Gå til innhold
Hundesonen.no

Diskusjon rundt flystyrten i Frankrike


Recommended Posts

Siste nytt i media er at de mener han har holdt tilbake info om sykdom av så stor art at den krevde medisinsk behandling :/

Er det ikke dette du snakket om rundt streiken @kangerlussuaq? At piloter ikke tør si de er syk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skal jeg være kynisk, fordi det er lettere enn å ta inn over seg hva som har skjedd, så synes jeg det vil være en lettelse om det kan skje noe så tragisk som dette uten at det må være linket til inter

Lyst til å legge inn denne jeg http://www.psykologforeningen.no/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Ikke-farligere-enn-andre

Jeg har en del personlig erfaring innen temaet, men det blir litt for utleverende å fortelle detaljert - så, det jeg ville frem til er at noe kan være en impulshandling til tross for at man har tenkt

Jeg synes det er helt intenst forferdelig, og dersom dette er selvmord, sier det litt om hvor bestemt han har vært i sine handlinger. Altså - du kan hoppe fra en bro som en overslagshandling, et resultat av en akutt "krise", og mange angrer jo "på vei ned". Men som Kanger sier, dette er jo ikke en knapp eller en spak, men en overlagt og gjennomtenkt handling. Dessverre er det jo ikke noe nytt at mennesker som er så syke som dette tar med seg andre i døden på helt uforståelige måter (tenk f.eks. på familiedrap), men det er jo ikke noe mindre grusomt likevel. Jeg fikk helt frysninger av å lese den teksten du la ut, @Kangerlussuaq :( Og av å lese om kapteinen som prøvde å slå seg inn gjennom døren til cockpit. Fy fader altså ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste nytt i media er at de mener han har holdt tilbake info om sykdom av så stor art at den krevde medisinsk behandling :/

Er det ikke dette du snakket om rundt streiken @kangerlussuaq? At piloter ikke tør si de er syk?

Jepp... Det er helt ****** om det blir faktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrekk og gru! Har man en slik jobb og er deprimert/suicidal så bør helsepersonell være pliktig til å melde fra til arbeidsgiver om at personen ikke er tjenestedyktig og kan være til fare for seg selv og andre. I Norge er det vel sånn, men tror ikke at det er det i så mange andre land. :(

For all del, ta et småfly og fly inn i en fjellvegg på et ubebodd sted, men uansett hvor suicidal man er så tar man vel ikke med seg 149 andre mennesker i døden? Jeg vil ikke en gang vite hva som gikk gjennom hodet på kapteinen og passasjerene da de skjønte hva som var i ferd med å skje. Kapteinen må jo ha skjønt det rimelig tidlig, og hatt dødsangst i lengre tid, likevel så prøvde han til siste slutt å bryte seg inn for å redde flyet.

Dette er jo ikke en impulshandling heller, han har planlagt det og hadde god tid til å angre seg på og kunne når som helst ha avbrutt nedstigningen. Pusten hans var også helt normal, noe som i en sånn situasjon er helt ekstremt.

De pårørende har min dypeste medfølelse. En ting er å miste noen i en ulykke, det er grusomt nok det, men å miste noen til en gal, suicidal drapsmann som har ansvaret for å frakte dem trygt i et fly må være som ******* i tiende potens.

Hvis ******* finnes, så håper jeg det er reservert en plass til ham og ABB...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/germanwings-styrten/tysk-avis-eks-kjaereste-forteller-at-lubitz-hadde-store-problemer/a/23425295/

Til avisen forteller hun også at han klaget mye over stort arbeidspress, at han var bekymret for arbeidskontrakten og misfornøyd med lønnen. Hun hevder at hun etter hvert begynte å bli redd ham.

– Jeg slo opp med ham fordi det ble stadig mer klart at han hadde problemer, forteller hun til Bild.

– Men han var flink til å skjule hvordan det egentlig sto til med ham, sier hun.

Han gjorde det nok fordi han innså at han med sine helseproblemer aldri kunne få oppfylt sin store drøm om en jobb i Lufthansa, som kaptein og flyger på langdistanseruter.

