Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffe Rhodesian ridgeback. Tips?


Dachslys
 Share

Recommended Posts

Moren min har lenge ønsket seg ridgeback, og har nå endelig bestemt seg får å anskaffe en. Jeg skal hjelpe henne å finne valp, og lurer i den forbindelse på om det er noen av dere som kan gi noen tips i leting etter denne rasen? Hva bør jeg se etter hos en oppdretter som driver RR? Hva bør jeg være spesielt obs på?

Jeg føler jeg/vi har et ganske godt bilde på hva det å eie en RR innebærer, men del også gjerne erfaringer dere har med rasen!

Forslag til oppdretter tas også imot med stor takk. Vi ønsker en RR av afrikanske linjer med så lite jaktinstinkt som mulig. Moren min er veldig opptatt av utseende på hunden: hun ønsker en stor mørk rød hannhund, så vi er derfor på utkikk etter en seriøs oppdretter med mørke hunder.

Noen tips? smiley-embarassed.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mye sykdom på rasen, men vær såklart obs på helsesjekker og gemytt. Sjekk også med oppdretter at de ikke avliver valper uten ridge (selv om det nå nok er enda mer uvanlig enn før). Ta gjerne en ridgeløs hund om dere ikke er utstillingsinteresserte.

RR har en del jaktinstinkt, og om du skal importere av afrikanske linjer må du forvente enda mer av det. Du vil nok finne lite av afrikanske hunder i Norden, jeg kommer ihvertfall ikke på noen som har importert hunder på en stund, og det er ganske bredt utvalg av avlsmateriale i Norden generelt. De nordiske hundene er forøvrig større enn rasen tradisjonelt, så om hun vil ha en stor hund med mindre jaktinstinkt så ville jeg gått for en norsk oppdretter.

Selv kan jeg anbefale Masithela ihvertfall. En av norges mest erfarne oppdrettere innen rasen og mange gode hunder. Hunting Pride har noen store hunder i sine linjer. Men uansett så ville jeg nok vært forberedt på jaktinstinkt. Om hun absolutt ikke vil ha det ville jeg gått for en annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...