Gå til innhold
Hundesonen.no

Husk båndtvang.


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

4 minutes ago, Snusmumrikk said:

Det er et problem når det blir mange av dem fordi kattebestanden ikke regulerer seg etter byttedyrtilgangen sånn som ville dyr gjør. Hvis det blir for få byttedyr for gaupa, så vil den klare å fø opp færre unger og det vil bli færre gauper som jakter på byttedyrene. Med mindre jakttrykk vil byttedyrbestanden ta seg opp igjen. Kattene som bare går inn og spiser når de ikke får nok mat å jakte på ute, og vil fortsette å være like mange og ha like stort jakttrykk på byttedyrene (småfuglene) selv om småfuglbestandene går ned. I tillegg jakter katter for moro skyld, dvs at de dreper mer enn de spiser. 

Men hvis mattilgangen blir stor, så har ikke villkattene noe sted å gå inn og spise, så da dør de jo ut. De er jo ikke villkatter om de har et sted de kan gå inn og spise, liksom. Det er villkatt-bestanden de vil regulere, både ornitologene og australierne. Det er den som er den store trusselen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 367
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

För det första, troligtvis är det "vinklat" så för det faktiskt är riktigt otäckt att köra ihjäl små oskyldiga djur. De flesta normalt fungerande människor tycker det. För det andra, bonden slår grä

For en absurd diskusjon dette har blitt - må tåle å bli jagd?  

Vi har båndtvang 1. mars til 15. oktober, det er generelt ingen problem å rette seg etter   --- Apropo småhunder ikke er til forstyrrelse. Jeg har vært vitne til at både chihuahua og DP kner

@Lene_S: du har en ganske merkelig måte å dra konklusjoner på :P Jeg liker btw alle rovdyr (og andre dyr) DER de hører hjemme, og der det er plass til at de kan leve et naturlig liv, uten at det går på unaturlig bekostning av andre arter. (du bør forøvrig oppdatere dine kunnskaper om ulvebestanden i Norge også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Men hvis mattilgangen blir stor, så har ikke villkattene noe sted å gå inn og spise, så da dør de jo ut. De er jo ikke villkatter om de har et sted de kan gå inn og spise, liksom. Det er villkatt-bestanden de vil regulere, både ornitologene og australierne. Det er den som er den store trusselen. 

Problemet med 'villkatter' som jo i realiteten er forvillede huskatter er alle disse hjertesmerte katte-elskerne.. Som ivrig forer på alle de stakkars pusekattene og derved i høy grad bidrar til 'villkatt'problemet. Denne foringen skaper nok en del 'villkatter' også, for hvis Mons og Pusi blir foret ute på daglig basis, hvorfor skal de dra hjem da? Alle katter disse 'redderne' ser og som ikke er bælfeite, er utsultede og døden nær av sult.. Noe som er vas, det finnes mange katter som er svært slanke og  som spiser godt hjemme   , hver dag. Jeg har en slik selv. 

ALLE katter skal reddes og er bare misforståtte puser, selv om de er dokumenterte og aggressive villkatter. Det ble ramaskrik og anmeldelse av trådstarter, da en person på ett katteforum fortalte at h'n hadde fått en dyktig skytter til å skyte en katt( som var en villkatt, født og oppvokst på en nabogård) som til stadighet kom inn og angrep TS katter. Det var grusomt og uverdig å få noen til å skyte katten, nei den skulle vært fanget inn, transportert til veterinær og undersøkt. Videre burde den bli omplassert til en av de haugevis med folk som står i kø for å overta en voksen , aggressiv katt.. 

Ingen i nærområdet til TS var interessert i å overta katten og det å fange inn, drasse til veterinær med påfølgende kamp må man anta før håndtering,  og så pakke den inn i et av de allerede overfylte 'kattehejmmene' var altså mye mer barmhjertig?? 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Problemet med 'villkatter' som jo i realiteten er forvillede huskatter er alle disse hjertesmerte katte-elskerne.. Som ivrig forer på alle de stakkars pusekattene og derved i høy grad bidrar til 'villkatt'problemet. Denne foringen skaper nok en del 'villkatter' også, for hvis Mons og Pusi blir foret ute på daglig basis, hvorfor skal de dra hjem da? Alle katter disse 'redderne' ser og som ikke er bælfeite, er utsultede og døden nær av sult.. Noe som er vas, det finnes mange katter som er svært slanke og  som spiser godt hjemme   , hver dag. Jeg har en slik selv. 

