Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mamma og pappa har vanligvis Odin en måneds tid i løpet av vinteren, mens vi reiser til varmere strøk. I tillegg er vi såklart på besøk flere ganger i året.

Av ulike årsaker sover han i bur når han er hos dem, og går vanligvis og legger seg der selv når det nærmer seg natta. Vi bruker ikke bur hjemme, men han har et avslappet forhold til det. Pga fryktaggresjonen har jeg jobbet mye med at buret skal være et positivt sted å være, til bruk på treninger, kurs osv.

De siste par dagene de hadde ham nå i februar hadde han mast en del om natten. De hadde såklart tatt ham ut en tur, uten resultat. Etterpå hadde de åpnet buret så han kunne gå løs på kjøkkenet, med det resultatet at han stod og krafset på soveromsdøren deres. Til slutt hadde pappa gått på stua, sittet ved Odin i godstolen og latt ham sove på et pledd i sofaen (noe han strengt tatt ikke får lov til).

Da vi var her i påsken opplevde vi plutselig det samme. Når alle skulle legge seg begynte Odin med en slags knurrebjeffing i buret. Første natten fungerte det å sette buret på stua (her kan han absolutt ikke være løs pga forbudt stoffsofa og end del nips, og ikke minst vinduer med utsikt til nabokatta...). Andre natten bjeffet han der også, og endte på stua i annen etasje, der jeg satt en god stund i sofaen og ventet på at han skulle roe seg ned og legge seg til rette (da uten bur). Han gikk en god stund rundt og krafset og maste før han roet seg. I buret ble han liggende å bjeffe på samme måten. Tildekking av bur hjelper heller ikke.

Det er ikke "gneldrebjeffing" som han har når det kommer folk eller han jager en katt. Det er nesten mer en slags lekebjeffing med knurring, type knurrrr-bjeff, knurrrrr-bjeff.

Min første mistanke var mus i veggen, da foreldrene mine bor i ganske gammelt hus. Vi har kjøpt musejager, og problemet er der fortsatt (dessuten ser jeg det som lite sannsynlig at han hører mus i veggene like godt i alle rom, og aldri har reagert på det før nå).

Mistanke nummer to, han begynner å bli gammel, og er kanskje ikke like komfortabel med buret som han var før? Han legger seg jo der frivillig både dag og natt, men kanskje han har behov for å røre mer på det? Men ettersom han er veldig urolig når han er utenfor buret også, så er jeg usikker på den teorien.

Da begynner jeg å gå tom for teorier. Hunden er snart 9 år og rutinene hos mamma og pappa har vært de samme mesteparten av tiden. Det nye er lillesøster som har fått barn, men de har ikke vært her sammen med oss med unntak av denne helgen.

Jeg skal være her den neste uken, og har planer om å prøve litt forskjellige løsninger for "legging" og soving, men jeg blir sprø av å tenke på hva som kan forårsake dette. Noen gode idéer?

Han er forøvrig frisk og fin ellers.

Skrevet

Jeg får en litt følelse på at hunden har bare lært at folk står opp og gir han oppmekrsomhet når han gjør det.. Men det kan hende det er noe annet altså, men det var min første umiddelbar tanke.. spesielt hvis han har fått lov til å ligge steder om natten han egentlig ikke har lov til å sove ellers :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg får en litt følelse på at hunden har bare lært at folk står opp og gir han oppmekrsomhet når han gjør det.. Men det kan hende det er noe annet altså, men det var min første umiddelbar tanke.. spesielt hvis han har fått lov til å ligge steder om natten han egentlig ikke har lov til å sove ellers :P

Ja, det er jo naturlig å anta. Men det å sove i sofaen er ikke SÅ dyrebart for ham heller (og skjedde bare én gang). Og vi har vært nøye med å gi ham minst mulig oppmerksomhet på det, men klart, noe blir det.

Skrevet

Ja, det er jo naturlig å anta. Men det å sove i sofaen er ikke SÅ dyrebart for ham heller (og skjedde bare én gang). Og vi har vært nøye med å gi ham minst mulig oppmerksomhet på det, men klart, noe blir det.

Jeg skal ikke påstå noe som helst jeg altså, det var bare min første tanke.. Jeg vet ho ene min hadde lett holdt konsert hver eneste natt hun hvis det betydde vi sto opp og sa med henne i sofan slik at hun kunne sove der :P

Skrevet

Høres akkurat ut som det en av de eldste tispene her driver med når hun vil få gubben til å stå opp tidligere for å gi henne oppmerksomhet. (Sover ikke i bur den da, men i 2 etg)

Skrevet

Nå har jeg ikke hørt bjeffingen, men det jeg tenker når du skriver knurr-bjeff er sånn typisk usikker og/eller varsling på lyder de hører e.l. Varga boffer/bjeffer stort sett bare de gangene hun reagerer på noe, mens valpen har to måter å reagere på, viss det bare er litt så er det sånn murring og små "bjeff", viss det hun tar av litt mer så er det bare bjeff og høyere volum.

Sikker på at han ikke begynner å se eller høre dårligere?

Hva skjer om dere bare lar han ligge der uten noe oppmerksomhet? Slutter han da? Du kan jo godt prøve et større bur å se om det hjelper i tilfellet det er bare det at en eldre kropp trenger å ha litt mer plass å røre seg på innimellom.

Skrevet

Han slutter ikke ved ignorering, så lenge vi har greid å ignorere det ihvertfall. Men de siste par nettene har han bjeffet litt, og gitt seg ganske fort. Og ja, det er akkurat slik bjeffing som når de hører noe, derfor jeg først tenkte på mus.

