Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som bor i annen etg eller høyere opp - hva gjør dere med hunden hvis det brenner?


tonjek
 Share

Recommended Posts

Håper at situasjonen ikke oppstår, har god brannsikring og varsling. For få lempet tre hunder og firet dem trygt ned veldig mange meter (om de i det heletatt er i samme etasje) kommer jeg ikke til å gjøre om det betyr at jeg må vente med å få barnet mitt i sikkerhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har soverom i 2 etasje. Der har jeg brannsele til kidden og meg.

Bikkja blir ikke prioritert.

Er kidden hos faren tar jeg henne med meg selvfølgelig, men valget i mellom Nico og A er så enkelt at det ikke er noe jeg kommer til å bruke et nanosekund på en gang.

Ellers hender det jo bikkja sover nede ( hun velger selv, alle dører står oppe ), da regner jeg med at sambo drar henne med seg ut..

Jeg tror faktisk ingen av oss vil vurdere å risikere livet for å redde henne ut.

Vi har begge et forsørgeransvar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har diskutert dette med en brannmann :P Han sa at i verste fall må man jo bare slippe hund/barn ut av vinduet, så får de heller bli skadet :| Det er tross alt bedre enn at de dør. Lurt med sele da :P Men er jo ikke sikkert man rekker å styre med slikt.

(Vi diskuterte jo da om man bor i andre etasje. Ikke like lurt å hive unger og dyr fra høyere opp).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har soverom i 2 etasje, og jeg tror vi fint skal klare å klatre ned fra verandaen der og til verandaen i 1 etasje. Greit med veranda utenfor soverommet, da innbiller jeg meg at det kjøper oss litt tid så vi alle 5 klarer å komme oss ut. Glad for inngjerdet hage og så de ikke kan stikke av i vill panikk. Tenker hele tiden på å kjøpe klistremerke hvor det står hvor mange hunder det er i huset, men jeg glemmer det alltid. Dyrebeskyttelsen selger vel de enda vil jeg tro. Ellers har vi montert varme/brannammlegg som går direkte til vaktselskapet + at vi gikk over hele det elektriske annlegget for 2-3 år siden og fikk nytt sikringskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke barn, så sånn sett er det jo lettere. Her i huset er det meg, samboer, Koda, katten og ei rotte. Evt gårdskattene i gangen, men de kan vi ikke ta hensyn til, for vi vet aldri hvor de er uansett (de løper ut og inn som de vil).

Er helt klart meg og samboer, og Koda som er prioriteringen her. Han sover jo sammen med oss på soverommet med lukket dør, så det tar jo ikke lang tid å få firet ham ut vinduet. Katten vår er ett eller annet sted i resten av leiligheten, så jeg ser for meg at vi ikke kunne brukt tid på å lete etter ham... Men hadde vi fått tak i ham før vi rakk å komme oss ut selv, ser jeg for meg at vi bare måtte kastet ham ut vinduet og håpe det går bra. Evt sikte på treet vi har utenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo litt hvor det brenner.. Vi bor i 4 etg. Heldigvis har vi luke i verandagulvet med brannstige hele veien ned. Om verandaen var utelukket måtte det ha blitt som noen har nevnt over, å fire bikkja (som heldigvis er liten) ned i buret. Er vinduer i alle rom bortsett fra badet her i leiligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...