Tiden hjemme alene går nedover! Bur vs løs

[Tempus]

Okei, så valpen vår er straks seks måneder nå.

Vi begynte hjemme alene-treningen kort tid etter vi fikk han og har økt litt og litt. Han var oppe i seks og en halv time for et par uker siden. Han hadde da buret sitt pluss en kompostgrind å bevege seg i. Mesteparten av tiden lå han i buret og sov.

Så var samboeren min borte sju timer en dag, da begynte han å ule. Et par dager etterpå ulte han etter seks timer.

Vi tenkte derfor at det var en god idé å sperre av halve stua slik at han fikk litt større plass.

Etter vi gjorde det slår han seg omtrent ikke til ro. Han ligger/sitter for det meste foran døra og venter på oss. Vi tør ikke la han være alene lenger enn tre timer nå.. Er jo så redd for at han skal få separasjonsangst!

Tror dere det vil gå seg til at han har så mye plass, eller er han rett og slett en kar som trenger lite plass å bevege seg på?

Synes det er litt rart at det bare går nedover, vi har jo tatt museskritt!

[Elisabeth00]

Om det fungerte bedre slik det var før, så ville jeg gått tilbake til mindre plass. Han er gjerne i en utviklingsfase nå, så det er ikke så unormalt å ta noen steg tilbake. Jeg ville som sakt gått tilbake til slik han hadde det før, og prøvd å komme hjem litt tidligere (innenfor tidsrommet dere vet han takler, og så gradvist økt igjen når han er som før). Det er sikkert bare en liten fase, og så går det seg til igjen. Husk å ikke lag noe dill, men fortsett helt sånn som før.

Angående plass, så kan det godt være han vil takle å ha tilgang til hele huset når han blir eldre. Men akkurat nå mener jeg det er best å la han være på den plassen han føler seg tryggest på. Bur + kompostgrind er fin nok plass for en liten hund, og han vil ikke lide noen nød av å være der.

[Malamuten]

Når det har fungert slik dere har gjort det og det oppsto et problem så tror jeg at jeg først og fremst ville endret på minst mulig av settingen rundt, et problem i gangen holder som regel. Så ville jeg forsøkt å tatt et skritt tilbake, før hunden gjør det, feks ta et par dager eller en uke med 5 timer(slik at dere kommer hjem før evt uling starter) bare for at hunden skal tilbake til den erfaringa med at alene går bra og når vi er alene så sover/slapper vi av. også opp til 6 timer igjen etter dere har hatt en liten periode med at ting går som det skal igjen.

Ellers så kan det hende at hunden påvirkes av evt hormongreier osv så det kan hende at det blir nødvendig og ta noen skritt tilbake eller gjøre om på noe underveis, nå eller senere.

[Martine]

Av de 5 hundene vi har hatt, er det kun han vi brukte mye tid på hjemme alenetrening som har problemer med å være alene hjemme. Hos oss har det med andre ord fungert best å ikke gjøre noe ut av situasjonen.

Han som har problemer med å være alene hjemme roer seg mye bedre i bur. Hvis han ikke er i bur, løper han rundt, gjør fra seg i sofa/seng og stresser helt ekstremt.

[Elisabeth00]

Av de 5 hundene vi har hatt, er det kun han vi brukte mye tid på hjemme alenetrening som har problemer med å være alene hjemme. Hos oss har det med andre ord fungert best å ikke gjøre noe ut av situasjonen.

Han som har problemer med å være alene hjemme roer seg mye bedre i bur. Hvis han ikke er i bur, løper han rundt, gjør fra seg i sofa/seng og stresser helt ekstremt.

Det er mest genetisk, så antagelig ville hunden med separasjonsangst fått det i en ellet annen grad uansett hvordan du hadde trent, mens de andre ville taklet det greit omtrent uansett hva slags metode du hadde brukt.

[Martine]

Det er mest genetisk, så antagelig ville hunden med separasjonsangst fått det i en ellet annen grad uansett hvordan du hadde trent, mens de andre ville taklet det greit omtrent uansett hva slags metode du hadde brukt.

Det er mulig, men jeg tror at det ofte blir gjort litt mye ut av det å la hunden være alene hjemme. Hvis det er så ekstremt at man omtrent teller minutter hunden kan være alene, så blir det kanskje litt overdrevet. Dersom det faktisk er sånn man "bør" gjøre det, så er det veldig rart at de 4 andre hundene aldri har hatt problemer med å være alene.

