Gå til innhold
Hundesonen.no

Når oppretter setter bort tispe på for, for å få utstillingsstjerne


Elita2005
 Share

Recommended Posts

Jeg har bare sagt jeg synes det er sykt og jeg ikke skjønner det. Ingen trenger bestemme noe som helst for min skyld. Og ja, jeg synes det er ekstra "sykt" når det bare er pga utseende. Folk som omplasserer bikkja fordi den har et feilstilt øre, eller tannfeil ol, har de bare hunder for å avle? Er det viktigere enn å hen hund man er glad i? Eller slutter man å være glad i hunden fordi den har en feil "man ikke kan leve med"? Nei, jeg skjønner det ikke :)

I dette tilfellet: Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunden er jo en god representant for sin rase, og for å opprettholde det genetiske mangfoldet så er det bra at man ikke bare avler på utstillingsstjernene. At oppdretter ikke beholder alt hjemme er up

Hva er problemet med dette, egentlig? En oppdretter kan dessverre ikke ha alle avlshundene hos seg selv, spesielt ikke om hun/han driver relativt stort og beholder endel hunder for fremtidig avl? For

Enn så mye bedre oppdretter kjenner hundene h*n avler på når de har bodd der i ett år, fremfor de som alltid setter vekk fôrhunder som valper? Stiller meg litt bak Belgerpia og hennes resonnement ove

For oppdrettere som driver i stor skala, type "heltidsjobb", og som trenger å ha de beste hundene for å opprettholde sitt gode oppdrett; go for it. Er ikke noe annerledes konkurranse det, enn å omplassere hund som ikke passer til elite-LP, hundekjøring på høyt nivå, VM i IPO, gjeting på gården osv osv. De har hund for at den hunden skal gjøre en jobb, og for oppdretteres del er det å være en bra hund eksteriørmessig og mentalt, som kan vinne mye på utstillinger for å "spre sitt gode rykte" og få masse valper. Ish :P

Så det ligger jo i spørsmålet "hvorfor har du hund". Siden @MegaMarie sitt svar var et av de siste og jeg ikke gidder å bla tilbake; hun har hund for å kose seg og trene for gøy, derfor er det å ikke kunne konkurrere ikke omplasseringsgrunn. Det er helt fullstendig fair. Så har du de som har hund for å vinne noe, for å drive med konkurranse (og nei, det er ikke en motsetning til å være glad i hunden og sette pris på å ha den i hverdagen også), de omplasserer/selger det som ikke funker. Jeg reagerer ikke på noe sånt så lenge man ser hunden for å faktisk være en hund, at den får kjærlighet osv også, og at den ikke bare blir en konkurransemaskin. Dersom en konkurranserytter selger hesten sin fordi den ikke har kapasitet til å hoppe hindre høyere enn 1.20, og rytteren har ambisjoner om VM, reagerer ingen, mens er det snakk om ambisjoner som hunden ikke oppfyller blir det ramaskrik. Akkurat den forskjellen har jeg aldri klart å skjønne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man legger tid i at hunden skal havne i et godt og riktig hjem, ser jeg ikke helt problemet. En oppdretter er stort sett avhengig av å ha hunder som skal skape litt reklame og gjøre kommende kull attraktive i et ganske hardt marked. Fyller man da opp sin kvote med halvgode showhunder istedenfor hunder som vinner, ender man vel med et oppdrett ingen har hørt om og dermed ikke kjøper fra.

I tillegg blir jo dette med utstilling som en hobby - på ganske lik linje med andre sporter der man jobber sammen med dyr. Har man en hund som er helt ubrukelig til det man vil (det være seg spor, redningshund, agility, lydighet, bla bla), må man liksom enten ha en til, eller bytte ut det man har. Etter et langt liv i hesteverden, med store ambisjoner og høye mål, forstår jeg veldig godt at det er veldig viktig med en match for å nå opp.

For min del, er det hele avhengig av om man legger sjel og tid i å finne riktig hjem til hunden når den ikke passer inn hjemme, og dermed sikrer den et godt videre liv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg saken, men kan snakke av egen erfaring.

Vi importerte endel hanner, da markedet for hannhunder i Norge er skralt, og har vært det noen år. Etter å ha importert 3-4 hanner som ikke kunne gå i avl av ulike grunner, eller kom tilbake fra fôrvert på grunn av diverse årsaker, så fant vi ut at det beste var å beholde valpen hjemme til den var 1-2 år. På den måten fikk vi evaluert hunden, gemytt, psyke, helse - vi fikk stilt den litt - og hunden var vandt til å omgås oss. De som ikke gikk med videre ble omplassert/solgt - men det var langt ifra noe lett. Noen av hundene savner jeg enda, selv om det kanskje er 2-3 år siden de flyttet. Vi BLIR glad i hundene - selv om vi omplasserer dem, men vi har ikke mulighet til å sitte med absolutt alt selv. Og erfaringen min tilsier at det er lettere å omplassere en hund du vet hvordan fungerer, enn å feks importere en valp å sette direkte ut på fôr. Da har du bedre forutsettning for å finne ett godt hjem til hunden. Jeg har per dags dato to hunder hjemme som ikke kan avles på, den ene er pensjonert, og skal ikke flytte herfra den andre bor her helt enkelt fordi hun ikke er omplasserings dyktig, og fungerer såpass bra hos meg at jeg kan si hun fungerer i hverdagen.

Det finnes mange grunner til at oppdrettere gjør ting som de gjør, det enkleste er å spørre hvorfor, tørr man ikke det, så syns jeg man skal hoppe ned fra gjerdet å slutte å snuse i ting man egentlig ikke har noe med.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...