Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett. :(

Skrevet

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett. :(

Jupp, det er fryktelig vanskelig å forestille seg, jeg syns også det er drøyt at hele fjøs med dyr sulter. Selvom jeg selv har vært langt nede så har alltid dyra mine fått det minimumet de trenger av aktivitet liksom. Men terskelen blir kanskje høyere for de dyra som ikke bor inne hos seg? De man ikke ser/hører om man ikke oppsøker dem selv? (Nå bare synser jeg her) Psykisk sykdom er jo like individuelt som menneskene som har det, så tersklene for ting varierer nok. Det er derfor et nettverk for å plukke opp slikt er så utrolig viktig. Bare det å få ned tabuet rundt psykisk sykdom (og andre usynlige sykdommer) hadde nok hjulpet veldig for mange i slike situasjoner. Og lavere terskel for å melde både til barnevern og mattilsyn, hadde nok vært godt til forebygging av slikt. Og for å plukke opp slike situasjoner tidligere.

Jeg syns også selv at tersklene for tvunget psykisk hjelp er for høye i visse situasjoner. (f.eks åsnes saken, såvidt jeg har forstått det)

Skrevet

Men er det verre å si: jeg klarer ikke. Enn å ikke gjøre noe som helst? Hvis man er bevisst på at man har dyr rundt seg som ikke blir tatt vare på. Jeg kommer nok aldri til å forstå dette, siden jeg aldri har vært psykisk syk. Jeg kan forestille meg det å være langt nede og alt er bare sort og fælt, men det å dra med seg andre i lidelsen, er vanskelig å forstå. Om det gjelder dyr eller ved selvmord. Og det tror jeg flesteparten tenker også, siden man ikke har vært der selv. Trist er det uansett. :(

Nå blir jo ikke dyra dratt med i lidelsen med vilje. Det er ikke sånn at man som deprimert sitter og tenker at "Jess, i alle fall er det noen andre som lider like mye som meg". Det er bare at man har ikke krefter til å forholde seg til noe som helst. Dørstokkmila er uendelig lang, alt man skal gjøre tårner seg opp så man ikke klarer å se hvor man skal begynne en gang for å bli ferdig. Og så sitter man der da, helt apatisk. Og det blir bare verre for hver dag, siden det er enda mer som må gjøres. Legg til dårlig samvittighet og man lurer på hvorfor man skal orke å karre seg gjennom dagen. Slikt får konsekvenser når man tar vare på andre enn seg selv, enten det er dyr eller barn eller andre forpliktelser.

Og ja, det kan være vanskelig å si "Jeg klarer ikke." Det er ikke en gang sikkert man tenker over at det går an å be om hjelp, for alt er jo fånyttes. Om man i det hele tatt har noen å spørre om hjelp, såklart. Man er ikke alltid helt tilstede mentalt og kan ta gode avgjørelser.

  • 9 months later...
Guest lijenta
Skrevet

Ikke bare det men jeg leste et sted at han hadde tatt på seg fjøsklær og blitt borte så kona skulle tro at han gikk i fjøset. Og det i tre måneder før det kom til det punktet at det kom til mattilsynet. Hvordan kan en få ned tiden for melding til mattilsynet og hvordan har han tenkt. HAdde alle blitt sendt til slakt så hadde det jo blitt godt overskudd

Skrevet

Ååh slike saker er så fæle. Tro hva som egentlig foregår inni hodet på mennesker i en slik situasjon, jeg tror man skal være rimelig på tur mentalt. Fy flate... 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...