[Tempus]

Takk for svar dere

Vi har gått tilbake til bur + binge nå, så får vi se hvordan det går. Når jeg har sett på han så er det tydelig at han ikke er like avslappa som han var før, han tusler litt rundt og legger seg stadig på forskjellige steder.

Martine, det kan godt hende noen hunder klarer fint å være hjemme alene en arbeidsdag etter kort tid. Hadde vi gjort det med vår er jeg nesten sikker på at han hadde fått separasjonsangst. Rasen vi har er jo i utgangspunktet ikke så veldig glad i å være alene. Det har jo gått helt fint frem til nå som han plutselig ikke finner roen lenger. Mulig det er noe hormoner som Malamuten nevner.

Om tre uker må han være alene en arbeidsdag for første gang. Om det fortsetter slik som nå så ser jeg litt mørkt på det!

[Malamuten]

Det er mulig, men jeg tror at det ofte blir gjort litt mye ut av det å la hunden være alene hjemme. Hvis det er så ekstremt at man omtrent teller minutter hunden kan være alene, så blir det kanskje litt overdrevet. Dersom det faktisk er sånn man "bør" gjøre det, så er det veldig rart at de 4 andre hundene aldri har hatt problemer med å være alene.

Nei, de fleste trenger man ikke å gjøre sånt med, mine har vært alene i en time allerede en dag etter de kom til meg mens jeg gikk tur med den andre hunden og etter et par dager har de vært i bilen mens jeg er på jobb i flere timer uten problem. Har vell strengt tatt aldri trent på å være alene utover å ta tiden litt gradvis, stort sett etter hvor lenge de kan holde seg eller hvor lenge jeg synes det er ok at de ligger i bilen i et strekk før de bør få strekke på bena. Men ikke alle er like trygge og takler slikt.

[MegaMarie]

Det er mulig, men jeg tror at det ofte blir gjort litt mye ut av det å la hunden være alene hjemme. Hvis det er så ekstremt at man omtrent teller minutter hunden kan være alene, så blir det kanskje litt overdrevet. Dersom det faktisk er sånn man "bør" gjøre det, så er det veldig rart at de 4 andre hundene aldri har hatt problemer med å være alene.

Jeg er veldig enig. Jeg tror folk gjør mye ut av det. Jeg tenker mye på folk som driver å filmer hundene når de er alene hjemme. Det er helt klart et godt verktøy, men kanskje folk stoler litt for mye på det. Jeg har ikke hatt mulighet til å filme lengre enn 15 minutter med det tekniske utstyret jeg har hatt tilgjengelig, og de 15 minuttene bestod av en del hyling før hunden sovnet (første gang den var alene over lengre tid). Om jeg på et senere tidspunkt var borte i 5 timer og hunden hylte en av de timene, så hadde ikke jeg funnet ut av det med mindre naboene mine gav meg beskjed om det. Det hadde de sikkert ikke gjort om det bare var et engangstilfelle.

[Martine]

Jeg har aldri vært borte en hel arbeidsdag første gang, men tatt det gradvis. Jeg har likevel aldri orket å ta tiden, stått utenfor døren og lyttet over lengre tid etc. Hunder merker nok om eier stresser/gjør mye ut av det å være alene.

[rosinbolle]

Har dere som sier at det har med eier å gjøre og at man "teller minutter og stresser" hatt en hund med separasjonsangst? Det har jeg. Derfor har vi på webcam når valpis er alene, som vi kan titte innom i løpet av arbeidsdagen for å se om han har det bra. Tror ikke valpen merker forskjell på om jeg bruker 1 min på å sette opp en kameraløsning eller om jeg ikke gjør det. Det er ikke stress. For meg er det en trygghet å vite at han faktisk ligger og sover mesteparten av tida, eller koser seg med en leke. Men er enig i at gradvis økning er tingen.

For øvrig er jeg enig i at det beste er å putte ham i buret hvor han føler seg trygg, og å gå ned på antall timer alene. Framgang krever at man går litt tilbake i blant

[Elisabeth00]

@rosinbolle jeg har også overvåkningskamera til mine. Det er veldig trygghet for meg, i og med at jeg har en med separasjonsangst.

Det er mulig, men jeg tror at det ofte blir gjort litt mye ut av det å la hunden være alene hjemme. Hvis det er så ekstremt at man omtrent teller minutter hunden kan være alene, så blir det kanskje litt overdrevet. Dersom det faktisk er sånn man "bør" gjøre det, så er det veldig rart at de 4 andre hundene aldri har hatt problemer med å være alene.