ALLE katter skal reddes og er bare misforståtte puser, selv om de er dokumenterte og aggressive villkatter. Det ble ramaskrik og anmeldelse av trådstarter, da en person på ett katteforum fortalte at h'n hadde fått en dyktig skytter til å skyte en katt( som var en villkatt, født og oppvokst på en nabogård) som til stadighet kom inn og angrep TS katter. Det var grusomt og uverdig å få noen til å skyte katten, nei den skulle vært fanget inn, transportert til veterinær og undersøkt. Videre burde den bli omplassert til en av de haugevis med folk som står i kø for å overta en voksen , aggressiv katt.. 

Ingen i nærområdet til TS var interessert i å overta katten og det å fange inn, drasse til veterinær med påfølgende kamp må man anta før håndtering,  og så pakke den inn i et av de allerede overfylte 'kattehejmmene' var altså mye mer barmhjertig?? 

Det er faktisk ganske vanlig å avlive sky/aggressive og/eller syke villkatter. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Det er faktisk ganske vanlig å avlive sky/aggressive og/eller syke villkatter. 

Ikke alle steder.. Jeg skal selvfølgelig ikke uttale meg om alle 'kattereddere' i hele landet men jeg vet at det opptil flere plasser brukes store ressurser på å 'redde' katter som ikke har noen særlig fremtid, enten p.g.a sykdom eller temperament. Resultatet er gjerne at disse blir sittende i årevis i overfyllte 'kattehjem' og jeg stiller meg tvilende til velferden til disse kattene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, QUEST said:

Problemet med 'villkatter' som jo i realiteten er forvillede huskatter er alle disse hjertesmerte katte-elskerne.. Som ivrig forer på alle de stakkars pusekattene og derved i høy grad bidrar til 'villkatt'problemet. Denne foringen skaper nok en del 'villkatter' også, for hvis Mons og Pusi blir foret ute på daglig basis, hvorfor skal de dra hjem da? Alle katter disse 'redderne' ser og som ikke er bælfeite, er utsultede og døden nær av sult.. Noe som er vas, det finnes mange katter som er svært slanke og  som spiser godt hjemme   , hver dag. Jeg har en slik selv. 

ALLE katter skal reddes og er bare misforståtte puser, selv om de er dokumenterte og aggressive villkatter. Det ble ramaskrik og anmeldelse av trådstarter, da en person på ett katteforum fortalte at h'n hadde fått en dyktig skytter til å skyte en katt( som var en villkatt, født og oppvokst på en nabogård) som til stadighet kom inn og angrep TS katter. Det var grusomt og uverdig å få noen til å skyte katten, nei den skulle vært fanget inn, transportert til veterinær og undersøkt. Videre burde den bli omplassert til en av de haugevis med folk som står i kø for å overta en voksen , aggressiv katt.. 

Ingen i nærområdet til TS var interessert i å overta katten og det å fange inn, drasse til veterinær med påfølgende kamp må man anta før håndtering,  og så pakke den inn i et av de allerede overfylte 'kattehejmmene' var altså mye mer barmhjertig?? 

Øhm.. Jeg har helt motsatt erfaring enn hva du har. Vi har hatt ei sånn kattedame på klinikken, og hun kom med disse halvville kattene sine for å få de kastrerte og vaksinerte, men hun beholdt de sjøl. Nettopp fordi ingen vil ha dem. Det var ikke akkurat køer med folk som ville ha kattunger som ble levert inn for avlivning heller - hele kull av gangen, fordi folk ikke gidder å ta seg bryet med å koste på Pusi og Mons kastrering, det er for dyrt det skjønner du. Så hvor du får det fra at katt er et hellig dyr som settes på en pidestall og er unnlatt lover og regler, er så langt fra den realiteten jeg har erfart med katt og "redding" at jeg lurer litt på om vi lever på samme planet akkurat nå, for å være ærlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Øhm.. Jeg har helt motsatt erfaring enn hva du har. Vi har hatt ei sånn kattedame på klinikken, og hun kom med disse halvville kattene sine for å få de kastrerte og vaksinerte, men hun beholdt de sjøl. Nettopp fordi ingen vil ha dem. Det var ikke akkurat køer med folk som ville ha kattunger som ble levert inn for avlivning heller - hele kull av gangen, fordi folk ikke gidder å ta seg bryet med å kaste på Pusi og Mons kastrering, det er for dyrt det skjønner du. Så hvor du får det fra at katt er et hellig dyr som setter på en pidestall og er unnlatt lover og regler, er så langt fra den realiteten jeg har erfart med katt og "redding" at jeg lurer litt på om vi lever på samme planet akkurat nå, for å være ærlig. 

Prisverdig at hun fikk dem kastrert og vaksinert. Men hvor mange katter endte/ ender hun opp med? Hvor mange katter kan man ha i hus før det blir hoarding? Er det god dyrevelferd og ha f.eks 40 katter hjemme? 

