Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en rottweiler hannhund som ble 10 år i februar. Det siste året har han vært plaget med noe som veterinæren ikke finner ut av.

Han kan virke helt frisk og fin og nesten ha valpefakter for og så neste dag virke nesten dødssyk.

Han plages med ekstrem tørste, han tisser da selvfølgelig mye og klarer ikke lengre holde seg en hel arbeidsdag. Han plages med kvalme og oppkast og nedsatt matlyst. Han varierer også mye i vekt selv om han får mer enn nok mat. Og han blir i perioder tynn og tørr i pelsen.

I de periodene han er slik (kan være alt fra to dager til to uker) så ser han deprimert ut. Og han "sutrer" konstant døgnet rundt, enten pga tørste, pga at han må på do eller pga kvalme. Han klarer ikke og slå seg til ro og sove noe lenge og han klarer nesten ikke å gå tur.

Jeg har vært til veterinæren med han flere ganger uten at de finner noe feil med han. Vi har tatt blodprøver, urinprøver, test for cushings og røntgen av magen. De finner ikke noe unormalt.

Jeg kjenner nå at dette begynner å slite veldig på meg, spesielt mentalt. Det er slitsomt å være hjemme og se han slik i de periodene han er dårlig, det er slitsom å være bekymret for han mens jeg er på jobb og det er slitsomt å komme hjem fra jobb å måtte vaske tiss og oppkast.

Jeg vurderer nå avliving, men når jeg ikke vet HVA som er galt med han så knuser det hjertet mitt å i det hele tatt tenke i de baner. Og når han har en god periode så ser han jo helt 100% frisk og rask ut. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og trenger sårt råd her...

Skrevet

Ja, vi har sjekket for diabetes. Og det har han ikke. Har også tatt urinprøver og blodprøver mange ganger det siste året og alle verdier er normale.

Skrevet

Det har ikke veterinæren nevt noe om, de har heller ikke nevnt det som en mulighet så jeg vet faktisk ikke. Men burde ikke dette ha dukket opp på en blodprøve? Og kan han ha overlevd dette i ett år uten behandling? Han får heller ikke unormalt fet mat, men jeg ser at flere av symptomene stemmer...

Skrevet

Han gikk faktisk på to tette kortisonkurer i fjor pga våteksem (klødde mye). Problemene startet etter dette og det er veterinæren også klar over. Herregud, hva om det faktisk er dette?! :( Og har gått med det i snart ett år...

Skrevet

Min tanke er at man må vurdere hvordan hunden har det. Hvordan er livskvaliteten hans, sånn totalt sett? Jeg skjønner jo at det er vanskelig å tenke tanken om avliving på de gode dagene, men han skal gjennom de dårlige også.

Jeg ser ikke frem til den dagen jeg selv må gjøre den vurderingen...

Skrevet

Om veterinæren har utelukket bukspyttkjertelbetennelse eller ikke hadde jeg spurt om for å være på den sikre siden. Nå er jeg muligens helt ute på viddene her, men jeg slet i en periode med tynn valp hvor vet. ville sjekke om det var noe galt med bukspyttkjertelen om han ikke la på seg med ny diett (vet ikke om det var betennelse vet. tenkte på da) - i så fall skulle vi ta utvida blodprøver som måtte sendes til et spesifikt sted. Det var i hvert fall ikke nok med de vanlige blodprøvene vi hadde tatt da.

Skrevet

Jeg skal ringe de på mandag og spørre. Men det siste året så har vi tatt 3 slike utvidede blodprøver som er sendt til analyse en annen plass (Norges veterinærhøyskole tror jeg) og de har vært helt normale. Men det skal sies at de gangene vi har tatt blodprøve og urinprøve så har han vært i en av de gode periodene sine. For hver gang jeg har bestemt meg for å ta han med til veterinær så blir han frisk omtrent over natta typisk nok... Og nå er han da selvfølgelig syk på en fredagskveld igjen. Så på mandag er det jo da typisk om han er frisk. Akkurat det samme skjedde sist gang. Han var syk fra fredag til søndag, ringte Veterinærvakta og de mente at det ikke var akutt nok og at jeg måtte vente til over helga. Og over helga så var han frisk og rask igjen.

