Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpis på 7mnd har begynt å halte når han går. Det er når han har en viss fart, altså ikke når han går vanlig. Han halter stort sett hele tiden ute. Inne halter han ikke, men så småløper han jo heller ikke inne.

Var hos veterinæren i dag som mente det kunne være patellaluksasjon og sendte en henvisning til Anicura.

Han syntes han kunne kjenne at kneskåla var litt løs, men at han ikke fikk den helt ut (han prøvde ikke så veldig hardt heller, så ikke vitsen med det).

Jeg trudde jo egentlig ikke at så små valper fikk PL, men det stemmer jo tydeligvis ikke? Er det vanlig at hunden halter så mye når kneskåla bare er litt løs?

Til helgen skal vi i selskap der det er en annen hund. Da blir det full rulle i flere timer, trur dere det går fint når han halter såpass mye? Og hvor mye tur er egentlig greit? Syns jo så innmari synd på han om han går og har vondt hele tida!

Skulle legge til en film som viser haltingen, men det går visst ikke..

Skrevet

Jo, små valper kan få PL. En jeg vet om hadde knær uten anmerkning 8 uker gammel og var helt fin, 12 uker gammel haltet hun tydelig og fikk påvist PL.

Du bør sjekke at veterinæren er på denne lista http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/patellastatus/og få en diagnose om mulig.

Ville ikke latt valpen ha full rulle-lek før tilstanden er avklart. Ang tur og bevegelse ellers er det bra (muskler beskytter), MEN, forhør deg med en veterinær først :)

  • Like 1
Skrevet

Har du forsikret hunden før den var fire måneder? Forsikringsselskaper pleier å dekke en evt operasjon da. :) Høres ikke godt ut. Tur i ulendt terreng og at hunden ikke er tykk vil hjelpe.

Skrevet

Ja han har vært forsikret i Agria siden han var født omtrent :)

Men PL skal vel i utgangspunktet ikke diagnostiseres før fylte 12mnd, er det ikke sånn?

Håper jo det ikke skal være det, men kan ikke komme på noe annet haltingen kan komme av.. Har prøvd å løpe litt frem og tilbake i stua for å se om han halter da, noe han ikke gjør, men vi har ikke akkurat så stor stue å løpe i.

Guest Klematis
Skrevet

Min fikk diagnosen PL grad 1 da han var 5 mnd. Da hadde han hoppet litt på tre bein en stund. Grad 2 fikk han få måneder senere. Da med avrevet korsbånd.Ta hensyn og ha kort bånd når du går tur så han får haltet minst mulig var beskjeden jeg fikk. Og lek med ball gjør vi ikke. Ulendt terreng er bra. Ikke la han herje før du vet hva problemet er,så du ikke risikerer å gjøre ting verre.

Skrevet

Høres ikke bra ut med så mye halting, så veldig bra at du sjekker det opp. Dersom det er PL bør operasjon gjøres så tidlig som mulig - jo flere ganger kneet glipper ut, jo mer slitasje vil det føre til, og jo vanskeligere blir operasjonen. Tas det tidlig er sukksessraten over 90 %, så PL er ikke verdens undergang :)

Den ene familiehunden er operert for PL, grad 2-3 (gamle systemet der 4 var maks). Hun var ganske dårlig en periode, men er i dag 100% frisk. Hun ble operert av en spesialist i Bergen. Hunden er ekstremt aktiv i dag, løper milevis på skitur, toppturer, skogsturer, osv.

Vet ikke hvor du holder til, men jeg ville prioritert å finne en veterinær som er dyktig på ledd (og som har utdanning å vise til). Jeg vet om en i bergen og en i oslo som jeg evt kan tipse om, du får si i fra om det er interessant :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg trodde ikke at halting var det vanligste problemet på patellaluksasjon - jeg trodde det var langt mer vanlig at hunden "hopper over" et steg eller to med affisert bakben, eventuelt ikke får bøyd beinet tilbake i posisjon så det liksom blir litt strekt ut bakover.

Min fralle har patella grad 1 på ene bakbeinet, hun er i full vigør, jeg har overhodet INGEN hensyn til at hun har patella, hun hopper og spretter som alltid og er med på lange skogsturer og sykkelturer. Hun har aldri haltet en eneste gang, ei heller hoppet over steg osv. (som er veldig vanlig på f.eks. chihuahua med patella).

Skrevet

Vet ikke hvor du holder til, men jeg ville prioritert å finne en veterinær som er dyktig på ledd (og som har utdanning å vise til). Jeg vet om en i bergen og en i oslo som jeg evt kan tipse om, du får si i fra om det er interessant :)

Vi bor i Oslo :) De ringte fra Anicura ista og vi har fått time på dyresykehuset i morgen formiddag alt! :) Veldig deilig å få sjekker det ut så fort.

Tar gjerne imot tips! :)

Skrevet

Jeg trodde ikke at halting var det vanligste problemet på patellaluksasjon - jeg trodde det var langt mer vanlig at hunden "hopper over" et steg eller to med affisert bakben, eventuelt ikke får bøyd beinet tilbake i posisjon så det liksom blir litt strekt ut bakover.

Min fralle har patella grad 1 på ene bakbeinet, hun er i full vigør, jeg har overhodet INGEN hensyn til at hun har patella, hun hopper og spretter som alltid og er med på lange skogsturer og sykkelturer. Hun har aldri haltet en eneste gang, ei heller hoppet over steg osv. (som er veldig vanlig på f.eks. chihuahua med patella).

Det er veldig forskjellig hvordan de reagerer. Noen hinker (er det som er typisk ja), noen halter, noen får endret ganglag, har også sett en hardt rammet slepe foten, og andre ser man ingenting på. Vår som er operert hinket ikke, men sluttet å strekke ut beina (begge selv om det kun var PL på ene foten) skikkelig når hun gikk og ble "kort" i kroppen, dårlig holdning. Vi la egentlig ikke så godt merke til dette før etter hun ble operert, og hun plutselig hadde nydelige bevegelser. Endringen i ganglag hadde liksom skjedd så gradvis.

Det er også stor forskjell på hvor rammet hunder blir i forhold til grad. En hund med grad 1 kan ha mye smerter og påvirket ganglag enn en med sterkere grad. Og en hund kan ha ganske høy grad uten å være affisert. Men som regel er det noe sammenheng mellom grad og hvor affisert hunden er.

Som du skriver, så er det utrolig viktig at hunder med PL er aktive. God muskulatur gjør underverker. Vi har alltid fått beskjed om å ikke sette noen begrensninger (forutsetter jo at man vet PL er problemet da) :)

Guest Klematis
Skrevet

Så kan man også ha grad 1 uten symptomer fikk jeg beskjed om. Min hadde grad 1 på begge bakbein, men det var kun synlig på venstre bakbein.

Skrevet

Fikk ny telefon fra dyresykehuset. De måtte utsette alle timer pga en hasteoperasjon. En stakkar som hadde brukket ryggen :(

Fikk ikke time før neste fredag. Jeg er skikkelig dårlig på å vente, vil helst ha alle svar med en gang! Og har iallefall lyst til å vite om han har vondt hele tida eller bare innimellom!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...