Hvis 'redderen' ikke har alle kattene innesperret, så hva sier nabolaget til en stor mengde katter løse i nabolaget? Det er slikt som bidrar til kattehat. 

Som jeg skrev i forrige innlegg, det varierer selvsagt hvordan de ulike 'hjemmene' opererer, noen har et realistisk syn på saken og forstår at man ikke kan redde alle, andre har en 'no kill' politikk , som dessverre går ut over dyrene i en del tilfeller . Følger man med på ulike fora om katt, så ser man noe av det som skjer rundtomkring. Mener forresten å huske at i kattetråden her på Sonen, var det noen som var forbitret over at 'deres' kattereddere absolutt skulle holde liv i katter med kattepest? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
38 minutter siden, 2ne skrev:

Men hvis mattilgangen blir stor, så har ikke villkattene noe sted å gå inn og spise, så da dør de jo ut. De er jo ikke villkatter om de har et sted de kan gå inn og spise, liksom. Det er villkatt-bestanden de vil regulere, både ornitologene og australierne. Det er den som er den store trusselen. 

Jeg har ikke skrevet om villkatter noe sted. Jeg skrev om områder med stor tetthet av katter som har et hjem. Ikke for det. Det er nok av dem som setter ut mat til villkatter også. Ornitologene snakker om stor konsentrasjon av katter generelt. Men det er mye "tryggere" å snakke om å begrense antallet villkatter enn å kritisere kjæledyrene til folk. 

Som jeg skrev. Jeg har overhode ingen ting i mot katter. Jeg er glad i katter og har hatt flere selv. Mulig jeg vil ha det igjen etterhvert. Men jeg ser trusselen de er mot småfuglbestanden. Det har vært katter i Norge i flere tusen år, men storrparten av alle disse årene bodde folk spredt på gårder hvor hver gård hadde et par katter (og større mengder mus enn folk flest har i hus og hage pga dyrefor osv). Når folk bor nesten vegg i vegg og alle skal ha et par katter hver, så blir det veldig mange katter på et lite område. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Prisverdig at hun fikk dem kastrert og vaksinert. Men hvor mange katter endte/ ender hun opp med? Hvor mange katter kan man ha i hus før det blir hoarding? Er det god dyrevelferd og ha f.eks 40 katter hjemme? 

Jeg spurte henne ikke. Akkurat som at jeg ikke spør hundefolk om hvor mange bikkjer de har. Jeg var bare glad for at hun fikk de kastrerte og vaksinerte, og at kattene hennes så sunne og friske ut. 

Just now, QUEST said:

Hvis 'redderen' ikke har alle kattene innesperret, så hva sier nabolaget til en stor mengde katter løse i nabolaget? Det er slikt som bidrar til kattehat. 

Jeg spurte ikke nabolaget heller, men siden hun samarbeidet med både Dyrebeskyttelsen og Mattilsynet så antar jeg at hun hadde sitt på stell. 

Just now, QUEST said:

Som jeg skrev i forrige innlegg, det varierer selvsagt hvordan de ulike 'hjemmene' opererer, noen har et realistisk syn på saken og forstår at man ikke kan redde alle, andre har en 'no kill' politikk , som dessverre går ut over dyrene i en del tilfeller . Følger man med på ulike fora om katt, så ser man noe av det som skjer rundtomkring. Mener forresten å huske at i kattetråden her på Sonen, var det noen som var forbitret over at 'deres' kattereddere absolutt skulle holde liv i katter med kattepest? 

Jeg har jobbet på veterinærklinikk, det var ****** langt unna "no kill"-politikk på katt, det var litt mer "de er ikke nusselig lenger, så vi knerter de"-politikk. Hvorfor tror du disse kattehusene blir fulle? 

Just now, Snusmumrikk said:

Jeg har ikke skrevet om villkatter noe sted. Jeg skrev om områder med stor tetthet av katter som har et hjem. Ikke for det. Det er nok av dem som setter ut mat til villkatter også. Ornitologene snakker om stor konsentrasjon av katter generelt. Men det er mye "tryggere" å snakke om å begrense antallet villkatter enn å kritisere kjæledyrene til folk. 

Kritisere og oppfordre til å avlive er to ganske forskjellige ting. 

Ornitologen snakket om at huskatter ikke var så ille, for de fikk mat, så de var ikke så sultne. Han oppfordret til å kastrere katter så man ikke lagde villkatter, så vidt jeg kan huske. Australierne snakket om villkattbestander, og å legge ut eller spraye de med gift. 

