Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vet ikke helt hvor jeg skal plassere dette emnet, så håper ikke dette er altfor feil.

Jeg lurer litt på dette med å venne to hunder til hverandre. Jeg har selv en tibetansk spaniel som ikke er så særlig sosialisert, og blir dermed veldig "opphisset" rundt andre hunder de gangene han er det (som på tur ol.). Han har tidligere lekt sammen med tisper til venninner hjemme hos de, da har disse hundene "satt han på plass" (ikke på en ufin måte, men vist han hvem som bestemmer) og det har gått helt fint. Dette har vært chihuahua og sheltie, altså ikke særlig store hunder i forhold til hans egen størrelse.

Søsteren min har en ung svart elghund (hannhund, ca 1,5 år) som det ikke går like greit med. Har ikke gått inn for å venne disse hundene til hverandre da vi ikke bor på samme sted, men kjenner mer og mer på nå at det hadde vært veldig fint for meg å kunne besøke min far med hunden (med tanke på overnatting og annet), men blir vanskelig når disse ikke kommer helt overens.

Har som sagt ikke gått inn for å venne dem til hverandre, så kan ikke akkurat klage på at det ikke går av seg selv, men er litt skeptisk med tanke på størrelsen. Det har helt sikkert ikke noe å si, men med en gang min får uventet besøk at elghunden blir han direkte redd og vil helst ikke være sammen med han virker det som. Elghunden er ikke så ekstremt dressert og er en veldig voldsom hund (dessverre), og skjønner ikke når min mener at nok er nok (noe som forsåvidt er forståelig, da han bare vil leke).

Tenker på å ta dem begge med på tur i dag, i håp om at det er enklere å venne dem til hverandre utenfor territoriet til en av dem? Har lite kunnskap rundt dette, så håper på gode svar :)

Skrevet

Takk for svar! Ja, har tatt dem fra hverandre da min blir redd, kan jo ikke bare sitte å se på at han blir overkjørt... Går det greit med to hannhunder? Eller får de instinkt på å være sjef? Kan jo ikke ha to ukastrerte hannkaniner sammen f.eks., vet ikke hvordan det er med hunder.

Guest lijenta
Skrevet

Individuelt, har ingen trøbbel med å ha to hanner av jakthundraser sammen dem storkoser seg sammen. Men siden det er individuelt så må en ta hensyn så hunden blir trygg

Skrevet

Går tur med bånd, ingen hilsing og klining inntil hverandre mens de er i bånd. Inne ville jeg hatt strenge regler, ingen leking og den yngste får ikke lov til å plage den eldre. Det er slitsomt i starten og mye stress frem til den som er mest frempå begynner å roe seg. Det kan hende at tar litt tid med en som er 1,5 år. Kan gjerne bruke bånd inne, så slipper du å sitte i midten med strake armer og holde dem i halsbåndet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...