Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulvredsel


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Jeg syntes dette sier litt om genetikken i gulvredsel. Når 45 % av individene i en rase rapporteres å slite med det...

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

Jeg er usikker, men jeg tror muligens ikke du får det helt bort.

Det har i hvertfall blitt meg fortalt at selv om bikkja til slutt krysser feks kjøkkenengulvet uten problemer, så vil det komme frem igjen med en gang de skal krysse et ukjent glatt underlag og sklir litt.

Frykten ligger der liksom.

Men jeg vet ikke, jeg har bare latt mwg fortelle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Jeg har vært på forelesning m Lingaas, som sa akkurat det samme. Så ikke bare jeg som "tolker".

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Jeg tenkte ikke å gå inn i detaljer rundt årsak men at det er raser som hovedsakelig blir avlet for en jobb er nok avgjørende. De trenger "high drive". Terv er blitt familievarianten av belgerne og det har nok ødelagt mer enn det har gavnet :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

Ja. Og når jeg sammenligner feks med alle de fuglehunder og huskier jeg har hatt/har eller kjenner, så har jeg ALDRI møtt noen i de rasene med tilsvarende "nevroser".

Så at der er tydelige genetiske ulikheter fra rase til rase. Noe oppdrettere bør ta til seg for de rasene som er rammet, og avle etter. Hvilket var poenget i presentasjonen i den linken jeg la ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Det kommer helt an på oppdretteren, samme om de har terv eller malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh... Jeg tror ikke noe på at maller har mindre redsler.

De har bare høyere drifter stort sett. En malle jeg trente med var langt mer lydvar enn min Groenendael. Den var i de høyeste klassene i bruks.

Så lenge den var på jobb og under kommando kunne det smelle så mye det ville.

Den mest skuddredde hunden jeg har kjent var en utmerket harehund.

Bikkja fløy ut et lukket vindu nyttårsaften :|

Den hadde en helt ekstrem angst for smell, men var uberørt under jakt.

Den har forøvrig flere kull for mange i jaktmiljøet mener skuddredsel ikke er arvelig *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. :)

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Jeg har nok verken korthår eller gulvredsel :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Så lenge bikkja er hardcord arbeidsnarkoman som klarer å overstyre dillene sine, så er det jo ikke så viktig å ta hensyn til? At dyret må settes bort og/eller ha munnkurv når den ikke er på jobb bryr vi oss ikke om. :sheldon:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...