Det er jo en ting, men det har likevel ingenting å gjøre med at separasjonsangst hovedsakelig er genetisk. De fleste hunder vil altså ikke utvikle separasjonsangst, uansett hvordan man går frem med alenetreningen (selvsagt innenfor rimelighetens grenser) - derfor er det ikke rart at 4 av dine ikke har det

Jeg har en hund med separasjonsangst, og dette har overhodet ikke smittet over på de to valpene vi har hatt i hus sammen med henne, rett og slett fordi de ikke har genene for det. Separasjonsangst ligger ikke latent hos dem.

En ting er derimot sikkert, ved å la en hund som har anlegg for separasjonsangst være lengre alene enn den egentlig tåler - ja, da er det veldig lett at den faktisk utvikler separasjonsangst. I motsetning til valpene/hundene som ikke har anlegg for det, og som i samme situasjon gjerne ville pepet litt, men så roet seg etterhvert, og blitt vant til situasjonen.

[tutle]

@rosinbolle jeg har også overvåkningskamera til mine. Det er veldig trygghet for meg, i og med at jeg har en med separasjonsangst.

Det er jo en ting, men det har likevel ingenting å gjøre med at separasjonsangst hovedsakelig er genetisk. De fleste hunder vil altså ikke utvikle separasjonsangst, uansett hvordan man går frem med alenetreningen (selvsagt innenfor rimelighetens grenser) - derfor er det ikke rart at 4 av dine ikke har det

Jeg har en hund med separasjonsangst, og dette har overhodet ikke smittet over på de to valpene vi har hatt i hus sammen med henne, rett og slett fordi de ikke har genene for det. Separasjonsangst ligger ikke latent hos dem.

En ting er derimot sikkert, ved å la en hund som har anlegg for separasjonsangst være lengre alene enn den egentlig tåler - ja, da er det veldig lett at den faktisk utvikler separasjonsangst. I motsetning til valpene/hundene som ikke har anlegg for det, og som i samme situasjon gjerne ville pepet litt, men så roet seg etterhvert, og blitt vant til situasjonen.

Bare fordi jeg er nysgjerrig; Har du noen kilder på det du sier? At en hund ikke kan utvikle seperasjonsangst sålangt den ikke har annlegg i genene til det?

Vil en hund som tar det som en for stor påkjenning å gå fra å aldri ha vært alene hjemme til å være alene i en time (eller fler), være dårlig mentalt? Eller kan dette være såppass traumatisk for individet at den kan utvikle angst for å være hjemme alene? Finnes det forskjell fra å være engstelig alene hjemme (da snakkes det mer enn litt syting nå og da) og det å ha seperasjonsangst eller har hunden i tilfellet over sep.angst?

Bare tanker jeg dannet meg og jeg lurer

[MegaMarie]

Har dere som sier at det har med eier å gjøre og at man "teller minutter og stresser" hatt en hund med separasjonsangst?

Jeg har ikke sagt det er eiers skyld at hunden får separasjonsangst eller ikke tåler å være alene. Men jeg tror mange stresser for mye med det likevel. Her er unntak de som har hunder med seperasjonsangst selvfølgelig. Men har du en hund som ikke ødelegger alt du eier når den er alene, naboene klager ikke, og den virker til å ha det fint når du kommer hjem, så regner jeg med at hunden har det fint alene hjemme, uten at jeg trenger å se gjennom en film på flere timer for å finne ut av det

Dette gjelder heller ikke spesielt TS sitt tilfelle. Jeg vet ikke hvordan TS har funnet ut at hunden hylte den ene dagen den var alene 7 timer vs 6 timer. Men i noen tilfeller tror jeg slike ting kan være engangstilfeller, og om man ikke henger seg for mye opp i hvor lenge hunden var alene da og da, så tror jeg også det bare går over av seg selv stort sett.

[Tempus]

Vi stresser absolutt ikke hverken før eller idet vi går fra hunden hjemme. Vi beregner god tid og den siste halvtimen ca før vi drar gir vi ikke noe særlig oppmerksomhet i det hele tatt.

Jeg vet at han ulte etter sju timer den ene dagen og seks timer den andre fordi vi ser på han på Skype innimellom. Jeg syns det er greit å vite om han slapper av eller stresser. Og jeg syns ikke det er greit at han hylte i tjue minutter i strekk.

[Martine]

@rosinbolle jeg har også overvåkningskamera til mine. Det er veldig trygghet for meg, i og med at jeg har en med separasjonsangst.