Jeg har fundert litt på om han kan begynne å høre dårlig, men han kommer når jeg roper fra et annet rom. Det har vært noen småting på trening og ellers som har fått meg til å lure på det (plutselig dårlig respons på kommandoer han kan osv), men han hører om en smule faller i gulvet i etasjen over... :P

Dagens/nattens eksperiment er vaskerommet, med kurv, ikke bur. Større bur står på lista over alternativer å prøve ut, vi har jo et i Kovustørrelse stående.

Skrevet

Høres akkurat ut som det en av de eldste tispene her driver med når hun vil få gubben til å stå opp tidligere for å gi henne oppmerksomhet. (Sover ikke i bur den da, men i 2 etg)

OT: Jeg har ei som åpner en skuffe i kommoden og står og graver i den, når hun mener det er på tide å stå opp :aww: Hun vet jo det ikke er lov å grave på verken gulv eller dør.. :P

Men igjen, hun graver hver gang hun vil noe.. Er hun sulten, så graver hun på fordunken. Er det "feil" mat, så graver hun på fordunken.. Har hun lyst på snop, så graver hun på kommoden. Vil hun ha teppet du har, så graver hun på det.. vil hun ha oppmerksomhet, så graver hun på deg..

Veldig ironisk at jeg hater graving :lol:

Skrevet

Han slutter ikke ved ignorering, så lenge vi har greid å ignorere det ihvertfall. Men de siste par nettene har han bjeffet litt, og gitt seg ganske fort. Og ja, det er akkurat slik bjeffing som når de hører noe, derfor jeg først tenkte på mus.

Jeg har fundert litt på om han kan begynne å høre dårlig, men han kommer når jeg roper fra et annet rom. Det har vært noen småting på trening og ellers som har fått meg til å lure på det (plutselig dårlig respons på kommandoer han kan osv), men han hører om en smule faller i gulvet i etasjen over... :P

Dagens/nattens eksperiment er vaskerommet, med kurv, ikke bur. Større bur står på lista over alternativer å prøve ut, vi har jo et i Kovustørrelse stående.

Det kan ikke være at han begynner å bli litt dement da? For det at han ikke reagerer på kommandoene, men hører de (jeg mener; han må jo høre de når han er ved siden av deg på trening, dersom han hører at du roper fra et annet rom), tenker jeg er et tegn på noe demensgreier. Og når de da blir litt småforvirret, så kan de nok begynne å gjøre sånt. Husker en gammel hund jeg kjente en gang, han kunne plutselig stå midt på stua og bjeffe ut i lufta. Han så ikke så mye, og hørte ikke så mye, men hunder orienterer seg jo mest etter luktesansen. Eier konkluderte med at han var dement.

Skrevet

Han reagerer ikke på musejageren da? Jada, jeg veit at det står at det er ufarlig for husdyr, men betyr det nødvendigvis at han ikke kan høre det?

Skrevet

Han reagerer ikke på musejageren da? Jada, jeg veit at det står at det er ufarlig for husdyr, men betyr det nødvendigvis at han ikke kan høre det?

Dette varte i flere netter før vi fikk på plass musejageren, så jeg tror ikke det.

Og jeg håper han ikke begynner å bli dement... :no:

Skrevet

Hvis det er sånn musejager med lyd så hadde jeg skrudd den av mens hunden var inne.
Jeg reagerer på sånne - får intens hodepine som magisk blir borte det øyeblikket den er av (ja vi har testet med at jeg ikke visste at den sto på). Har også sett veldig rare reaksjoner fra en nabokatt på samme musejager...

Skrevet

Det er ikke musejager på lyd, og han har ikke reagert på den hjemme, eller endret noe adferd etter at vi fikk en hos mine foreldre. Jeg er forøvrig lydsensitiv selv, og merker den ikke.

Skrevet

Da er det jo greit. Kan ikke komme på noen god forklaring på endringen, annet enn kanskje mer behov for å ha kontroll på dere på eldre dager.

Skrevet

Det spøker i huset. Men har det tatt ham 8 år å oppdage det? :P

Kanskje de er litt våryr? :lol:

Du er sikker på at det ikke er noen som er litt nyforelsket i huset da? :lol: :lol:

Skrevet

Har også opplevd litt av det samme med en eldre hund. Sansene blir litt svekket, kanskje snikende demens som gjør at de blir litt usikre når de blir "forlatt" til seg selv? Ikke vet jeg. Min har i hvertfall hatt behov for mer nærhet og har vært stille med en gang hun har sett meg.

Skrevet

Kanskje de er litt våryr? :lol:

Du er sikker på at det ikke er noen som er litt nyforelsket i huset da? :lol: :lol:

Dette oppstod første gang nå når de passet ham i januar/februar, deretter da vi var på besøk i påsken, og et par ganger nå igjen i mai. Hadde det skjedd over ett besøkstilfelle kunne det vært lettere å finne en grunn til det.

Har også opplevd litt av det samme med en eldre hund. Sansene blir litt svekket, kanskje snikende demens som gjør at de blir litt usikre når de blir "forlatt" til seg selv? Ikke vet jeg. Min har i hvertfall hatt behov for mer nærhet og har vært stille med en gang hun har sett meg.

Han har laget samme bråket om noen har lukket burdøra en liten stund før de går og legger seg, så det passer heller ikke.

Men nå har buret stått på stua de siste tre nettene, uten en lyd. Selv om jeg mistenker at dette er noe som kommer og går litt (han var stille første natta i påska, lurer på om han var det nå også) så ser det ut til å fungere greit ihvertfall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...