Gå til innhold
Hundesonen.no

Kull to løpetider på rad


Mirai
 Share

Recommended Posts

Men sånn i en perfekt Stine verden så hadde ikke tisper hatt flere enn 2 kull, og da kunne man ha ventet med kull 2 til tispen var 3-4 år for så å ha kull 2 i 5-6 års alderen, da kunne man ventet til kull 1 var rundt 2 år for å se hvordan ståa var. Og en frisk og fin tispe tåler å ha kull i 6 års alderen (nå tar jeg utgangspunkt i raser som har en ok levealder da, det er vanskelig med de rasene som ikke blir eldre enn 6-8 år) For er tispen en så god representant for rasen til å ha kull så burde hun gi like gode eller bedre avkom som kan brukes videre i avl, dermed trenger jo ikke tispen å ha 3-4-5 kull?

Men som sagt, så skjønner jeg at det er i Stines rosa verden. Men jeg synes det hadde vært fint om det hadde vært sånn :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Men sånn i en perfekt Stine verden så hadde ikke tisper hatt flere enn 2 kull, og da kunne man ha ventet med kull 2 til tispen var 3-4 år for så å ha kull 2 i 5-6 års alderen, da kunne man ventet til kull 1 var rundt 2 år for å se hvordan ståa var. Og en frisk og fin tispe tåler å ha kull i 6 års alderen (nå tar jeg utgangspunkt i raser som har en ok levealder da, det er vanskelig med de rasene som ikke blir eldre enn 6-8 år) For er tispen en så god representant for rasen til å ha kull så burde hun gi like gode eller bedre avkom som kan brukes videre i avl, dermed trenger jo ikke tispen å ha 3-4-5 kull?

Men som sagt, så skjønner jeg at det er i Stines rosa verden. Men jeg synes det hadde vært fint om det hadde vært sånn :)

Jeg har faktisk ett tredje kull på Talli nå, tiltross for at datteren går i avl og en annen datter skal ha kull: nettopp pga hun har vist at hun gir over gjennomsnittet bra på mange punkter som er mangelvare på rasen når hun avles mot en "dårligere" linjer når det kommer til de faktorene. Hvorfor skal hun da ikke ha ett tredje kull med nok en partner? Pga hennes to forje kull vet jeg hva hun gir av arbeidslyst og helse og velger bruke ett en tredje sperm import for at jeg vet hun helsemessig har gitt bra osv osv som gjør at hun er passende for en slik 100% utavl parring med ukjente faktorer. For det vi sliter mest med er "omatt og omatt" parringer som nesten er helt like selv om det er forjellige hunder, og alt for høy innavl. (nå har hun forøvrig avkom fra før som er/blir 5 og 3 år i år)

Avl er jo ikke bare "på papiret" men det er jo ett par hundre (vil jeg påstå) andre faktorer å ta hensyn til, feks for min del: min jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ett tredje kull på Talli nå, tiltross for at datteren går i avl og en annen datter skal ha kull: nettopp pga hun har vist at hun gir over gjennomsnittet bra på mange punkter som er mangelvare på rasen når hun avles mot en "dårligere" linjer når det kommer til de faktorene. Hvorfor skal hun da ikke ha ett tredje kull med nok en partner? Pga hennes to forje kull vet jeg hva hun gir av arbeidslyst og helse og velger bruke ett en tredje sperm import for at jeg vet hun helsemessig har gitt bra osv osv som gjør at hun er passende for en slik 100% utavl parring med ukjente faktorer. For det vi sliter mest med er "omatt og omatt" parringer som nesten er helt like selv om det er forjellige hunder, og alt for høy innavl. (nå har hun forøvrig avkom fra før som er/blir 5 og 3 år i år)

Avl er jo ikke bare "på papiret" men det er jo ett par hundre (vil jeg påstå) andre faktorer å ta hensyn til, feks for min del: min jobb.

