Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, for en stund siden ble hunden min på liyt over ett 1 år angrepet av en annen hund. En stund etter fikk Mira løpetid og begynte å vise aggresjon mot andre hunder, blant annet mot en yngre border collie blanding som hun har vokst opp med, denne border collien er ganske vilter av seg og det så ut til at dette var det som utløste reaksjonene hos Mira, hun knurret ganske tydelig og glefset, men etter stund lekte de fint sammen. Var litt fortvilet, men tenkte ikke så mye mer på det før vi fikk uventet besøk av en hannhund som ble hold i bånd grunnet at min hadde løpetid, likevel kom hannen seg bort ett par ganger og hun knurret veldig, hannen skalv av energi og tok ikke hintet. Mira bet aldri, og virket som om hun var i godt humør, men hver gang hunden nærmet seg knurret hun. Da løpetiden var over prøvde vi disse to sammen igjen, og det gikk fint, annet enn at Mira kunne gi beskjed om at det var nok lek. De lekte kjempefint sammen utenom. Så var det igår da jeg tok henne med bort til denne border collie tispa, (ønsket å se hvordan de fungerte sammen) Mira kjente igjen huset og løpte bort til porten, jeg lot henne vente utenfor og gikk inn for å ende collie da jeg slapp henne løp hun også bort til porten, mira begynte men en gang å knurre voldsomt, selv om porten skilte dem, jeg tok collie vekk og fikk på henne sele og så begynte vi å gå,(var en annen person med meg), hver gang collien kom bort i Mira knurret hun, (collie hopper da ofte og hekter beina sine rundt halsen på min) De lekte fint etterpå. Mira har alltid lekeknurret mye med denne tispa før i lek med de sete gangene har det Vært noe annet. Ser at Mira ikke lenger takler det at hunder er ivrige, det er da jeg ser at denne aggresjonen kommer fram, så fort som de får roet seg leker hun fint med dem, hun har også fått en tendens til å vokte mer rundt andre hunder, alle disse tingene skjedde etter at hun ble angrepet. Er dt noen måte jeg kan jobbe med henne for å få henne til å håndtere situasjoner uten aggresjon? Hun var alltid så vennlig mot hunder før, hun har gått helt fint med andre hunder er kun disse hundene nevnt over det har vært problemer med.

Guest Bølla
Skrevet

Hvor har du lært at det å knurre er lik aggresjon?

Og av ren nysgjerrighet, hvor har du kjøpt en "shepadoodle"?

Skrevet

Har egentlig tolket det som aggresjon grunnet det at hund glefser sånn etter dem og virker direkte truende til tider, ser jo noen ganger at det er like før hun bite. Hun har mange andre situasjoner der hun knurrer også, hun har en god knurring som hun ofte gjør når vi kommer hjem og det er jo bare av glede, og så snakker hun mye i lek, altså knurrer og bråket mye, men det har på en annen måte vært en annen type knurring disse gangene og hun har glefset etter dem.

Skrevet

Du får beskytte henne mot hunder hun ikke liker. Ikke alle hunder liker alle hunder.

Men er det en blanding av ulike raser du har? Jeg har ikke hørt om "shepadoodle" før.

Skrevet

Det var det jeg tenkte, men hundene hun har visst slik atferd mot er hunder hun har møtt jevnlig og ofte siden hun var ganske liten, altså fra 2 måneder, de har alltid fungert kjempebra sammen, var veldig rart å se en så plutselig endring. Det var ikke ett planlagt kull, hun er blanding av shæfer og kongepuddel, er ikke en av de mest kjente doodle variantene akkurat.:)

Skrevet

Det var det jeg tenkte, men hundene hun har visst slik atferd mot er hunder hun har møtt jevnlig og ofte siden hun var ganske liten, altså fra 2 måneder, de har alltid fungert kjempebra sammen, var veldig rart å se en så plutselig endring. Det var ikke ett planlagt kull, hun er blanding av shæfer og kongepuddel, er ikke en av de mest kjente doodle variantene akkurat. :)

Hun begynner å bli voksen og viser sine meninger :) Hun sier klart ifra at hun ikke gidder herje oppførselen til de andre hundene, og venter til de har blitt rolige før hun synes det er ok å leke.

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes det høres ut som du har ei tispe med godt språk og meningers mot.

Det er en fin ting det :)

Hun sier tydelig i fra om oppførsel hun ikke liker, og leker pent og vakkert når de andre oppfører seg akseptabelt :)

  • Like 1
Skrevet

Det er bra det ikke er aggresjon, for hun virker jo ikke sint på noen måte utenom, jeg lager en kontaktlyd og da stopper hun opp å ser på meg, hele hunden smiler, syns også det er fint at hun endelig begynner si ifra litt, før godtok hun all slags oppførsel, er kanskje derfor jeg først ble så overrasket når hun begynte å gi beskjed. Er første hunden min så jeg er nok litt "masete".

  • Like 1
Skrevet

Det er bra det ikke er aggresjon, for hun virker jo ikke sint på noen måte utenom, jeg lager en kontaktlyd og da stopper hun opp å ser på meg, hele hunden smiler, syns også det er fint at hun endelig begynner si ifra litt, før godtok hun all slags oppførsel, er kanskje derfor jeg først ble så overrasket når hun begynte å gi beskjed. Er første hunden min så jeg er nok litt "masete".

Du har tydeligvis gjort en bra jobb hitill :)

Skrevet

Jeg syns det høres ut som hunden din begynner og bli voksen og sette grenser til andre hunder. Du skriver selv at hun er rett over året og nylig har hatt løpetid. Det er heller ikke uvanlig at de blir litt bitchy i løpetiden :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...