Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med tilbakevennende stivhet


Recommended Posts

Det var sånn de fant ut av leddgikten til Minion (som jeg syns virker å ha mange av de samme problemene som din hund).

Så de ser om det er en betennelse i leddet, og man må ta leddvæske av ihvertfall 4 ledd og man må ha funn i alle leddene man tar prøve av for at man skal kunne sette en diagnose.

Dette står i epikrisen til Minion.

"Synovial væske cytologi v/MH fra Venstre skulder, Høyre carpus, H fremben phal 3 og V bakben phal 3; Funn forenelig med kronisk lidelse, mononukleære celler."

Edit: Veterinærene som undersøkte Minion (ikke spesialisten) mente også at problemet hennes var muskulært. Når man røntger uten funn, så går de litt automatisk inn på muskulære problemer.

Så det ble også anbefalt fysioterapi behandling, istedenfor videre undersøkelser. Men jeg er sta som fanden selv, og fikk de til å sende saken videre til spesialist.

Edit 2: Men igjen, hvis din hund fungerer veldig bra på NSAIDs, så er det jo ikke noe i veien for at han går på det resten av livet og du driter i flere undersøkelser. :)

Jeg er ikke typen som lar bikkja gå på smertestillende resten av livet uten å finne ut av årsaken. Det gnager på meg konstant dette her, jeg skal finne ut av årsaken om jeg så må kjøre dyret rundt i halve Europa på jakt etter svar :P

Takk for tipset ditt ang leddgikt, jeg skal ringe vet i morgen og spørre

Edit: men dette er også en ting de ikke ser på ct?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er vi tilbake fra veterinæren, var der i nesten 2.5 time. Han ble undersøkt nøye, de røngtet ryggen,nakken og hoftene hans. Ryggen og nakken er helt kjempefine , han kunne ikke se noen ting. Hoft

Oppdatering Siden sist har jeg kjørt Casper fra kongsberg til Oslo en dag i uken til evidensia dyresykehus på behandling. Hver behandlings time har begynt med at han får varme skikkelig opp i et sånn

Kjenner jeg blir sint og frustrert på dine vegne om jeg leser dette riktig. Om kun hofter er røntget så er han ikke sjekket skikkelig, og kiropraktor ol. Har virkelig ikke røntgensyn. Hvor lenge ha

Posted Images

Jeg er ikke typen som lar bikkja gå på smertestillende resten av livet uten å finne ut av årsaken. Det gnager på meg konstant dette her, jeg skal finne ut av årsaken om jeg så må kjøre dyret rundt i halve Europa på jakt etter svar :P

Takk for tipset ditt ang leddgikt, jeg skal ringe vet i morgen og spørre

Edit: men dette er også en ting de ikke ser på ct?

Jeg tror ikke de ser sånt på CT, da hadde vel spesialisten heller putta Minion i en CT maskin enn å putte nåler inn i leddene hennes.

Dette er jo sånn man må se på under mikroskop, altså væsken man tar ut. Siden det er immunforsvaret som tuller og lager en kronisk betennelsetilstand.

Husk å si immunrelatert leddgikt, sånn at de ikke bare tenker slitasjegikt og slår det fra seg siden han ikke har forkalkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de ser sånt på CT, da hadde vel spesialisten heller putta Minion i en CT maskin enn å putte nåler inn i leddene hennes.

Dette er jo sånn man må se på under mikroskop, altså væsken man tar ut. Siden det er immunforsvaret som tuller og lager en kronisk betennelsetilstand.

Husk å si immunrelatert leddgikt, sånn at de ikke bare tenker slitasjegikt og slår det fra seg siden han ikke har forkalkninger.

Jeg skal spørre veterinæren.

Men immunrellatert leddgikt. Vil ikke denne immunsvikten komme til syne på andre måter også? Jeg ser at din hund gnager på beina sine og har hårløseflekker?. Casper har ingen symptomer på noen form for allergi som jeg kan se.

Ingen veterinærer har svart meg på hvordan hunden bør trenes fremmover. Han skal jo nå gå på rimadyl i 4 uker. Men kan han gå vanlige turer, skal han ha ro, kan han gå agility. Jeg får ikke noe svar på dette, de bare stirrer ned på skoene sine hele gjengen.

Jeg tenkte å ringe rundt og få noen second opinions. Har du noen å anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal spørre veterinæren.

Men immunrellatert leddgikt. Vil ikke denne immunsvikten komme til syne på andre måter også? Jeg ser at din hund gnager på beina sine og har hårløseflekker?. Casper har ingen symptomer på noen form for allergi som jeg kan se.

Ingen veterinærer har svart meg på hvordan hunden bør trenes fremmover. Han skal jo nå gå på rimadyl i 4 uker. Men kan han gå vanlige turer, skal han ha ro, kan han gå agility. Jeg får ikke noe svar på dette, de bare stirrer ned på skoene sine hele gjengen.

Jeg tenkte å ringe rundt og få noen second opinions. Har du noen å anbefale?

Minion tygga på bena sine pga smerter, altså ikke relatert til allergi (Som hun ikke har).

Når hun fikk Nsaids så sluttet hun å tygge på seg selv.

Peder Haaland på PetVett dyresykehus i Oslo (Anicura), anbefaler jeg alltid. :)

(men du må nok få veterinær til å sende ALT til han hvis du vil ha en second opinion fra han, altså HELE epikrisen inkl CT bildene, røntgenbildene etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Oppdatering

Siden sist har jeg kjørt Casper fra kongsberg til Oslo en dag i uken til evidensia dyresykehus på behandling.

Hver behandlings time har begynt med at han får varme skikkelig opp i et sånn tredemølle i vann. Så han veterinæren jobbet seg skikkelig gjennom kroppen hans. I begynnelsen var det umulig å strekke på han og ta på han fordi han hadde store smerter pga ekstremt øm muskulatur, men det har gått mye bedre etterhvert.

Nå, etter 10 behandlinger er ting mye bedre. han er mye bedre og mykere i musklaturen. 

Veterinæren sa at da vi først kom var han en 1 på en skala fra 1-10 der 1 er veldig dårlig. Nå er han en 8. 

:) Så det kan virkelig se ut som Caspersen er på bedringens vei :) 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...