Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi tenkte vi kunne skrive litt om vår historie.

Vi flyttet ut på Sotra, utenfor Bergen i 2001. Når vi flyttet ut hadde vi bare to hunder og en liten fugl. Etter et par år fikk vi oss to kaniner som vi kjøpte litt lenger ute på Sotra. Vi ble fortalt at dette var to jenter, men vi fikk fort erfare at dette var feil. 35 dager senere fikk vi nemlig vårt aller første kaninkull!

Etter hvert som årene gikk, økte vår interesse for dyr og nå har vi vår egen lille dyrepark. Vi har blant annet: Høner, katter, hunder og kaniner.

Vi legger ved noen bilder av dyrene nedenfor:

i102254993._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Hundene våre (f. venstre): Fant, Diva, Gizmo og Micro.

i102254777._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Èn av våre to dvergkanin-raser: Alfredo (Dvergvedder)

i102254784._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Èn av våre tre høner: Vera (Dvergkochin)

i104920436._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Nymfeparakitten vår Kjartan. (Foto: NRK Hordaland)

11160457_967386073296052_311247864_n.jpg

Bronsekalkunen vår Kyrre.

i102690347._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Huskatten vår Marianne, som har fått seks små kattunger :)

i102690352._rsw480h360_szw480h360_.jpg

Den Belgiske kjempen vår, Felix :P

10559816_979272948774031_689024879333839

Og til slutt vårt aller nyeste tilskudd, Ornatfasanen vår :D

I oktober 2014 fikk vi forespørsel fra Dyrevenn på NRK Super om de kunne komme og lage et program om dyrene hos oss. Vi sa selvfølgelig ja, og her kan du se programmet:

http://tv.nrksuper.no/serie/dyrevenn/DVDV74000515/sesong-8/episode-5

Etter "Dyrevenn" på NRK Super spurte BA (Bergensavisen) oss om de kunne komme og lage en reportasje om dyrene våre, og vi sa ja der også :P

Reportasjen kan du se her:

http://www.ba.no/tv/Dyrepasser_Andr__tar_ikke_ferie-3-E21BC392.html?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.facebook&ns_source=editorial.facebook&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

  • Like 7
Skrevet

Hei. Morsomt å se dere her! :) Jeg bodde ikke langt fra Valen da jeg vokste opp og har vært på besøk hos dere en gang ihvertfall. Da hadde dere ikke fult så mange dyr. Det virker utrolig spennende og kjekt med så mange ulike dyr, morsomt at alle går så greit overens også :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Så kjekt at du husket oss igjen, MegaMarie! Det har vært en del som har kommet innom og sett på alle dyrene våre opp i gjennom årene, så vi husker selvfølgelig ikke alle.

Men, dyrene er en veldig kjekk og erfaringsfull hobby, eller livsstil :P Ja, det er veldig spennende med så mange dyr, men også mye arbeid.. Men det er så absolutt verdt det!

Bor du i nærheten, så er du velkommen til å se på dyrene en gang :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Elisabeth00, takk for det!

Høner trives vel så godt i en flokk på 3 (vi har en hane i tillegg) som i en flokk på 30. Dessuten er det lettere for hanen å holde orden på hønene og ikke minst sørge for at ikke noen høner blir "hengt ut" i en mindre flokk, enn i en større :)

Du nevner det med ett individ av hver dyrerase. Her spiller det flere grunner inn.. Ornatfasanen er en sjelden fasan å holde i Norge, og derfor har vi ikke en make til den foreløpig (men vi er på jakt etter en). Men, ornatfasanen lever enten alene i naturen eller i par (hann og hunn), så det er ikke noe problem for den :thumbsup:

Bronsekalkunen vår har både selskap av hønene våre, og nå ornatfasanen vår. Før vi kjøpte den bodde den på en gård, hvor den vokste opp med duer og høns.. Hos oss tror den at den er et medlem i hønseflokken vår, og støvbader med de og er sosial med dem når den føler for det. Ellers går den hvor den vil på tomten vår, fram til mørkets frambrudd :)

Den belgiske kjempen vår har selskap av 5 dvergrase-kaniner (Løvehodekanin og Dvergvedder + 3 kaninunger) så den er heller ikke alene :)

Håper du fikk svar på det du lurte på. Har du flere spørsmål, så er det bare til å spørre :D

Skrevet

Takk for fint svar :) Spennende å se om dere får tak i make til fasanen da!

Hva med nymfeparakitten, de er vel også flokkdyr? Men den får kanskje det største behovet tilfredsstilt av mennesker?

Skrevet

Nymfeparakitten flyr løs i hele huset akkurat når han vil (24/7) og har selvfølgelig et eget bur han kan gå inn i om han vil. Vi tror den tidligere bakgrunnen til Nymfeparakitten er at den bodde hos en familie som ikke hvor grensene gikk for fuglens del, før den kom til oss.. Etter hans tidligere bakgrunn har han blitt veldig redd for hender, men er virkelig begynt å komme seg, heldigvis :)

Den hadde tidligere en fugl som den var sammen med når den ville, men når den andre fuglen nærmet seg Nymfeparakitten, flydde Nymfeparakitten bare vekk med en gang. Så hos oss er den sosial med oss når den selv ønsker det :thumbsup:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...