Det er jo en ting, men det har likevel ingenting å gjøre med at separasjonsangst hovedsakelig er genetisk. De fleste hunder vil altså ikke utvikle separasjonsangst, uansett hvordan man går frem med alenetreningen (selvsagt innenfor rimelighetens grenser) - derfor er det ikke rart at 4 av dine ikke har det

Jeg har en hund med separasjonsangst, og dette har overhodet ikke smittet over på de to valpene vi har hatt i hus sammen med henne, rett og slett fordi de ikke har genene for det. Separasjonsangst ligger ikke latent hos dem.

En ting er derimot sikkert, ved å la en hund som har anlegg for separasjonsangst være lengre alene enn den egentlig tåler - ja, da er det veldig lett at den faktisk utvikler separasjonsangst. I motsetning til valpene/hundene som ikke har anlegg for det, og som i samme situasjon gjerne ville pepet litt, men så roet seg etterhvert, og blitt vant til situasjonen.

Da vil jo det egentlig bety at hunder som ikke har separasjonsangst i genene, ikke kan utvikle det selv, da. Hvorfor er det er såpass stort problem for ganske mange da? Og hunden min som har separasjonsangst takler noen ganger helt ok å være alene, andre ganger ikke i det hele tatt. Han roer seg stort sett i buret, men han kan likevel plutselig ule hele dagen etter en god periode. Det er ikke noe alternativ å ikke la han være alene, da han ikke kan være med på jobb eller omplasseres.

@rosinbolle, min ene har separasjonsangst så jeg vet hvordan det er Han er den eneste av de hundene vi var hatt hvor vi faktisk har fokusert på det å være alene hjemme. De andre har vi ikke giddet det med, og det har aldri vært noe problem. Han med separasjonsangst kan stresse rundt hele tiden om han er løs, selv om han har vært ute på tur/trening i flere timer først.

[Malamuten]

Bare fordi jeg er nysgjerrig; Har du noen kilder på det du sier? At en hund ikke kan utvikle seperasjonsangst sålangt den ikke har annlegg i genene til det?

Vil en hund som tar det som en for stor påkjenning å gå fra å aldri ha vært alene hjemme til å være alene i en time (eller fler), være dårlig mentalt? Eller kan dette være såppass traumatisk for individet at den kan utvikle angst for å være hjemme alene? Finnes det forskjell fra å være engstelig alene hjemme (da snakkes det mer enn litt syting nå og da) og det å ha seperasjonsangst eller har hunden i tilfellet over sep.angst?

Bare tanker jeg dannet meg og jeg lurer

Viss hunden finner det så traumatisk så er det jo nettopp fordi den er litt dårlig(ere) mentalt, en hund som er tøffere mentalt ville ikke ha funnet samme situasjon like traumatisk. Men selvsagt kan man påføre selv den stødigste hund traumer, men da må det gjerne mye til, ikke en time eller fem alene før den var klar for det. Separasjonsangst er arvelig og genetisk, men ikke alle hunder som ikke liker å være hjemme alene har separasjonsangst, selv om begrepet nok blir brukt om de fleste hunder som av en eller annen grunn er urolig når den er alene, samme om det er litt eller mye, manglende trening eller dårlig mentalitet, eller om hunden ødelegger fordi den kjeder seg eller fordi den har panikk.

[tutle]

Viss hunden finner det så traumatisk så er det jo nettopp fordi den er litt dårlig(ere) mentalt, en hund som er tøffere mentalt ville ikke ha funnet samme situasjon like traumatisk. Men selvsagt kan man påføre selv den stødigste hund traumer, men da må det gjerne mye til, ikke en time eller fem alene før den var klar for det. Separasjonsangst er arvelig og genetisk, men ikke alle hunder som ikke liker å være hjemme alene har separasjonsangst, selv om begrepet nok blir brukt om de fleste hunder som av en eller annen grunn er urolig når den er alene, samme om det er litt eller mye, manglende trening eller dårlig mentalitet, eller om hunden ødelegger fordi den kjeder seg eller fordi den har panikk.

Takk

[Elisabeth00]

@Martine Jeg skriver ikke at hunder som ikke har anlegg for det ikke kan få separasjonsangst - jeg skriver at det skal veldig mye til for at de får det.