Men det skal vel kanskje ikke ha noe å si? Om han har kronisk betennelse i bukspyttkjertelen så burde det vel ha vært oppdaget selv om han har en symptomfri periode.

Skrevet

Det har ikke veterinæren nevt noe om, de har heller ikke nevnt det som en mulighet så jeg vet faktisk ikke. Men burde ikke dette ha dukket opp på en blodprøve? Og kan han ha overlevd dette i ett år uten behandling? Han får heller ikke unormalt fet mat, men jeg ser at flere av symptomene stemmer...

Hampus hanglet over en lang periode, hadde ok perioder, men fikk så smerter med oppkast og hele pakka.

Disse anfallene kunne vare et par dager.

Veterinæren jeg brukte da klarte ikke å se forbi at Hampus for en del år siden hadde en episode der han fikk en strekk i ryggen, og mente at det var ryggen som plaget han.

Det gikk så langt at avlivning var nevnt...

Men symptomene stemte jo over hodet ikke.

Det nyttet det jo ikke å fortelle.

Han kunne jo ha magesår i tillegg mente de.

Så da ble han foret i forhold til det, noe som trigget anfallene.

Etter gjentatte anfall fikk jeg nok og bytta veterinær.

Bestilte i første omgang time for sjekk av magen med endoskopi.

Men etter å ha snakket lenge med veterinæren, fortalt sykdomsforløp, så mente han at det kunne være mer nyttig med ultralyd for å sjekke bukspyttkjertelen.

Og vips, så hadde vi en diagnose.

Da hadde han hatt dette på og av i et par år.

De siste 2 omgangene var han så dårlig at han måtte inn for å få veske intravenøst, og pga magesmertene ble det oppkast, og han var konstant urolig.

Nå har han snart vært smertefri i 3 år.

Eneste vi har gjort er å tilrettelegge foringa.

Det virker som om det er en ganske vanlig sykdom på enkelte raser, og mange går ubehandlet lenge før de får diagnosen, men lever i beste velgående i årevis ved riktig foring.

Min veterinær kunne ikke garantere at Hampus ikke ville få noen anfall igjen, men det har han altså ikke hatt.

Hvorvidt man kan stille en eksakt diagnose med tanke på pankreatit bare med utvida blodprøver er jeg sikker på.

Min første veterinær oppdaget det i alle fall ikke, og vi var gjennom en del blodprøver der altså.

Verdt å sjekke opp med veterinæren i alle fall.

Skrevet

Takk for svar. Jeg skal ta han med til en annen veterinær på mandag og kreve full utredning. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre i helga i forhold til feks foring/veske for å forhåpentligvis lette på ubehaget hans?

Skrevet

På Hampus så hjelper det å holde seg under 10% fett.

Han lever på Hills WD, men får i tillegg et måltid fettfattig kjøtt eller fisk om dagen for variasjonen.

Men midt i et anfall, så var det best å la kjertelen få mest mulig hvile og fore så lite som mulig, men passe på at hunden får i seg mye veske.

Håper de finner ut hva som plager hunden din.

Det er grusomt å se at hunden har det vondt...

Skrevet

Takk, skal prøve minimalt med mat i helgen og sørge for friskt vann hele tiden og så får han ligge i senga å bli skjemt bort ;) Mandag blir det full utredning, denne gangen sier jeg meg ikke fornøyd med forklaringen om at han bare har blitt gammel. For det er ikke normalt at en hund er "gammel" i noen dager bare ca hver 4-6 uke.

  • Like 2
Skrevet

Dyrlegen min var litt redd for noe galt med bukspyttkjertelen på hunden min for noen uker siden. Det var heldigvis bare en periode med diaré hvor hun hadde ganske vondt i magen. Det gikk over og har ikke kommet igjen.

Hun tok blodprøve, men sa til meg at det er ikke alltid bukspyttkjertelproblemer vil fremkomme på disse. Jeg ville absolutt tatt dette opp med veterinæren.

