Gå til innhold
Hundesonen.no

Bløting av fôr, kaldt eller vrmt vann?


Renate A

Recommended Posts

Jeg har begynnt å bløte maten til Chicka siden hun ikke er i så stor aktivitet om dagen (skadet) så blir det jo mindre mat.

Jeg syntes det ser litt stusselig ut med så få kuler oppi skålen, så jeg begynte å bløte det og gjett om hun syntes det er digg. :D

Hun spiser såpass mye bite bein og naturlige bein, og tennene hennes er så fine så tannste er jeg ikke redd for.

MEN bløter dere i kaldt, lunkent eller varmt vann?

-jeg bløter maten i litt varmere enn lunkent, så maten er litt temperert når hun får det.

Er det noe som tilsier at det ikke er lurt å bløte maten i litt varmere enn lunkent? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å ikke bløte i varmt vann for vitaminene blir borte i varmt vann. Husker ikke hvorfor det kan sikkert andre her forklare bedre enn meg. Men det er jo sånn med grønnsaker også, kokte grønnsaker inneholder mindre vitaminer enn friske.

Jeg bløter i lunka. Ikke veldig lunka kanskje litt mere kaldt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å ikke bløte i varmt vann for vitaminene blir borte i varmt vann. Husker ikke hvorfor det kan sikkert andre her forklare bedre enn meg. Men det er jo sånn med grønnsaker også, kokte grønnsaker inneholder mindre vitaminer enn friske.

Jeg bløter i lunka. Ikke veldig lunka kanskje litt mere kaldt?

Ok mitt vann er litt varmere enn lunket, men ikke så varmt at det er på kokepungtet liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du forklare hvorfor? det høres merkelig ut. Kan skjønne det med kokende vann, men lunket? Vi koker maten vår uten at næringen forsvinner. Hva gjør at hundematen mister det? *prøver å forstå* Står jo ingenting på pakken om det. det burde det jo ha gjort på alle hundemat sekker da.

Jeg har sendt en PM til ei jeg kjenner på et annet forum og spuert om dette, hun er veldig flink inne foring av hund og kan masse, så får vi se hva hun sier, jeg mener også at litt tempratur ikke kan skade...men men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du forklare hvorfor? det høres merkelig ut. Kan skjønne det med kokende vann, men lunket? Vi koker maten vår uten at næringen forsvinner. Hva gjør at hundematen mister det? *prøver å forstå* Står jo ingenting på pakken om det. det burde det jo ha gjort på alle hundemat sekker da.

Nei, desverre, jeg vet ikke hvorfor...

Det var et spor og lydighetskurs jeg var på da. hehe, men de er leverandører av for også så det ble bare nevnt i en eller annen sammenheng, men tror ikke det ble nevnt hvorfor desverre.

Kan prøve å finne en mailadresse til de og spørre da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor forsvinner næringen hen da?

Det jeg vet er at når vi koker grønnskaker f.eks så forsvinner noe av næringen ut i vannet man koker i... (mamma drikker vannet hun koker gulrøtter og brokkoli i! <_< )

Men når man heller vann på tørrforet (varm eller kaldt) så vil jo fremdeles næringen være i vannet vel? den kan jo ikke fordampe eller forsvinne?

Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk svar av venninne min nå og hun sa at jeg ikke skulle bekymre meg, vitaminene blir ikke borte, men hun skulle kontakte HILLS og høre etter med dem så hun var helt sikker. :D

Det beste hadde vært om jeg kunne fortsette med "litt mer enn lunket vann" på maten hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Mulig vi mennesker "koker" bort noe av vitaminene når vi koker grønnsaker. Men varmt vann man får fra springen tror jeg ikke har noe å si. Hva gjør varmt vann som ikke kaldt vann gjør? Om det ikker er KJEMPE varmt så fordamper det ikke. Så tror det er samme hva slags temp på vannet du bruker, bare du ikke koker hundematen... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker lunka vann. Men aldri fra springen. Iflg en av mine lærere, så var det stoffer i varmtvannsbeholderen som ikke var spesielt bra å drikke. Så da bruker jeg det som har stått på termokanna en del timer og blitt lunka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker lunka vann. Men aldri fra springen. Iflg en av mine lærere, så var det stoffer i varmtvannsbeholderen som ikke var spesielt bra å drikke. Så da bruker jeg det som har stått på termokanna en del timer og blitt lunka.

Tror det er mer bakterier i varmt vann (mener å ha hørt det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å venne valp av med bløtt fòr kan en heller la det stå kortere tid til bløting, slik at fòret har

hard kjerne. Det kjenner du ved å prøve å knispe med gaffel.

En 10 uker gammel valp skal fremdeles ha bløtt fòr en stund... Vi begynte å ha harde kjerner, som nevnt

over, ved ca 12-14 ukers alder. Ved tannfelling ble det mer bløting igjen, for han hadde ingenting å tygge

med, og startet da ett syndrom som har gitt oss mye plage senere. Filosofien hans må være noe sånt:

Er det mykt kan det svelges helt uansett størrelse, er det hardt må vi se an størrelsen. Er det harde

mindre enn ca 2 cm i omkrets kan det sikkert svelges helt... <_<

Det er sant at varmt vann fra springen inneholder ting en ikke skal gi hunden. Det er derfor en fordel

å varme vann i vannkoker eller panne.

Som dreven akvarist har jeg forstått at det er bakterier og metaller fra vamtvannsberederen som kan

være skadelig. Det er ikke spesielt bra for mennesker heller, derfor er det kommet nye forskrifter mot

blandt annet kobber-rør på varmtvann i hus osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

jeg bløyta det før men han fikk så hardt i magen av det så jeg slutta å gikk over til å vare med fra 5- 10 sekund i mikroen uten vann i! da blir bitene lettere å tygge.. håper det ikke er noe galt i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...