Jeg er SYKT spent på om den endelige konklusjonen kan si noe om dårlig arbeidskontrakt, arbeidspress og lønnsnivå hadde noe med saken å gjøre. Hvis drømmen var å få jobb i Lufthansa, bli kaptein og fly langruter, var det nok en bitter pille å svelge å jobbe i Germanwings som er lavkost-selskap og ikke i nærmeste solsystem av Lufthansa hva gjelder status og "et godt gammeldags selskap som er kjent".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/germanwings-styrten/tysk-avis-eks-kjaereste-forteller-at-lubitz-hadde-store-problemer/a/23425295/

 

 

Jeg er SYKT spent på om den endelige konklusjonen kan si noe om dårlig arbeidskontrakt, arbeidspress og lønnsnivå hadde noe med saken å gjøre. Hvis drømmen var å få jobb i Lufthansa, bli kaptein og fly langruter, var det nok en bitter pille å svelge å jobbe i Germanwings som er lavkost-selskap og ikke i nærmeste solsystem av Lufthansa hva gjelder status og "et godt gammeldags selskap som er kjent".

Men man må jo begynne et sted, og med 650? Flytimer er det vel vanskelig å få innpass i lufthansa?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig tragisk ulykke.. :(

Men man må jo begynne et sted, og med 650? Flytimer er det vel vanskelig å få innpass i lufthansa?

Selv om man må begynne et sted så er det jo grenser for hva man skal finne seg i, absolutt interessant å høre om arbeidskontrakt, arbeidspress og evt lønn.

Edit: @Tuvane, hvordan vet du at dette er planlagt? Kan da godt være veldig tilfeldig, han fikk en mulighet og tok den. At pusten hans er normal er vell ikke nødvendigvis helt ekstremt, for en person som er suicidal så tenker jeg at å styre i døden og vite at det snart er slutt kan være et øyeblikk med sjelefred, endelig er det over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Forferdelig tragisk ulykke.. :(

Selv om man må begynne et sted så er det jo grenser for hva man skal finne seg i, absolutt interessant å høre om arbeidskontrakt, arbeidspress og evt lønn.

Artige spekulasjoner, dere får det til å høres ut som han jobbet i en tysk fangeleier.

Det kan jo like gjerne vært drømmen om å fly (kommersielt) som brast.

Når jeg fikk kjeft her for å kommentere en noe tidlig konklusjon støttes dette av pilotene selv ved den tyske pilotforeninga og av piloter på verdensbasis. (Siden flysonen skal være så opptatt av pilotenes ve og vel.).

Denne tidlige konklusjon og spekeuleringa fører jo ikke noe bra med seg annet enn blant annet enn stigmatisering av depresjon. Depresjon er ikke nødvendigvis suicidalt og langtifra morderisk. Er jo bare se hvordan enkelte skriver her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig tragisk ulykke.. :(

Selv om man må begynne et sted så er det jo grenser for hva man skal finne seg i, absolutt interessant å høre om arbeidskontrakt, arbeidspress og evt lønn.

Edit: @Tuvane, hvordan vet du at dette er planlagt? Kan da godt være veldig tilfeldig, han fikk en mulighet og tok den. At pusten hans er normal er vell ikke nødvendigvis helt ekstremt, for en person som er suicidal så tenker jeg at å styre i døden og vite at det snart er slutt kan være et øyeblikk med sjelefred, endelig er det over.

Helt klart at man ikke skal finne seg i alt, nå tenkte jeg mest på den å "aldri få muligheten til å fly for lufthansa", at man ikke kan forvente å få det med en gang som nyutdannet med få flytimer. Men, selv som nyutdannet og fersk pilot skal man jo ha ordnede arbeidsforhold med det som hører med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke en selvfølge at det var planlagt? Dersom han har hatt selvmordstanker i en lengre periode er det ikke usannsynlig at man har tenkt over flere muligheter, og plutselig en dag er man der da - orker ikke mer, har fått en sjanse til å gjennomføre det man har tenkt på i lang tid (vet ikke hvor lang tid den flyturen tar, men det er vel ikke en selvfølge at kapteinen må på toalettet når det ikke er så langt?), attpåtil med en metode som nærmest garanterer rask død. Når man først har låst kapteinen ute og endret kursen, kanskje på impuls, er det jo litt sent å angre seg (om man ikke vil møte store konsekvenser antar jeg), så det at han gjennomførte betyr jo ikke nødvendigvis at han ikke hadde noen kvaler i det hele tatt...