Skrevet

Ja, jeg begynner å bli redd for at det kan være dette og da har han hatt det slik i ett år stakkars. Og da tror jeg det kan komme av at han gikk på to kraftige og tette kortisonkurer i fjor. Jeg hadde en dårlig magefølelse ang kortisonen, jeg har aldri likt hvordan hundene blir på en slik kur. Men jeg ville jo ikke at han skulle klø seg ihjel heller...

Skrevet

Bukspyttkjertelbetennelse pleier å dra med seg diaré i tillegg til nevnte symptomer. Man avdekker sykdommen ved å kjøre noe som kalles en CPL-test. Det skader ikke å be om dette. I tillegg ville jeg bedt om ultralyd hos noen som er flinke på nettopp dette, det er ikke alle veterinærer som er gode på alt :) Hvis det er pankreatitt det er snakk om, holder de fleste seg fine på i/d low fat fra Hills.

Hvis det fortsatt ikke avdekkes noe hadde jeg satt han på RC Anallergenic i mellomtiden for å hvertfall prøve å få bukt med kløen og minimere bruken av kortison.

Lykke til! :)

Skrevet

Jeg ville også fått prøvd å ta blodprøver av ham i en dårlig periode, om de ikke finner noe annet. Av egen erfaring vet jeg at det kan være store forskjeller. Ja, det kan være tildels håpløst å få ordnet det siden man alltid blir frisk til man skal ta blodprøve, og det blir jo annerledes med en veterinær enn et legekontor (jeg trengte f.eks. ikke time hos legen for å ta blodprøver), men om han er syk en dag det passer hadde jeg forsøkt å fått gjort det.

Skrevet

Jeg tror nok jeg kommer til å prøve alt annet enn kortison om han noen gang får våteksem igjen, bivirkningene gjør at det ikke er verdt det rett og slett. Men han har ikke hatt kløe siden i fjor sommer nå. Diaré har hatt ikke hatt denne gangen, men han har hatt det tidligere. Skal forklare veterinæren mistankene mine og be om full utredning så får vi ta det der i fra. Akkurat nå så har han blitt mye bedre i forhold til hvordan han var i går :) fortsatt slapp og ser ulykkelig ut. Men han kaster ikke opp og ser ut som han slapper mer av i ryggen og resten av kroppen. Ikke fått mat siden torsdag kveld nå. Skal prøve å gi han litt ris og kylling snart og se :)

Skrevet

Hampus fikk jo også dette etter å ha gått på Prednisolon over lengre tid, pga en strekk han fikk i ryggen.

Det ble nok ikke særlig bedre av at veterinæren feiltolket det flere ganger og fortsatt mente det var ryggen, og satte han på enda 2 slike kurer til i den perioden dette pågikk.

Et av symptomene når han fikk disse anfallene var at han fikk "kul" på overlinja.

Sånn sett kan jeg skjønne at ryggen skulle sjekkes, men jeg kan ikke helt legge bak meg at de dermed ikke var interessert i å sjekke resten av hunden når resten av symptomene over hodet ikke stemte med forløpet da han faktisk hadde forstrekt noe i ryggen...

Det jeg lærte av dette er at man faktisk skal stole på magefølelsen og ikke være så redd for å bytte veterinær om den man bruker stagnerer og ikke finner noen årsak til problemene.

Å få en uttalelse fra en annen veterinær kan være nyttig på veien videre mot en frisk hund...

Min veterinær fortalte at det er litt delte meninger om hvordan man skal behandle hunden under anfallene.

De hadde god erfaring med å la bukspyttkjertelen hvile med å faste først og så gi skånsom kost når hunden virket bedre.

Og å prøve å få i hunden masse veske underveis, i verste fall intravenøst hos veterinær.

Og så mertelindring.

Jeg har alltid smertestillende med på reiser, og liggende hjemme i tilfelle det skulle skje noe.

Hampus tåler ikke så godt feks metacam, så han fikk tramadol ved det siste anfallet som pågikk mens vi bytta veterinær.

Og den hadde han god effekt av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...