Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulvredsel


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Jeg syntes dette sier litt om genetikken i gulvredsel. Når 45 % av individene i en rase rapporteres å slite med det...

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er synd tråden tok den dreiningen for din del. Jeg vil tørre å si at det er like mye diller hos både BC og malle men de har noe som mangler hos terven og som gjør at det på en måte kan jobbes lettere med og det er lysten på belønning/ball/kamplek. Så lenge de vet at det ligger en kong i andre enden gjør de bortimot hva som helst. Det har jeg ikke sett hos trev enda. Men hvis din hund er hekta på en leke så hadde jeg prøvd å lekt med den over alt i alle miljø og gjennom det gjort den kjent med de forskjellige miljøene(gulvene).

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det går vel an å gjøre noe med det uansett om det er genetisk eller ikke? Seperasjonsangst er genetisk, de aller fleste hunder med seperasjonsangst går det an å trene til å være alene, det tar bare mye mer tid, krefter og tilrettelegging. Men det går somregel om man har mulighet til å gjøre det som trengs. Mange skuddredde hunder kan man trene på ren lydighet tå tåle endel skudd, vet ikke hvor trenbart skuddredsel direkte er, men lydredsler generelt kan man trene på - hvor vellykket det er har jeg ikke noe tall på, men det gjøres.

Så at genetisk gulvredsel ikke kan gjøres noe med, er det helt riktig da? Jeg spør som jeg har vett til, har aldri hatt gulvredd hund, men jeg har hatt hunder med seperasjonsangst.

Jeg er usikker, men jeg tror muligens ikke du får det helt bort.

Det har i hvertfall blitt meg fortalt at selv om bikkja til slutt krysser feks kjøkkenengulvet uten problemer, så vil det komme frem igjen med en gang de skal krysse et ukjent glatt underlag og sklir litt.

Frykten ligger der liksom.

Men jeg vet ikke, jeg har bare latt mwg fortelle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Jeg har vært på forelesning m Lingaas, som sa akkurat det samme. Så ikke bare jeg som "tolker".

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en spesiell tolkning av tallene. Det står jo ikke på noen som helst måte at 45% sliter med det? Men at 45% av hundene viser bittelitt eller mer ubehag av å gå på gulv. Ikke at de sliter med det...

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Jeg tenkte ikke å gå inn i detaljer rundt årsak men at det er raser som hovedsakelig blir avlet for en jobb er nok avgjørende. De trenger "high drive". Terv er blitt familievarianten av belgerne og det har nok ødelagt mer enn det har gavnet :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om de sliter med det eller bare viser bittelitt ubehag, så er det jo en realitet at 45% har en "issue" mht gulv, noe som jo er ganske trist for rasen - tenker jeg.

Ja. Og når jeg sammenligner feks med alle de fuglehunder og huskier jeg har hatt/har eller kjenner, så har jeg ALDRI møtt noen i de rasene med tilsvarende "nevroser".

Så at der er tydelige genetiske ulikheter fra rase til rase. Noe oppdrettere bør ta til seg for de rasene som er rammet, og avle etter. Hvilket var poenget i presentasjonen i den linken jeg la ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke akkurat si at det er bare lekelyst/jaktlyst osv og driftene som gjør at BC og malle sliter mindre med slike diller enn terv og andre raser. Spesielt malle, avles jo for brukshundarbeid, de KAN ikke være nervøse for gulv om de skal bli politihund eller noe annet fornuftig noe.. Og at mange BC'er har gulvredsel er jo ikke noe nytt, for i den gården avler jo folk så lenge hundene gjeter eller er i elite lydighet. Hvordan de funker i hverdagen er jo ikke relevant :sheldon:

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er diller hos mallene også jo, og joda, driftene overstyrer dillene til en viss grad. At det er bruksavla betyr ikke at det ikke har diller, det betyr bare at de kan jobbe til tross for dem.

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Det kommer helt an på oppdretteren, samme om de har terv eller malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke fins en malle med diller. Men det er ganske NATURLIG at en malle jevnt over er stødigere sånn sett, har mindre redsler osv. enn terv som (stort sett) er avlet for å ha fine masker og pels. Malle-oppdrettere er nok "litt" flinkere til å ta hensyn til hvor miljøsterke hundene er.

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja... Har møtt mange rare maller, og det er veldig mange oppdrettere av den rasen som også har mye rart for seg. Så det kommer HELT an på. Det finnes veldig mange gode oppdrettere av Terv, og det finnes mange dårlige av Malle. Man må lete godt i begge leirene for å finne de ordentlig gode, uansett om det er snakk om korthår eller langhår

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh... Jeg tror ikke noe på at maller har mindre redsler.

De har bare høyere drifter stort sett. En malle jeg trente med var langt mer lydvar enn min Groenendael. Den var i de høyeste klassene i bruks.

Så lenge den var på jobb og under kommando kunne det smelle så mye det ville.

Den mest skuddredde hunden jeg har kjent var en utmerket harehund.

Bikkja fløy ut et lukket vindu nyttårsaften :|

Den hadde en helt ekstrem angst for smell, men var uberørt under jakt.

Den har forøvrig flere kull for mange i jaktmiljøet mener skuddredsel ikke er arvelig *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. :)

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Jeg har nok verken korthår eller gulvredsel :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sikter vel egentlig bare til den evinnelige bruksavlet/utstillingsavlet-diskusjonen. Såklart fins det gode oppdrettere av terv og dårlige av malle. Men malle er en rase som har blitt avlet for bruk i mange år, i et miljø hvor mentaltester er en selvfølge, og hvor valper selges til politi og forsvar for å skulle gjøre en jobb. Da MÅ faktisk oppdretterne ta hensyn til ting som idiotiske redsels-diller. De kan ikke bare skylde på valpekjøperne, le og riste på hodet når de hører om dillete-hunder fra sitt oppdrett..

Så lenge bikkja er hardcord arbeidsnarkoman som klarer å overstyre dillene sine, så er det jo ikke så viktig å ta hensyn til? At dyret må settes bort og/eller ha munnkurv når den ikke er på jobb bryr vi oss ikke om. :sheldon:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...