Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring for første gang


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Storpuddeljenta mi fyller 1 år om tre uker. Hun var ferdig med løpetid i helga. Det har vært litt kaotisk både inni og utenpå henne, men i går på tur i skogen hadde hun endelig kobling mellom ører, øyne og hjerne igjen.

På turen møtte vi flere folk og hunder. Alt foregikk som vanlig, folk er litt interessant men går fint å passere, hunder vil hun veldig gjerne hilse på, men jeg får henne med meg uten særlig dill. Hun lager ingen lyd.

Så møtte vi en gruppe på fire mennesker og en liten hund på en litt bred sti. Tre av menneskene sto og så på hunden som "vasset" nedi noe gjørmevann i grøfta. Den fjerde personen, en mann, fortsatte å gå mot oss, smilte til meg og vekslet to ord - og dyret mitt knurret! Det har jeg aldri hørt før.... Hun gjorde også tegn til å ville gå unna ham.... Hun er vant til både folk og fe på tur, og som en typisk storpuddel er hun stort sett glad i alt og alle. Knurring da var jeg overhodet ikke forberedt på, og jeg vet ikke om jeg taklet det på noen ok måte.... Jeg vekslet et par ord til med mannen, så sa jeg "kom" og tok henne med meg og gikk videre i vanlig tempo...

Hvordan burde jeg håndtert det? Aner jo ikke om det var et engangstilfelle eller om det er noe pga løpetid eller hva.... Ønsker bare å være forberedt dersom situasjonen oppstår igjen! Hvordan takler man sånne ting best mulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hun går unna og om det er sånn typisk usikkerhetsknurring og ikke sånn alvorlig/sint/truende knurring så hadde jeg bare latt henne få mulighet til å trekke seg litt unna og late som ingenting. Spesielt siden hun bare er ung og du har merket at det har skjedd ting i det siste. Hun er usikker, det kan du ikke gjøre noe med, jo mer du begynner å pirke i det jo større er sannsynligheten for at du ødelegger mer enn du gjør godt, og jeg er ganske sikker på at dette går over like raskt som det kom :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unge tisper kan noen ganger være litt teite sånn sett, uten at det trenger å bety at de fortsetter å være teite i all evighet. :) Hadde en ung tispe en gang som klikka i vinkel på en fyr i skogen med ryggsekk... aldri opplevd noe lignende med den hunden verken før eller siden, så det kan være et engangstilfelle. Dersom det vedvarer, ville jeg vurdert å øyelyse henne før du trekker for store konklusjoner om gemyttet, da et syn som plutselig har endret seg kanskje kan frembringe usikre reaksjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...