Just now, Snusmumrikk said:

Som jeg skrev. Jeg har overhode ingen ting i mot katter. Jeg er glad i katter og har hatt flere selv. Mulig jeg vil ha det igjen etterhvert. Men jeg ser trusselen de er mot småfuglbestanden. Det har vært katter i Norge i flere tusen år, men storrparten av alle disse årene bodde folk spredt på gårder hvor hver gård hadde et par katter (og større mengder mus enn folk flest har i hus og hage pga dyrefor osv). Når folk bor nesten vegg i vegg og alle skal ha et par katter hver, så blir det veldig mange katter på et lite område. 

Ja, men om man leser disse artiklene, så var ikke trusselen mot småfuglbestanden så stor som den gjøres til her i tråden heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg spurte henne ikke. Akkurat som at jeg ikke spør hundefolk om hvor mange bikkjer de har. Jeg var bare glad for at hun fikk de kastrerte og vaksinerte, og at kattene hennes så sunne og friske ut. 

Jeg spurte ikke nabolaget heller, men siden hun samarbeidet med både Dyrebeskyttelsen og Mattilsynet så antar jeg at hun hadde sitt på stell. 

Jeg har jobbet på veterinærklinikk, det var ****** langt unna "no kill"-politikk på katt, det var litt mer "de er ikke nusselig lenger, så vi knerter de"-politikk. Hvorfor tror du disse kattehusene blir fulle? 

Kritisere og oppfordre til å avlive er to ganske forskjellige ting. 

Ornitologen snakket om at huskatter ikke var så ille, for de fikk mat, så de var ikke så sultne. Han oppfordret til å kastrere katter så man ikke lagde villkatter, så vidt jeg kan huske. Australierne snakket om villkattbestander, og å legge ut eller spraye de med gift. 

Ja, men om man leser disse artiklene, så var ikke trusselen mot småfuglbestanden så stor som den gjøres til her i tråden heller. 

Det kommer an på hvilke artikler du leser det. Alle velger vel å legge vekt på de artiklene som støtter sitt eget syn. Jeg har lest motsatt også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snusmumrikk said:

Det kommer an på hvilke artikler du leser det. Alle velger vel å legge vekt på de artiklene som støtter sitt eget syn. Jeg har lest motsatt også. 

Jeg har lest de artiklene det linkes til i denne tråden. De ble lagt ut av QUEST. Vi er ikke helt enige i denne saken, som du kanskje har lagt merke til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg spurte henne ikke. Akkurat som at jeg ikke spør hundefolk om hvor mange bikkjer de har. Jeg var bare glad for at hun fikk de kastrerte og vaksinerte, og at kattene hennes så sunne og friske ut. 

Jeg spurte ikke nabolaget heller, men siden hun samarbeidet med både Dyrebeskyttelsen og Mattilsynet så antar jeg at hun hadde sitt på stell. 

Jeg har jobbet på veterinærklinikk, det var ****** langt unna "no kill"-politikk på katt, det var litt mer "de er ikke nusselig lenger, så vi knerter de"-politikk. Hvorfor tror du disse kattehusene blir fulle? 

Kritisere og oppfordre til å avlive er to ganske forskjellige ting. 

Ornitologen snakket om at huskatter ikke var så ille, for de fikk mat, så de var ikke så sultne. Han oppfordret til å kastrere katter så man ikke lagde villkatter, så vidt jeg kan huske. Australierne snakket om villkattbestander, og å legge ut eller spraye de med gift. 

Ja, men om man leser disse artiklene, så var ikke trusselen mot småfuglbestanden så stor som den gjøres til her i tråden heller. 

Både Dyrebeskyttelsen og Mattilsynet har vel vært kjent for å ha relativt tøyelige rammer for hva som er akseptabel dyrevelferd.. Så akkurat det tar jeg ikke som noen garanti. En kjent og temmelig profilert dame har/hadde en stor mengde katter i sitt hjem, mange fler enn jeg ville tro hadde det godt , i samme hus. Katter kan være temmelig utrivelige med hverandre hvis de ikke liker hverandre, hvordan oppleves det for de/de som er innesperrede uten mulighet for å komme seg unna? Den aktuelle damen satt vel i styret i den lokale Dyrebeskyttelsen, om jeg ikke husker feil. 

Denne annonsen er fra et 'kattehus' . 'Er det ingen som kan gi Mons ett hjem? :) Mons er sky og forsiktig og redd de andre kattene, så han gjemmer seg for det meste under en sofa. Mons har nå bodd her i tre år og vil veldig gjerne ha ett eget hjem' :) 

Hva slags liv har Mons levd i tre år, gjemt under en sofa? Er dette god dyrevelferd ? 

