Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo/Presa Canario - samme hund eller?


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Spørs hvem du spør :P

Da rasen ble rekonstruert, var navnet Perro de Presa Canario. FCI ville derimot ikke godkjenne den under dette navnet, og i deres register ble navnet Dogo Canario.

En håndfull oppdrettere godtok ikke dette navnet, samt mindre endringer i standarden (som mengde hvitt på hunden, fargen svart + litt størrelses-plukk) Og har fortsatt å avle Presa i registere som godkjenner dette navnet.

Dogoen i dag stammer fra de samme linjene, som Presaen. Noen linjer er pr i dag akkurat det samme (Curto linjer) Men endel har blitt avlet tyngre og mer dysfunksjonelle, som noen slags show-freaker :)

Kort fortalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort fortalt!

Takker :) Samme som jeg har oppfattet.

Noen som har erfaringer med rasen? En bekjent har hentet en valp med dogo på farsiden og en miks av to andre korthårsraser på morsiden og lurer på hva som kan forventes av atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man kan forvente? Hva som helst :P Nei da, men det er en rase med store variasjoner mentalt. En del skrap (veike hunder med mye vokt er ikke bare gøy) Mye samkjønnsagressive hunder. Men også flotte individer å finne. Så ikke godt å si.

Generelt kan man si at mye miljøtrening og sosialisering er lurt. Og å trene mye lydighet og kontroll, på en positiv måte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man kan forvente? Hva som helst :P Nei da, men det er en rase med store variasjoner mentalt. En del skrap (veike hunder med mye vokt er ikke bare gøy) Mye samkjønnsagressive hunder. Men også flotte individer å finne. Så ikke godt å si.

Generelt kan man si at mye miljøtrening og sosialisering er lurt. Og å trene mye lydighet og kontroll, på en positiv måte :)

Jeg er igrunnen ikke spesielt bekymret for at hunden ikke blir behandlet og trent på beste måte. Eieren har hatt hunder i mange år og er en svært erfaren hundekjører med flere hunder av ulike raser. Men aldri denne komboen. Det går nok veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er igrunnen ikke spesielt bekymret for at hunden ikke blir behandlet og trent på beste måte. Eieren har hatt hunder i mange år og er en svært erfaren hundekjører med flere hunder av ulike raser. Men aldri denne komboen. Det går nok veldig bra :)

Hos skikkelige folk, blir det nesten alltid greie på dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jo dogo registert hund tidligere og har presa nå, og ar vært veldig aktiv i begge miljøene, og møtt mye hunder fra forskjellige linjer, både presaer og dogoer. Jeg har også besøkt en del presaoppdrettere i Spania. For meg så er det idag to raser, men jeg skjønner godt at folk tror eller mener at det ikke er det, og at det er mye forvirring rundt det. De som driver med presa i Spania mener også at det er to raser idag, men de som driver med dogo der er litt mer sånn at skille ikke er så nøye.

Presaen er jo en rekonstruert rase som ble godkjent i Spania i 1989. Etter hvert som utstilling ble mer aktuelt for noen så begynte rasen allerede da å gå i to retninger. Noen synes det var stas å stille ut, og det rasetypiske skarpe gemytet ble mindre viktig enn før. Mens andre synes utstillingene begynte å handle mer om trynefaktor (for å sette det på spissen), og gikk så og si helt bort ifra det, og fokuserte heller mer på å bevare gemyttet.

Som Pringlen sier, da FCI skulle godkjenne rasen så forandret de navn og standar, og mange folk likte ikke dette. Så presaen ble etter hvert godkjent i UKC. (Jeg har UKC og NHL papirer på min hund). Og de som valgte å følge FCI er jo stort sett de som var opptatt av utstilling, mens de som følger UKC (.. eller ikke registrerer, mange av dem på øyene), det er dem som vil bevare temperamentet (også satt på spissen.)

Det som skaper mye forvirring er at to hunder fra de samme linjene kan ha to forkjellige registreringer. Grunnen til dette er den største oppdretteren av presa i Spania. Han var med på rekonstruksjonen og jobbet for at presaen skulle bli godkjent i FCI. Han han hørte at den midlertidige godkjenningen var innenfor rekkevidde så lovet han sine valpekjøpere FCI papirer på valpene. Så da det da uventet sto "dogo canario" på papirene, så ble han på en måte "tvunget" å selge valper med FCI dogo papirer i en periode. Da rasen ble godkjent i UKC så oppfordret han alle oppdretterne som hadde kjøpt hunder fra han, om å omregistrere disse hundene til UKC, for å få riktige papirer med rett navn på. Det var tre store kenneler i Europa som ikke gjorde dette, og derfor har man tradisjonelle presalinjer i noen dogo-registrerte hunder.

Men i USA for eksempel så kaller de alt presa uansett hva det er.

Froskjellen på dogo og presa i Norge idag er, etter min erfaring, at det er mer driv og vokt, samt skepsis til fremmede i presaen. De har ofte høyere aktivitetsnivå. Presaen er litt strammere i fisken og har ofte ikke så mye lepper og heng som dogoen. Presa kan være svart og ha opp til 20% hvitt, dogo skal være fawn eller brindle med helst bare hvitt på brystet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...