Det blir jo selvsagt bare spekulasjon, men det blir det jo å anta at han var en kaldblodig morder som hadde en definitiv plan om å ta med seg så mange mennesker i døden også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En person som tar med seg 149 andre mennesker i døden er en kaldblodig morder uansett hva som måtte foregå i hodet hans etter mine øyne.

Jeg snakker om "planlagt" og "ikke impulshandling" som i at han hadde laaaang tid til å tenke gjennom hva han holdt på med og avbryte. Kaster du deg utfor et stup så er det få retrettmuligheter, men når man manuelt ber et fly om å stige ned fra 38 000 fot så har man ganske god tid til å angre seg. Han har også bevisst valgt å ikke la seg bli "reddet" ved å bevisst stenge kapteinen ute fra cockpit. At det skjedde akkurat DEN dagen var sannsynligvis fordi det var da han fikk mulighet, det kunne like så godt ha skjedd uka etter. Hadde det vært en impulshandling ville man sannsynligvis ha sett økt respirasjon, da det ville ha vært en stor stressor for ham at det sto noen med øks på utsiden av cockpitdøra som desperat prøvde å komme seg inn. At han i forkant oppførte seg helt normalt tyder også på at det var en godt planlagt handling, da selvmordskandidater på det tidspunktet har innfunnet seg med sin skjebne og har "ryddet opp i livet".

"Robinson (2001, side 169) beskriver ulike faser av tenkning som går over i planlagt selvmord. Den første og lengste fasen er agitasjon, hvor personen løser den interne konflikten om å ta sitt eget liv. Ved denne fasen vurderer de ofte innvirkningen på sine kjære, og det er ikke så sjelden at denne perioden er preget av en slags rastløshet. Når personen har klart å rettferdiggjøre sine planer, og dermed dempet den indre usikkerheten, og samtidig lagt planer for hvordan familien eller andre relasjoner blir ivaretatt, så følger en ny fase hvor han eller hun finner ut hvordan selvmordet skal gjennomføres. Når vedkommende har funnet sin metode, følger en periode med lettelse. På dette stadiet kan personen virke rolig og glad, og derfor kan selvmordet oppleves enda mer sjokkerende. Det hender ofte at selvmordskandidaten gir bort sine eiendeler og løser opp i eventuelle problemer i forkant av det planlagte selvmordet. Man kan få et inntrykk av at ting er i god balanse, men det man er vitne til er isteden forberedelse til døden."

Det er forøvrig mange andre metoder som garanterer en garantert og rask død, uten at man må ta med seg andre mennesker i døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er ikke det gjennomsnittlige mennesket med psykiske lidelser farligere enn andre, men suicidale personer og personer med alvorlige psykiske lidelser bør på ingen måte fungere som piloter. Studier viser forøvrig at selv om personer med depresjon, dvs en av de vanligste psykiske lidelsene, IKKE har større risiko for å utøve vold, er det helt andre ting som gjelder for tunge psykiske lidelser. Forekomsten av psykiske lidelser hos kriminelle er ogsåstørre enn hos befolkningen forøvrig. Psykisk syke kriminelle begår lovbrudd oftere enn andre kriminelle, og står for en større andel av voldskriminaliteten. Risikoen for drap er også mye større hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn hos andre. Nå snakker jeg ikke om personer med depresjon eller milde angstlidelser, men om tunge, alvorlige psykiske lidelser.