Årsaken til at kattehusene er overfyllte er at folk ikke gidder å kastrere, de bruker heller penger på nye klær, de er ignorante ( åh..jeg trodde ikke katter kunne få unger før de var minst ett år gamle..??) det er mot naturen å kastrere, kastrere hankatt?? Hvorfor det, hankatter får da ikke unger? ( fra ett forum) Hunkatter har godt av å få ett kull eller to, særlig hvis de er nervøse ( også fra et forum) Barna har godt av å se 'livets gang' og så er det så morsomt med kattunger( forum igjen..) 

Og så har vi som allerede nevnt de som holder liv i 'villkattbestander' med foring. 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tips mottas med takk, vi ha to katter en pus å en Mons , begge er kasterert, men så har nabo monsen begynt å komme på besøk, vi har vindu åpent så kattene kan gå ut å inn, nabo monsen har ved ganske mange anledninger nå kommet inn å tisser å skiter i hele huset , det skremmer bort vår Mons , nabo katten er nå kasterert men kommer fremdeles inn å gjør sitt i hele huset, er nå så dritt lei av å komme sliten hjem fra jobb for så å måtte vaske hele huset å plukke dritt, Å lukten etter månsens ekskrementer er umulig å få bort, trenger tips på hvordan man kan få den nabokatten til å slutte med slikt , for nå et jeg så lei av skit vask at jeg vurderer sterkt å flytte !!!"

Dagens fra dyrebeskyttelsen-storybook of cat horrors. Kan dere se for dere dette, bare med hunder? Og hva skjer under i kommentarfeltet? Jo det er forulempede som burde endre ting, han må kjøpe kattedør med chipleser (som jo koster en del??) og alt. Det er overhodet ikke eier av den andre katten som må gjøre noe eller som er problemet :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

"Tips mottas med takk, vi ha to katter en pus å en Mons , begge er kasterert, men så har nabo monsen begynt å komme på besøk, vi har vindu åpent så kattene kan gå ut å inn, nabo monsen har ved ganske mange anledninger nå kommet inn å tisser å skiter i hele huset , det skremmer bort vår Mons , nabo katten er nå kasterert men kommer fremdeles inn å gjør sitt i hele huset, er nå så dritt lei av å komme sliten hjem fra jobb for så å måtte vaske hele huset å plukke dritt, Å lukten etter månsens ekskrementer er umulig å få bort, trenger tips på hvordan man kan få den nabokatten til å slutte med slikt , for nå et jeg så lei av skit vask at jeg vurderer sterkt å flytte !!!"

Dagens fra dyrebeskyttelsen-storybook of cat horrors. Kan dere se for dere dette, bare med hunder? Og hva skjer under i kommentarfeltet? Jo det er forulempede som burde endre ting, han må kjøpe kattedør med chipleser (som jo koster en del??) og alt. Det er overhodet ikke eier av den andre katten som må gjøre noe eller som er problemet :fear:

Høres da veldig kjent ut, katteEIEREN er helt uten ansvar:sleep: Minner meg på en kar som for noen år siden hadde følgende svar til de som ble en smule irriterte..over en ukastrert mons som pisset ned bilene i nabolaget. Hvis folk ikke tålte såpass, så fikk de bare sette bilen inn i garasjen! Selvsagt! Altså hvis du først går til det skritt å skaffe deg bil, så får du værsegod også sørge for en tett garasje å oppbevare den i! 

 

Forøvrig tror jeg mange hadde fixet problemet med den besøkende skiteren, i stillhet.. ;) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/24/2017 at 2:06 PM, Lene_S skrev:

Ja, jeg synes generelt at alle dyr bør tåle å løpe 100 meter uten å eksplodere. Det har dog ingenting med hvorvidt jeg overholder båndtvangen eller ei å gjøre, men at om et dyr ikke tåler såpass engang, så bukker det under for survival of the fittest uansett hva jeg gjør. Synes du virkelig ikke at rådyr bør tåle å bli løpt etter i 50 meter? Snakker generelt, ikke bare min hund, med tanke på overlevelse og dyra helse.

Det er ingen fare for at noen skal bli jaget ut i vann her, med mindre du snakker sølepytter. Her er vi tilbake til at jeg kjenner området. Vi har kun en elv, og når vi går langs den, går hun alltid i bånd.

Jeg synes det er litt drøyt å si at jeg ikke har peiling på konsekvensene. Jeg har redegjort for at min hund ikke bryr seg om dyr som ikke beveger seg, altså har er hun ingen fare for bakkehekkende dyr, eller unger som trykker. Hun går heller ikke ut av veien eller stien, så hun er ingen fare slik sett. Hun kan ikke skade noen fysisk pga sin størrelse, og klarer ei heller å ta igjen noen. Jeg vet forøvrig veldig godt at rådyr kan sprenge etter å ha blitt jakta på, men i min optimistiske naivitet, så mener jeg altså at de ikke går i lufta av å bli løpt etter i 50 meter.