Nå liker ikke jeg noe særlig å dra inn andres avlsarbeid i en debatt, fordi alle har en god unnskyldning for å gjøre det ene og det andre. Og det er 100 forskjellige måter å drive avlsarbeid på, og jeg vil ikkevære en som dikterer rett og galt.

Som sagt så ser ikke jeg poenget med flere enn 2 kull på en tispe, genetisk mangfold og hele den greia der. Er tispen en så god avlshund så burde avkommene være like bra/bedre og da kan man heller bruke de. Men det her er bare min personlige mening, og folk får gjøre hva de selv føler er rett og riktig. Jeg ser ikke på oppdrettere som har flere enn 2 kull på en tispe som useriøse, bare sånn så det er sagt. De aller fleste har en god grunn til å gjøre som de gjør, og det respekterer jeg selvfølgelig. Men jeg ville ikke gjort det :) Det samme med hannhund det, det er ikke noe vits i at en hannhund er far til 50% av valper født iløpet av 1 år liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nå liker ikke jeg noe særlig å dra inn andres avlsarbeid i en debatt, fordi alle har en god unnskyldning for å gjøre det ene og det andre. Og det er 100 forskjellige måter å drive avlsarbeid på, og jeg vil ikkevære en som dikterer rett og galt.

Som sagt så ser ikke jeg poenget med flere enn 2 kull på en tispe, genetisk mangfold og hele den greia der. Er tispen en så god avlshund så burde avkommene være like bra/bedre og da kan man heller bruke de. Men det her er bare min personlige mening, og folk får gjøre hva de selv føler er rett og riktig. Jeg ser ikke på oppdrettere som har flere enn 2 kull på en tispe som useriøse, bare sånn så det er sagt. De aller fleste har en god grunn til å gjøre som de gjør, og det respekterer jeg selvfølgelig. Men jeg ville ikke gjort det :) Det samme med hannhund det, det er ikke noe vits i at en hannhund er far til 50% av valper født iløpet av 1 år liksom :P

Selvsagt har vi alle "en unnskyldning" men det er svært skjeldent de som tar avgjørelser anser det som "en unnskyldning" men som endel av ett avlsarbeid.

Har heller ikke trenkt på at "en hund" skal ha alle kull, men det handler gjerne om generasjoner som ikke er født enda i ett arbeid og ikke det ene kullet. Og det er vanskelig å snakke avl uten å diskutere egene valg/ erfaringer. Av av 8 avlstisper har jeg tatt 3 i avl. 1med ett kull (3 valper) 1 med 3 kull (13 valper) og 1 som jeg tenker ta ett til kull på. Også en som er uvist enda pga alder.

Jeg personlig tror det er langt viktigere å avle på gode hunder enn de hundene som er "tvilstilfeller" for å se om de forbedrer seg selv. Målet er jo å produsere like bra eller bedre avkom med god kvalitet som kan avles videre på. Ikke avle på "alle" for at de skal "bare" ha sitt ene kull.

Men det er jo også det som gjør spørsmål om avl vanskelig. Skal man avle hunder til feks bli tjenestehunder så "avler" jo man ikke hunder som nødvendigvis blir avlet på, men for å produsere den hunden som en hundefører har bruk for å bli godkjent redningshund feks. Det er da ett helt annet mål enn en hund som kan selges til "alle og enhver" og bli famillihund.

Ulike stå sted på egenskaper og videre bruk OG hvor mange generasjoner man planlegger framover gir veldig ulike ståsteder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Nå er jeg litt usikker, men jeg tror mammaen til My var 7 eller 8 år når hun hadde kullet My kommer fra. Etter det gikk det vel 1,5-2år så hadde hun sitt siste kull. Mammaen til My er nå 14 år og i kjempe form enda, er stort sett alltid eldst på veteran-utstillinger og sjokkerer alle når de får vite hvor gammel hun er :)

Jeg tror man burde bruke skjønn her.. Har man en god hund imellom hendene som er i god form og som gir sunne gode valper, har ukompliserte fødsler osv. så ser jeg ikke hvorfor ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...