergen i 2001. Når vi flyttet ut hadde vi bare to hunder og en liten fugl. Etter et par år fikk vi oss to kaniner som vi kjøpte litt lenger ute på Sotra. Vi ble fortalt at dette var to jenter, men vi fikk fort erfare at dette var feil. 35 dager senere fikk vi nemlig vårt aller første kaninkull!

Etter hvert som årene gikk, økte vår interesse for dyr og nå har vi vår egen lille dyrepark. Vi har blant annet: Høner, katter, hunder og kaniner.

Vi legger ved noen bilder av dyrene nedenfor:

i102254993._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Hundene våre (f. venstre): Fant, Diva, Gizmo og Micro.

i102254777._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Èn av våre to dvergkanin-raser: Alfredo (Dvergvedder)

i102254784._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Èn av våre tre høner: Vera (Dvergkochin)

i104920436._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Nymfeparakitten vår Kjartan. (Foto: NRK Hordaland)

11160457_967386073296052_311247864_n.jpg

Bronsekalkunen vår Kyrre.

i102690347._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Huskatten vår Marianne, som har fått seks små kattunger :)

i102690352._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Den Belgiske kjempen vår, Felix :P

10559816_979272948774031_689024879333839

Og til slutt vårt aller nyeste tilskudd, Ornatfasanen vår :D

I oktober 2014 fikk vi forespørsel fra Dyrevenn på NRK Super om de kunne komme og lage et program om dyrene hos oss. Vi sa selvfølgelig ja, og her kan du se programmet:

http://tv.nrksuper.no/serie/dyrevenn/DVDV74000515/sesong-8/episode-5

Etter "Dyrevenn" på NRK Super spurte BA (Bergensavisen) oss om de kunne komme og lage en reportasje om dyrene våre, og vi sa ja der også :P

Reportasjen kan du se her:

http://www.ba.no/tv/Dyrepasser_Andr__tar_ikke_ferie-3-E21BC392.html?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.facebook&ns_source=editorial.facebook&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Morsomt å se dere her! :) Jeg bodde ikke langt fra Valen da jeg vokste opp og har vært på besøk hos dere en gang ihvertfall. Da hadde dere ikke fult så mange dyr. Det virker utrolig spennende og kjekt med så mange ulike dyr, morsomt at alle går så greit overens også :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt at du husket oss igjen, MegaMarie! Det har vært en del som har kommet innom og sett på alle dyrene våre opp i gjennom årene, så vi husker selvfølgelig ikke alle.

Men, dyrene er en veldig kjekk og erfaringsfull hobby, eller livsstil :P Ja, det er veldig spennende med så mange dyr, men også mye arbeid.. Men det er så absolutt verdt det!

Bor du i nærheten, så er du velkommen til å se på dyrene en gang :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elisabeth00, takk for det!

Høner trives vel så godt i en flokk på 3 (vi har en hane i tillegg) som i en flokk på 30. Dessuten er det lettere for hanen å holde orden på hønene og ikke minst sørge for at ikke noen høner blir "hengt ut" i en mindre flokk, enn i en større :)

Du nevner det med ett individ av hver dyrerase. Her spiller det flere grunner inn.. Ornatfasanen er en sjelden fasan å holde i Norge, og derfor har vi ikke en make til den foreløpig (men vi er på jakt etter en). Men, ornatfasanen lever enten alene i naturen eller i par (hann og hunn), så det er ikke noe problem for den :thumbsup:

Bronsekalkunen vår har både selskap av hønene våre, og nå ornatfasanen vår. Før vi kjøpte den bodde den på en gård, hvor den vokste opp med duer og høns.. Hos oss tror den at den er et medlem i hønseflokken vår, og støvbader med de og er sosial med dem når den føler for det. Ellers går den hvor den vil på tomten vår, fram til mørkets frambrudd :)

Den belgiske kjempen vår har selskap av 5 dvergrase-kaniner (Løvehodekanin og Dvergvedder + 3 kaninunger) så den er heller ikke alene :)

Håper du fikk svar på det du lurte på. Har du flere spørsmål, så er det bare til å spørre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nymfeparakitten flyr løs i hele huset akkurat når han vil (24/7) og har selvfølgelig et eget bur han kan gå inn i om han vil. Vi tror den tidligere bakgrunnen til Nymfeparakitten er at den bodde hos en familie som ikke hvor grensene gikk for fuglens del, før den kom til oss.. Etter hans tidligere bakgrunn har han blitt veldig redd for hender, men er virkelig begynt å komme seg, heldigvis :)

Den hadde tidligere en fugl som den var sammen med når den ville, men når den andre fuglen nærmet seg Nymfeparakitten, flydde Nymfeparakitten bare vekk med en gang. Så hos oss er den sosial med oss når den selv ønsker det :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...