Nå har jeg bare én (1) hund. Og så må du lese det jeg skriver. Hun har aldri, jeg gjentar aldri, løpt etter et rådyr mange hunder meter. Det har skjedd én gang at hun kan ha kommet opp i 100 meter, og det var da hun var ungdom. Og på vinteren. De siste 2 1/2 årene har hun ikke jaget rådyr i skogen. De få hun har løpt etter, har stått i hagen her når hun skulle ut på do. Også på vinterhalvåret. Hun løper etter dem 20-30 meter, til de kommer seg opp i skogen, og så ser jeg dem gjerne komme ruslende nedover veien her noen timer senere. 

Hadde ikke dette vært Finstuen, så kunne jeg kanskje skrevet noe om hvor lur man må være for å telle 1 hund, og vite forskjell på 50 meter og 500 meter. 

Og du missa tydeligvis at utsagnet handlet om hvorvidt dyret blir sprengt eller ei. Eller tror du virkelig at den risikoen øker med flere hundre prosent fra 30. mars til 1. april? Bortsett fra det, så er jeg fullstendig klar over hvorfor båndtvangen er der, og har tatt en beslutning fordi jeg kjenner bikkja, området og dyrene rundt her. 

Jeg har åpenbart ikke klart å beskrive ting riktig. For det første, så jager hun ikke rådyr når vi er ute i skogen. Vi ser dem aldri nå på sommerstid, og veldig sjelden på vinteren. Hun løp etter et par ganger i sin ungdom, men fant tydeligvis ut at det ikke noe vits i. Hun har uansett ikke jaget rådyr i skogen på flere år, og de få anledningene hun har hatt, har hun enten ikke vært interessert i, eller jeg har ropt henne inn. Altså, null problem. 
Ja, hun har løpt etter rådyr og grevling i hagen her, men hun stopper så fort de har kommet seg inn i skogen, så jeg tolker det dithen at hun vil ha dem ut av hagen. Om jeg så hadde hatt henne i bånd, så hadde hun uansett gneldret, og dyra hadde flaksa av gårde likevel. Hun løper ikke etter dem langt nok til at de merker forskjellen. Ser jeg rådyr i hagen, så venter vi med å gå ut, men jeg ser ikke hele hagen pga trær. 
Ellers synes hun ekorn er morsomme når de fyker oppover trær, og står og hopper opp etter treet. Tviler sterkt på at ekornet tar skade av det. Jo, og så hopper hun etter fugler som flyr rett foran snuten hennes, enten hun er i bånd eller ei. 

----------
Siden det tydeligvis er vanskelig å forstå, dette her, så har jeg altså tatt en beslutning ut fra at jeg kjenner Ayla, jeg kjenner området rundt her, og jeg kjenner til hvilke dyr som er hvor. Vi har ikke sau, så det trenger vi ikke å ta hensyn til. Vi har rådyr, og en og annen grevling, samt elg. Pluss fugler. Hadde Ayla vært interessert i dyr som ikke rører på seg, som trykkende rådyrkje eller fugleunger, så hadde jeg hatt henne i bånd. Hadde hun fortsatt satt etter rådyr i skogen, hadde jeg hatt henne i bånd. Hadde hun klart å ta igjen grevling, hadde jeg hatt henne i bånd for hennes sikkerhet. Og hadde hun ikke vært redd for elg, hadde jeg hatt henne i bånd. Det hun evt kan forstyrre, er dyr som befinner seg midt i skogsveien, eller midt på stien, pluss en meter til hver side. Lenger enn det beveger hun seg ikke sidelengs. Og kynisk som jeg er, så tenker jeg at de dyrene vil uansett ikke overleve, for selv i kortbånd blir de forstyrret. Nå er det dog ikke så aktuelt for oss, all den tid hun ikke bryr seg om det som ligger stille. Vi kom dog over et skadd rådyr på grensa mellom vår og naboens tomt, og da gjemte hun seg bak beina mine, slik hun gjør de få gangen vi er så heldige og ser elg ved siden av skogveien vi bruker mest.

