Gå til innhold
Hundesonen.no

70 storfe sultet i hjel - hvordan kan det skje?


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett. :(

Jupp, det er fryktelig vanskelig å forestille seg, jeg syns også det er drøyt at hele fjøs med dyr sulter. Selvom jeg selv har vært langt nede så har alltid dyra mine fått det minimumet de trenger av aktivitet liksom. Men terskelen blir kanskje høyere for de dyra som ikke bor inne hos seg? De man ikke ser/hører om man ikke oppsøker dem selv? (Nå bare synser jeg her) Psykisk sykdom er jo like individuelt som menneskene som har det, så tersklene for ting varierer nok. Det er derfor et nettverk for å plukke opp slikt er så utrolig viktig. Bare det å få ned tabuet rundt psykisk sykdom (og andre usynlige sykdommer) hadde nok hjulpet veldig for mange i slike situasjoner. Og lavere terskel for å melde både til barnevern og mattilsyn, hadde nok vært godt til forebygging av slikt. Og for å plukke opp slike situasjoner tidligere.

Jeg syns også selv at tersklene for tvunget psykisk hjelp er for høye i visse situasjoner. (f.eks åsnes saken, såvidt jeg har forstått det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett. :(

Nå blir jo ikke dyra dratt med i lidelsen med vilje. Det er ikke sånn at man som deprimert sitter og tenker at "Jess, i alle fall er det noen andre som lider like mye som meg". Det er bare at man har ikke krefter til å forholde seg til noe som helst. Dørstokkmila er uendelig lang, alt man skal gjøre tårner seg opp så man ikke klarer å se hvor man skal begynne en gang for å bli ferdig. Og så sitter man der da, helt apatisk. Og det blir bare verre for hver dag, siden det er enda mer som må gjøres. Legg til dårlig samvittighet og man lurer på hvorfor man skal orke å karre seg gjennom dagen. Slikt får konsekvenser når man tar vare på andre enn seg selv, enten det er dyr eller barn eller andre forpliktelser.

Og ja, det kan være vanskelig å si "Jeg klarer ikke." Det er ikke en gang sikkert man tenker over at det går an å be om hjelp, for alt er jo fånyttes. Om man i det hele tatt har noen å spørre om hjelp, såklart. Man er ikke alltid helt tilstede mentalt og kan ta gode avgjørelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
Guest lijenta

Ikke bare det men jeg leste et sted at han hadde tatt på seg fjøsklær og blitt borte så kona skulle tro at han gikk i fjøset. Og det i tre måneder før det kom til det punktet at det kom til mattilsynet. Hvordan kan en få ned tiden for melding til mattilsynet og hvordan har han tenkt. HAdde alle blitt sendt til slakt så hadde det jo blitt godt overskudd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...