Rusmiddel(mis)bruk er også en viktig risikofaktor, og rusmiddel(mis)bruk ER vanlig hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

I henhold til norsk regelverk ville denne mannen aldri kunne ha ført en fly i sin daværende tilstand, da legene for lengst ville ha meldt fra til arbeidsgiver, selv om mannen ikke gjorde det selv.

Jeg tror vi er meget godt tjent med at suicidale personer med alvorlige psykiske lidelser ikke fungerer i situasjoner der de med få tastetrykk kan ta liv av seg selv og mange andre, uten at man har mulighet til å stoppe dem.

Dette gjenspeiles også i søksmålene som sannsynligvis snart vil ramme Germanwings. Ved ulykker uten "skyld" så er erstatningsbeløpene begrenset (men fremdeles høye), mens i en situasjon der piloten med vitende vilje har tatt livet av så mange mennesker er erstatningsbeløpene så å si ubegrenset.

Å være pilot er kanskje et av verdens mest krevende yrker, man skal kunne holde hodet kaldt i enhver situasjon og reagere korrekt når varselslampene begynner å lyse eller flyet oppfører seg unormalt. Man kan verken bli handlingslammet eller reagere for raskt (uten å tenke), man må i løpet av kort tid ta en veloverveid avgjørelse om hva man skal gjøre. Og det kreves at man har hodet på plass, hvilket kun ca 10% av befolkningen har i en slik situasjon, og i tillegg må man ha så gode driller at man vet hva man skal gjøre, ergo er dette et yrke for mennesker som ikke på noe som helst vis har mentale brister eller svakheter, eller andre helseproblemer for den saks skyld. Man har hundrevis av liv i sine hender, og man må fungere 100% hele tiden, uten rom for feil.

Det er jo også ganske tragisk at et regelverk som er ment til å beskytte passasjerene mot terrorisme (dvs gale mennesker i kabinen), gjør at gale mennesker i cockpit kan ta livet av dem i stedet... Men det blir det vel også en slutt på, nå som det blir krav om at det alltid skal være minst to stk i cockpit, slik det i lengre tid har vært i blant annet USA.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artige spekulasjoner, dere får det til å høres ut som han jobbet i en tysk fangeleier.

Det kan jo like gjerne vært drømmen om å fly (kommersielt) som brast.

Når jeg fikk kjeft her for å kommentere en noe tidlig konklusjon støttes dette av pilotene selv ved den tyske pilotforeninga og av piloter på verdensbasis. (Siden flysonen skal være så opptatt av pilotenes ve og vel.).

Denne tidlige konklusjon og spekeuleringa fører jo ikke noe bra med seg annet enn blant annet enn stigmatisering av depresjon. Depresjon er ikke nødvendigvis suicidalt og langtifra morderisk. Er jo bare se hvordan enkelte skriver her..

Hvilke spekulasjoner? Du siterte meg og jeg har ihvertfall ikke spekulert i noe som helst, bare sagt at det hadde vært interessant å vite hvordan arbeidskontrakt/forhold var, siden han har klaget på mye press/stress her.

En person som tar med seg 149 andre mennesker i døden er en kaldblodig morder uansett hva som måtte foregå i hodet hans etter mine øyne.

Jeg snakker om "planlagt" og "ikke impulshandling" som i at han hadde laaaang tid til å tenke gjennom hva han holdt på med og avbryte. Kaster du deg utfor et stup så er det få retrettmuligheter, men når man manuelt ber et fly om å stige ned fra 38 000 fot så har man ganske god tid til å angre seg. Han har også bevisst valgt å ikke la seg bli "reddet" ved å bevisst stenge kapteinen ute fra cockpit. At det skjedde akkurat DEN dagen var sannsynligvis fordi det var da han fikk mulighet, det kunne like så godt ha skjedd uka etter. Hadde det vært en impulshandling ville man sannsynligvis ha sett økt respirasjon, da det ville ha vært en stor stressor for ham at det sto noen med øks på utsiden av cockpitdøra som desperat prøvde å komme seg inn. At han i forkant oppførte seg helt normalt tyder også på at det var en godt planlagt handling, da selvmordskandidater på det tidspunktet har innfunnet seg med sin skjebne og har "ryddet opp i livet".