Så kan dere bare være så uenige dere vil. Dere kjenner verken Ayla eller området her. Men vi tar det samme hensynet til naturen hele året, nettopp fordi vi tobeinte har en enorm respekt for naturen, og så lenge vi har en hund som vi mener ikke utgjør noen trussel, etter nøye gjennomtenking og vurdering, så tar vi oss denne friheten. Jeg gidder ikke å skrive mer detaljert enn jeg har gjort nå, så dere får enten bare fortsette å hyle ut at jeg er en uansvarlig tulling, og mene at jeg er blind for min egen hund (hvilket i så fall beviser hvor lite dere kjenner meg, for hadde dere gjort det, hadde dere visst hvor latterlig den tanken er), eller godta at jeg kjenner min hund og mitt område best. 

De to jeg har uthevet blir litt dobbeltmoralsk, synes du ikke? Hun har jaget to ganger,og du har redegjort at hun ikke bryr seg om det som beveger seg?

Forøvrig, hunden din har fått jaget hele TO ganger. Hadde min(e) valgt å gjøre det én gang,så hadde det vært bånd. Da hadde de vist at de jager. Hadde de valgt å fått muligheten hele TO ganger, da hadde det ikke blitt å prøvd en eneste gang igjen. Hunden din har jaget to ganger og har det i seg. Venter bare på tredje riktige situasjon jeg, ja :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

"Tips mottas med takk, vi ha to katter en pus å en Mons , begge er kasterert, men så har nabo monsen begynt å komme på besøk, vi har vindu åpent så kattene kan gå ut å inn, nabo monsen har ved ganske mange anledninger nå kommet inn å tisser å skiter i hele huset , det skremmer bort vår Mons , nabo katten er nå kasterert men kommer fremdeles inn å gjør sitt i hele huset, er nå så dritt lei av å komme sliten hjem fra jobb for så å måtte vaske hele huset å plukke dritt, Å lukten etter månsens ekskrementer er umulig å få bort, trenger tips på hvordan man kan få den nabokatten til å slutte med slikt , for nå et jeg så lei av skit vask at jeg vurderer sterkt å flytte !!!"

Dagens fra dyrebeskyttelsen-storybook of cat horrors. Kan dere se for dere dette, bare med hunder? Og hva skjer under i kommentarfeltet? Jo det er forulempede som burde endre ting, han må kjøpe kattedør med chipleser (som jo koster en del??) og alt. Det er overhodet ikke eier av den andre katten som må gjøre noe eller som er problemet :fear:

De kan jo bare skyte nabokatten, flå den og henge den opp i treet til naboen. Eller de kan kreve at naboen holder katten sin i bånd til en hver tid. Et tredje, men oh' så fryktelig dyrt og vanskelig alternativ, er at man gjøre det som svært mange andre katteeiere gjør. Nemlig chippe kattene sine og sette inn en kattedør med chipavleser. Koster 2000 kr for den døren. Omtrent det samme som to-tre par sko. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Emilie skrev:

De kan jo bare skyte nabokatten, flå den og henge den opp i treet til naboen. Eller de kan kreve at naboen holder katten sin i bånd til en hver tid. Et tredje, men oh' så fryktelig dyrt og vanskelig alternativ, er at man gjøre det som svært mange andre katteeiere gjør. Nemlig chippe kattene sine og sette inn en kattedør med chipavleser. Koster 2000 kr for den døren. Omtrent det samme som to-tre par sko. 

Du spøker nå ja? Eller mener du seriøst at det er den fornærmede part, altså de som får huset nedpisset og nedskitt, som skal bære kostnadene og ansvaret for naboens katt??

I så fall, er det rart at kattehatet gror..

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Du spøker nå ja? Eller mener du seriøst at det er den fornærmede part, altså de som får huset nedpisset og nedskitt, som skal bære kostnadene og ansvaret for naboens katt??

I så fall, er det rart at kattehatet gror..

Naboatten hadde nok ikke kommet inn om ikke hun hadde hatt katter selv. Så det er jo noe som kan komme med det og holde katt. Hvem sitt ansvar det er eller burde være er et aspekt, men her er løsningen på dette problemet relativt enkel og ikke spesielt dyr. Selv om det er fryktelig vondt og vanskelig, siden det ikke medfører rettferdighet. Din løsning som insinuerer kattedrap, kan jo også funke, men jeg tror ikke det er lovlig. Og jeg synes ikke det var en så god idé. Vi er visst litt forskjellige der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man skal koste på 2000 kr så NABOKATTA ikke kommer inn? Jeeze... Jeg bor forøvrig midt i skauen, verken nærmeste nabo eller naboen bortafor der har katt. Det er minst 1,5 km til nærmeste bolig som muligens kan ha katt. Likevel kommer det katter hit, senest i forgårs kom det ei katte opp på terrassen her (den fikk dog fart i ræva da den brått oppdaget Willy som lå på terrassen - og han oppdaga dan...). I garasjen lukter det kattepiss - og det lukter tidvis kattepiss av bilen. Er det virkelig MIN oppgave å sørge for at andres katter ikke kommer inn? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Naboatten hadde nok ikke kommet inn om ikke hun hadde hatt katter selv. Så det er jo noe som kan komme med det og holde katt. Hvem sitt ansvar det er eller burde være er et aspekt, men her er løsningen på dette problemet relativ enkel og ikke spesielt dyr. Selv om det er fryktelig vondt og vanskelig, siden det ikke medfører rettferdighet. Din løsning som insinuerer kattedrap, kan jo også funke, men jeg tror ikke det er lovlig. Og jeg synes ikke det var en så god idé. Vi er visst litt forskjellige der :)

