Når oppretter setter bort tispe på for, for å få utstillingsstjerne

[Ane]

 

Jeg bare lurer på om det kun er feil når det gjelder eksteriør, avl og oppdrett, eller om det er "sykt" også om man har andre grunner. Hvem skal så da bestemme hvilke andre grunner som er gode nok?

Jeg har bare sagt jeg synes det er sykt og jeg ikke skjønner det. Ingen trenger bestemme noe som helst for min skyld. Og ja, jeg synes det er ekstra "sykt" når det bare er pga utseende. Folk som omplasserer bikkja fordi den har et feilstilt øre, eller tannfeil ol, har de bare hunder for å avle? Er det viktigere enn å hen hund man er glad i? Eller slutter man å være glad i hunden fordi den har en feil "man ikke kan leve med"? Nei, jeg skjønner det ikke

[Huldra]

Jeg har bare sagt jeg synes det er sykt og jeg ikke skjønner det. Ingen trenger bestemme noe som helst for min skyld. Og ja, jeg synes det er ekstra "sykt" når det bare er pga utseende. Folk som omplasserer bikkja fordi den har et feilstilt øre, eller tannfeil ol, har de bare hunder for å avle? Er det viktigere enn å hen hund man er glad i? Eller slutter man å være glad i hunden fordi den har en feil "man ikke kan leve med"? Nei, jeg skjønner det ikke

I dette tilfellet: Ja.

[ingvildoline]

For oppdrettere som driver i stor skala, type "heltidsjobb", og som trenger å ha de beste hundene for å opprettholde sitt gode oppdrett; go for it. Er ikke noe annerledes konkurranse det, enn å omplassere hund som ikke passer til elite-LP, hundekjøring på høyt nivå, VM i IPO, gjeting på gården osv osv. De har hund for at den hunden skal gjøre en jobb, og for oppdretteres del er det å være en bra hund eksteriørmessig og mentalt, som kan vinne mye på utstillinger for å "spre sitt gode rykte" og få masse valper. Ish

Så det ligger jo i spørsmålet "hvorfor har du hund". Siden @MegaMarie sitt svar var et av de siste og jeg ikke gidder å bla tilbake; hun har hund for å kose seg og trene for gøy, derfor er det å ikke kunne konkurrere ikke omplasseringsgrunn. Det er helt fullstendig fair. Så har du de som har hund for å vinne noe, for å drive med konkurranse (og nei, det er ikke en motsetning til å være glad i hunden og sette pris på å ha den i hverdagen også), de omplasserer/selger det som ikke funker. Jeg reagerer ikke på noe sånt så lenge man ser hunden for å faktisk være en hund, at den får kjærlighet osv også, og at den ikke bare blir en konkurransemaskin. Dersom en konkurranserytter selger hesten sin fordi den ikke har kapasitet til å hoppe hindre høyere enn 1.20, og rytteren har ambisjoner om VM, reagerer ingen, mens er det snakk om ambisjoner som hunden ikke oppfyller blir det ramaskrik. Akkurat den forskjellen har jeg aldri klart å skjønne.

[Evelzz]

Så lenge man legger tid i at hunden skal havne i et godt og riktig hjem, ser jeg ikke helt problemet. En oppdretter er stort sett avhengig av å ha hunder som skal skape litt reklame og gjøre kommende kull attraktive i et ganske hardt marked. Fyller man da opp sin kvote med halvgode showhunder istedenfor hunder som vinner, ender man vel med et oppdrett ingen har hørt om og dermed ikke kjøper fra.

I tillegg blir jo dette med utstilling som en hobby - på ganske lik linje med andre sporter der man jobber sammen med dyr. Har man en hund som er helt ubrukelig til det man vil (det være seg spor, redningshund, agility, lydighet, bla bla), må man liksom enten ha en til, eller bytte ut det man har. Etter et langt liv i hesteverden, med store ambisjoner og høye mål, forstår jeg veldig godt at det er veldig viktig med en match for å nå opp.

For min del, er det hele avhengig av om man legger sjel og tid i å finne riktig hjem til hunden når den ikke passer inn hjemme, og dermed sikrer den et godt videre liv.

[ipadda]

Nå kjenner ikke jeg saken, men kan snakke av egen erfaring.

Vi importerte endel hanner, da markedet for hannhunder i Norge er skralt, og har vært det noen år. Etter å ha importert 3-4 hanner som ikke kunne gå i avl av ulike grunner, eller kom tilbake fra fôrvert på grunn av diverse årsaker, så fant vi ut at det beste var å beholde valpen hjemme til den var 1-2 år. På den måten fikk vi evaluert hunden, gemytt, psyke, helse - vi fikk stilt den litt - og hunden var vandt til å omgås oss. De som ikke gikk med videre ble omplassert/solgt - men det var langt ifra noe lett. Noen av hundene savner jeg enda, selv om det kanskje er 2-3 år siden de flyttet. Vi BLIR glad i hundene - selv om vi omplasserer dem, men vi har ikke mulighet til å sitte med absolutt alt selv. Og erfaringen min tilsier at det er lettere å omplassere en hund du vet hvordan fungerer, enn å feks importere en valp å sette direkte ut på fôr. Da har du bedre forutsettning for å finne ett godt hjem til hunden. Jeg har per dags dato to hunder hjemme som ikke kan avles på, den ene er pensjonert, og skal ikke flytte herfra den andre bor her helt enkelt fordi hun ikke er omplasserings dyktig, og fungerer såpass bra hos meg at jeg kan si hun fungerer i hverdagen.

Det finnes mange grunner til at oppdrettere gjør ting som de gjør, det enkleste er å spørre hvorfor, tørr man ikke det, så syns jeg man skal hoppe ned fra gjerdet å slutte å snuse i ting man egentlig ikke har noe med.