"Robinson (2001, side 169) beskriver ulike faser av tenkning som går over i planlagt selvmord. Den første og lengste fasen er agitasjon, hvor personen løser den interne konflikten om å ta sitt eget liv. Ved denne fasen vurderer de ofte innvirkningen på sine kjære, og det er ikke så sjelden at denne perioden er preget av en slags rastløshet. Når personen har klart å rettferdiggjøre sine planer, og dermed dempet den indre usikkerheten, og samtidig lagt planer for hvordan familien eller andre relasjoner blir ivaretatt, så følger en ny fase hvor han eller hun finner ut hvordan selvmordet skal gjennomføres. Når vedkommende har funnet sin metode, følger en periode med lettelse. På dette stadiet kan personen virke rolig og glad, og derfor kan selvmordet oppleves enda mer sjokkerende. Det hender ofte at selvmordskandidaten gir bort sine eiendeler og løser opp i eventuelle problemer i forkant av det planlagte selvmordet. Man kan få et inntrykk av at ting er i god balanse, men det man er vitne til er isteden forberedelse til døden."

Det er forøvrig mange andre metoder som garanterer en garantert og rask død, uten at man må ta med seg andre mennesker i døden.

Tja, jeg har flere kjenninger som har tatt sitt eget liv og det du skriver der er bare en måte å gjøre det på og absolutt ingen fasit... Det er ingen unnskyldning, selvsagt er det tragisk og forferdelig, jeg bare synes det er interessant at du påstår at det er planlagt. Men det er vell ikke det du egentlig mener da(?), bare at han vet hva han gjorde siden han ikke ombestemte seg under veis? Det betyr heller ikke at det var spesielt gjennomtenkt. Er man så syk så tenker man nok ikke veldig klart, man tenker ikke konsekvenser eller noen ting antagelig, man vil bare ha en vei ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en del personlig erfaring innen temaet, men det blir litt for utleverende å fortelle detaljert - så, det jeg ville frem til er at noe kan være en impulshandling til tross for at man har tenkt mye over temaet. Man kan ha ''planlagt'' et titalls ulike scenarioer, eller utveier da, for så å spontant velge én når man får muligheten (m.a.o., han må ikke nødvendigvis ha tenkt at det var akkurat dette han måtte gjøre). Når man først har begynt (stengt pilot ute og endret kurs) har man satt seg selv i en vanskelig posisjon, det er ikke bare bare å droppe det selv om man skulle angret - det vil få konsekvenser og livet vil jo bli enda verre enn det allerede var da man vurderte selvmord.

Jeg kjenner til en som begikk selvmord på antakeligvis verst tenkelige måte for familien. Betyr det at h*n ikke brydde seg om de i det hele tatt, aldri hadde gjort det? Jeg tror ikke det, jeg tror h*n valgte måten som var enklest for h*n å gjennomføre og/eller at noe oppstod som fikk h*n til å føle at det måtte skje . Når man først når det punktet er det mange som ikke orker eller klarer å tenke over andres mennesker oppi det hele, det er langt fra unormalt - i dette tilfellet gikk det bare ut over langt flere mennesker enn det som er vanlig. Det er i tillegg ikke mange måter å begå selvmord på som er nesten garanterer rask og smertefri død... Selv om det finnes noen (men det er faktisk en reell bekymring blant selvmordskandidater, det aller meste kan man overleve og/eller er veldig smertefullt).

At han kommuniserte normalt i forkant og pustet normalt kan tyde på ditt og datt, men det er langt fra noen garanti, og jeg forstår ikke behovet for å fremstille andre mennesker som monstre. De aller fleste mennesker er ikke direkte onde, men oftere psykisk syke/desperate/etc.

Det er en utrolig trist sak, men det er noe jeg blir lei meg for - ikke sint.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyren var jo småflypilot og aktiv flyger på fritiden, så han kunne like så godt ha styrtet småflyet sitt inn i en fjellvegg og fått en like garantert rask død, helt uten å ta med seg noen andre i døden.