Ah..så viss nabobikkja hopper over hagegjerdet  mitt og knerter en av mine bikkjer, så kan jeg vel egentlig skylde meg selv da? Jeg mener, hadde jeg ikke hatt hunder, så hadde den nok ikke hoppet over gjerdet .. Det må vel være mitt ansvar å sørge for et høyere gjerde da? Helt logisk, ikke sant? 

Jeg har som sagt katter selv men jeg kjenner nesten kattehatet spire når jeg ser sånne uttalelser.. Jeg er i grunnen forundret over at ikke flere katter 'forsvinner'..:sleep:     Jeg har ingen som helst problemer med å forstå at 'kattehat' og påfølgende reaksjoner ( som dessverre er eiernes feil men som kattene får svi for) når man får presentert at EIERNE av kattene ikke har noe som helst ansvar men derimot den fornærmede part.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Så man skal koste på 2000 kr så NABOKATTA ikke kommer inn? Jeeze... Jeg bor forøvrig midt i skauen, verken nærmeste nabo eller naboen bortafor der har katt. Det er minst 1,5 km til nærmeste bolig som muligens kan ha katt. Likevel kommer det katter hit, senest i forgårs kom det ei katte opp på terrassen her (den fikk dog fart i ræva da den brått oppdaget Willy som lå på terrassen - og han oppdaga dan...). I garasjen lukter det kattepiss - og det lukter tidvis kattepiss av bilen. Er det virkelig MIN oppgave å sørge for at andres katter ikke kommer inn? 

Sa jeg det var din oppgave? Det var et forslag jeg kom med. Skulle tro det var snakk om å bygge en festning rundt huset sitt, denne kattedøren. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Ah..så viss nabobikkja hopper over hagegjerdet  mitt og knerter en av mine bikkjer, så kan jeg vel egentlig skylde meg selv da? Jeg mener, hadde jeg ikke hatt hunder, så hadde den nok ikke hoppet over gjerdet .. Det må vel være mitt ansvar å sørge for et høyere gjerde da? Helt logisk, ikke sant? 

Jeg har som sagt katter selv men jeg kjenner nesten kattehatet spire når jeg ser sånne uttalelser.. Jeg er i grunnen forundret over at ikke flere katter 'forsvinner'..:sleep:     Jeg har ingen som helst problemer med å forstå at 'kattehat' og påfølgende reaksjoner ( som dessverre er eiernes feil men som kattene får svi for) når man får presentert at EIERNE av kattene ikke har noe som helst ansvar men derimot den fornærmede part.. 

Kom med et bedre forslag da? Sånn utover de jeg har ramset opp :) Jeg forsøker bare å være rasjonell her. Jeg har katter som holder seg i hagen vår, som er livredde andre mennesker og som kun fanger insekter. Så jeg kjenner ikke på dette voldsomme problemet. Og ikke kjenner jeg på det inderlige kattehatet heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Sa jeg det var din oppgave? Det var et forslag jeg kom med. Skulle tro det var snakk om å bygge en festning rundt huset sitt, denne kattedøren. 

Det er ikke det som er poenget, poenget er hvem det er sitt ansvar. Jeg mener bestemt det er EIER av den skadevoldende katten som har ansvaret. Ikke uskyldige naboer. Det blir det samme som å hevde at det er min skyld at naboungen pælmer en stein i ruta, siden jeg har barn selv..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne luker/dører hjelper jo bare hvis man aldri setter opp et vindu :P 
Funker sikkert greit/fint, men jeg hadde ikke satt nevneverdig pris på å måtte nøye vurdere hvilke/hvilket vindu jeg kunne åpne...
Jeg hadde sett på ei sånn katt (en som sneik seg inn for å pisse/drite) på nøyaktig samme måte som på mus og rotter;
skadedyr! Hadde ikke tatt livet av den, men jeg hadde jaggu ikke tatt mot "gavene" med et smil :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...