Uansett om det er planlagt, om mannen var desperat og syk og alt mulig, så har han drept 149 mennesker. Han har valgt å skjule sykemeldinger som sier at han ikke er flyvedyktig.

Jeg vet også om folk som har tatt livet av seg på måter som er rimelige grusomme, og som sikkert har ødelagt livet til familien og venner fullstendig, men her har vi en fyr som har ødelagt over hundre familier og deres venner. Og dette var folk han fikk BETALT for å frakte trygt til et annet sted.

I Norge ville dette som sagt aldri ha skjedd, men det er for meg rimelig skremmende at en alvorlig syk, suicidal person fritt kan skjule sykemeldinger for arbeidsgiver, gå inn i et fly og styrte det i et fjell, sånn helt uten videre, uten at det har ringt noen varselsklokker hos noen. Er man så syk så hører man hjemme på et sykehus, ikke i cockpiten på et fly. På et eller annet sted har systemet sviktet, og tilbake står familien og venner til 149 stykker som ligger i så små biter i et fjell i alpene at det ikke er sikkert at de noen gang vil bli funnet igjen. Sannsynligvis har impaktet vært omtrent som ved Kebnekaise-ulykken, og der fant de kun fragmenter av mennesker (etter lang tids leting)... Og som ikke det er nok, så vet de etterlatte at de var i ekstrem dødsangst i flere minutter før de døde, helt uten mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Hvordan man skal leve videre med det, det vet jeg ikke...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artige spekulasjoner, dere får det til å høres ut som han jobbet i en tysk fangeleier.

Det kan jo like gjerne vært drømmen om å fly (kommersielt) som brast.

Når jeg fikk kjeft her for å kommentere en noe tidlig konklusjon støttes dette av pilotene selv ved den tyske pilotforeninga og av piloter på verdensbasis. (Siden flysonen skal være så opptatt av pilotenes ve og vel.).

Denne tidlige konklusjon og spekeuleringa fører jo ikke noe bra med seg annet enn blant annet enn stigmatisering av depresjon. Depresjon er ikke nødvendigvis suicidalt og langtifra morderisk. Er jo bare se hvordan enkelte skriver her..

Vel, det ECA (european cockpit association) sier, er at de synes det er dumt at de franske etterforskerene går ut med infoen om CVR (cockpit voice recorder) såpass tidlig. Mens jeg er enig i prinsippet, stiller jeg meg som lekmann allikevel bak valget når det er "så åpenbart som det er". Hvis dette er noe annet enn en viljestyrt handling tror jeg at jeg begynner å bli religiøst troende/UFO-believer. Det er jo derfor at de franske etterforskerene faktisk går ut med infoen - if it looks like a bird, flies like a bird, sounds like a bird and frikkin' tastes like a bird - så er det sannsynligvis en føggel. Det er ikke så mye igjen å velge i.

Det er ingen som har sagt eller ment, eller vært i nærheten av å insinuere at han syntes selv, eller at vi synes, det er som å jobbe i en tysk fangeleir å være pilot i lavkost-selskaper. På lik linje som at det er frivillig å jobbe som dassvasker på macdonalds er det frivillig å ta seg jobb som pilot. Forskjellen er bare at hvis det klikker for en dassvasker på macdonalds så står man ikke i fare for å kjøre en airbus 320 rett i en fjellvegg, men hvis du plasserer en mentalt ustabil person i en krevende situasjon med "NON-IDEAL" ansettelsesvilkår og arbeidsmengder, så er dertil fallhøyden (some pun intended) større når vedkommende er en pilot.

Jeg tror forøvrig vi skal være forsiktige med å slå oss for hardt på brystet og overbevise oss selv om at dette ALDRI kunne hendt i Norge. Er man mentalt syk, men en god manipulator, vil man nok også her til lands kunne lure legene. Det er mange rare skruer som sitter bak rattene på fly, også i Norge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror forøvrig vi skal være forsiktige med å slå oss for hardt på brystet og overbevise oss selv om at dette ALDRI kunne hendt i Norge. Er man mentalt syk, men en god manipulator, vil man nok også her til lands kunne lure legene. Det er mange rare skruer som sitter bak rattene på fly, også i Norge...

Det jeg sier at ikke ville ha skjedd i Norge er at en pilot ble SYKEMELDT og fikk fortsette å fly, fordi legen er pliktig til å melde fra om sykemeldinga. Hvis ikke legen melder fra gjør ikke legen jobben sin.

Man kan aldri gardere seg 100% og en psykopat kan sikkert lure seg gjennom både det ene og det andre av tester, men dette gjelder en som faktisk søkte helsehjelp og ble sykemeldt, men valgte å ikke melde fra til arbeidsgiver (slik han er pliktig til) og fortsatte på jobb.

Og i dette tilfellet ville sannsynligvis en slik meldeplikt ha sørget for at det ikke nå ligger 150 døde mennesker i et fjell i alpene.

At de har gått ut med det så tidlig synes jeg er helt greit, da taleregistrator og ferdselsskriver sammen med radarbilder gir et ganske klart bilde av hva som har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vel også noe i en avis om at det ikke er store krav til tester for å bli pilot i Norge og at de også her tviler på at det alltid blir meldt fra til arbeidsgiver ved sykdom, selv fra legens side

Nei, det er så SYKT ironisk at Espen Høiby - bror til Mette Marit - går ut i VG med denne artikkelen i dag. Her kan dere få en 1-2-3 opplæring i hvor frikkin' BULLSHIT mediene er i dag:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/luftfart/espen-hoeiby-da-jeg-begynte-i-sas-for-30-aar-siden-hadde-vi-tre-dager-med-psykologer/a/23425236/

Espen Høiby er deleier i OSM aviation, det største selskapet for "kontraktspiloter" i low cost company-segmentet i dag. Bl.a har de svært mange piloter som de leier ut til Norwegian for 3,6 og 12-måneders oppdrag. Det fine med dette konseptet, er jo at selskapet de flyr for - Norwegian - ikke trenger å bry seg om noe angående disse pilotene. Så lenge OSM aviation godkjenner de, så er de "fit to fly" for Norwegian. OSM aviation har de minst strenge reglene for ansettelse, noe de må ha med tanke på hvor dårlige betingelser det er å jobbe for de. Det er ikke passende for alle å planlegge livet i 3, 6 eller 12måneders bolker, derfor takker de ja til det meste som kommer rækanes på ei fjøl forbi og er desperate etter å få erfaring og flytimer.

Forøvrig er det også litt tullete at han mener han ble utsatt for 3 dagers psykologisk vurdering, det er feilaktig og upresist. Piloter gjennomgår personlige intervjuer hvor deres egnethet blir vurdert - i den grad man kan kalle det psykologisk vurdering... Men slik folk flest tenker det - vurdering fra en autorisert psykolog - det er det ikke og har aldri vært. Espen Høiby er selv dømt for å ha mishandlet sin egen ex-kone og har sonet straff for dette, så det er jo noe ironisk at han er den som kommer og roper høyest i avisa om at han er så vanvittig psykologisk skikket. I all øvrighet har Widerøe bl.a en av de "strengeste" ansettelseskravene i dag, og da mener jeg denne helhetlige vurderingen som gjøres. Det er mange som ikke går gjennom nåløyet fordi de ikke passer til company profile. Men det er ikke en *psykologisk* vurdering. Den psykologiske vurderingen som det snakkes om i militæret er jo mer om man kan håndere en særdeles stressende situasjon, ta livet av mennesker etc. Det er jo ikke direkte "er du frisk i hodet ditt?".

Allikevel mener jeg dette blir litt tullete - for denne piloten i Germanwings - har gått gjennom opptrening fra Lufthansa. Dette er ikke noe småtteri, og strengere enn f.eks ansettelse via OSM aviation til Norwegian og andre lavkostoperatører. Vedkommende har med andre ord "faktisk" vært utsatt for en mer gjennogående personlig vurdering enn hva mange piloter som flyr på kryss og tvers av europa i dag har fått - og allikevel blitt approved for flight. Jeg tror dermed ikke at noen ytterligere psykologisk vurdering av piloter har noe meningsfylt med seg å gjøre, dette er for meg mer en sak hvor samfunnet kollektivt sviktet i å plukke opp faresignaler fra et individ i oppløsning. I et land som er et av verdens største - Tyskland - med tanke på antall innbyggere, så er det kanskje ikke så rart at man blir bare en arbeidermaur som ingen legger merke til. Trekk gjerne paralleller til Behring Breivik som det også bare sa klikk for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

At de har gått ut med det så tidlig synes jeg er helt greit, da taleregistrator og ferdselsskriver sammen med radarbilder gir et ganske klart bilde av hva som har skjedd.

Ferdsskriveren er vel forstatt ikke funnet og det er jo halve kjernen i hvorvidt det er (var) greit å konkludere med og gå ut med det så tidlig. Hva du mener med radarbilde så er det vel ingen som er i tvil om at flyet gikk ned og inn i fjellveggen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyren var jo småflypilot og aktiv flyger på fritiden, så han kunne like så godt ha styrtet småflyet sitt inn i en fjellvegg og fått en like garantert rask død, helt uten å ta med seg noen andre i døden.

Uansett om det er planlagt, om mannen var desperat og syk og alt mulig, så har han drept 149 mennesker. Han har valgt å skjule sykemeldinger som sier at han ikke er flyvedyktig.

Jeg vet også om folk som har tatt livet av seg på måter som er rimelige grusomme, og som sikkert har ødelagt livet til familien og venner fullstendig, men her har vi en fyr som har ødelagt over hundre familier og deres venner. Og dette var folk han fikk BETALT for å frakte trygt til et annet sted.

I Norge ville dette som sagt aldri ha skjedd, men det er for meg rimelig skremmende at en alvorlig syk, suicidal person fritt kan skjule sykemeldinger for arbeidsgiver, gå inn i et fly og styrte det i et fjell, sånn helt uten videre, uten at det har ringt noen varselsklokker hos noen. Er man så syk så hører man hjemme på et sykehus, ikke i cockpiten på et fly. På et eller annet sted har systemet sviktet, og tilbake står familien og venner til 149 stykker som ligger i så små biter i et fjell i alpene at det ikke er sikkert at de noen gang vil bli funnet igjen. Sannsynligvis har impaktet vært omtrent som ved Kebnekaise-ulykken, og der fant de kun fragmenter av mennesker (etter lang tids leting)... Og som ikke det er nok, så vet de etterlatte at de var i ekstrem dødsangst i flere minutter før de døde, helt uten mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Hvordan man skal leve videre med det, det vet jeg ikke...

Du må gjerne synes at dette er en forferdelig person, det er din rett, og ja, han har gjort noe forferdelig, men det er mulig og gjøre det uten å spre et så lite nyansert syn på suicidale og depressive. Han kunne ha kræsjet småflyet sitt, han kunne ha kjørt bilen i fjellveggen på tur til jobb, han kunne ha tatt livet av seg før han dro hjemmefra, det er mye man kunne ha gjort, men det forutsetter faktisk at man har planlagt det, noe mange ikke har.

Hva spiller det for noen rolle i akkurat denne saken at han har skjult sykemeldinger? Han kræsja ikke pga det han var sykemeldt for gjorde han? Med mindre det har kommet ny info siden sist jeg leste så var han vell ikke sjukmeldt pga suicidalitet, men pga psykosomatiske problemer og dårlig syn? Og det er garantert ikke psykosomatiske problemer eller dårlig syn som styrtet dette flyet. Og ang å skjule sykemeldinger så kommer man inn på dårlige arbeidskontrakter osv, nå vet jeg ikke hvordan det faktisk var ifht arbeidsforhold, men vi vet at dette var et menneske som følte press på den fronten, så kanskje han ikke så noen annen rå enn å gå på jobb, om det er tilfellet synes jeg det er noe som absolutt burde belyses mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...