Separasjonsangst er genetisk og arvelig betinget. Så grunnen til at mange har problemer med det er nettopp fordi det blir avlet på hunder med separasjonsangst (eller hunder som har anlegg for det). Hos hjemmeværende (som en del oppdrettere faktisk er) eller hos personer med mange hunder vil man gjerne aldri merke noe til problemet en gang, så da er det også lett for at det avles på slike gener. Ta min egen hund for eksempel, hadde vi blitt boende det første stedet hunden bodde, så hadde vi antageligvis aldri merket noe til separasjonsangsten hennes - den hadde ikke blitt utløst. Den kom først da vi flyttet vekk fra hjemmet og vekk fra de andre hundene. Men det hadde jo vært like arvelig uavhengig om det hadde slått ut på henne eller ei.

En annen faktor er at veldig mange kjøper seg hund, og forventer at de kan være alene hjemme på 3-4 uker. Det går greit om man har en hund som er skrudd sammen som den skal, men det er også en fin oppskrift på å utvikle separasjonsangst hos en hund som har anlegg for det.

Bare fordi jeg er nysgjerrig; Har du noen kilder på det du sier? At en hund ikke kan utvikle seperasjonsangst sålangt den ikke har annlegg i genene til det?

Jeg skriver ikke dette du sier her, les en gang til

Denne er forøvrig fin:

http://manimal.no/hjemme-alene-problemer-separasjonsangst/

[tutle]

@Martine Jeg skriver ikke at hunder som ikke har anlegg for det ikke kan få separasjonsangst - jeg skriver at det skal veldig mye til for at de får det.

Separasjonsangst er genetisk og arvelig betinget. Så grunnen til at mange har problemer med det er nettopp fordi det blir avlet på hunder med separasjonsangst (eller hunder som har anlegg for det). Hos hjemmeværende (som en del oppdrettere faktisk er) eller hos personer med mange hunder vil man gjerne aldri merke noe til problemet en gang, så da er det også lett for at det avles på slike gener. Ta min egen hund for eksempel, hadde vi blitt boende det første stedet hunden bodde, så hadde vi antageligvis aldri merket noe til separasjonsangsten hennes - den hadde ikke blitt utløst. Den kom først da vi flyttet vekk fra hjemmet og vekk fra de andre hundene. Men det hadde jo vært like arvelig uavhengig om det hadde slått ut på henne eller ei.

En annen faktor er at veldig mange kjøper seg hund, og forventer at de kan være alene hjemme på 3-4 uker. Det går greit om man har en hund som er skrudd sammen som den skal, men det er også en fin oppskrift på å utvikle separasjonsangst hos en hund som har anlegg for det.

Jeg skriver ikke dette du sier her, les en gang til

Denne er forøvrig fin:

http://manimal.no/hjemme-alene-problemer-separasjonsangst/

Okei, takk, da missforsto jeg setningen din ( har overhodet ikke smittet over på de to valpene vi har hatt i hus sammen med henne, rett og slett fordi de ikke har genene for det. Separasjonsangst ligger ikke latent hos dem. - Men ser det er i en annen setting, altså at det skulle smitte over ) Da er vi enig og da trenger jeg ikke link, men takk likevel

[Ulrix]

Hei, hvordan går treningen?

Jeg hadde problemer med det samme med min hund. Har ikke trent mye på dette, men har prøvd alle mulige løsninger som bur, stenge av deler av huset osv. Han har aldri ødelagt ting, men satt hele tiden på vent og fant ikke roen når han var alene.

Har nå funnet en metode som hjelper for han. Han likte ikke at vi avgrenset til et rom med stengt dør. Nå er vi heldige og har stort hus med flere rom, så nå har han fått sitt eget rom. Har "innredet" det til han med leker og pledd. Har fått tak i en grind, så døren til rommet står åpent, der har han utsyn til gangen. Samtidig må han alltid ha en jakke, genser som tilhører meg. Når jeg går legger han seg ned den og klarer og slappe av. Han klarer til og med nå og kose seg med en fylt kong når han er alene. Han har passe med plass, men ikke for mye. Han blir heller ikke sittende og vokte huset da han kan sitte og se ut av vinduer.

Jeg slapper også bedre av når jeg er borte for jeg vet han har det trygt der han er og ikke har hele huset til disp med de farer det kan medføre.

Av og til setter jeg opp pc og kobler til dog monitor (app store) på mobilen så kan jeg se hvordan han oppfører seg, du kan til og med snakke til han.

Lykke til

[Tempus]

Så flott å høre at du har finni en metode som passer for hunden din! Er ikke barebare å ha en hund som stresser når den må være hjemme alene. Det høres ut som en veldig god løsning du har kommet fram til

Vi har gått tilbake til å bruke bur med kompostgrind. Han klarer seg fint der i sju timer, i dag er første gang han skal være alene i åtte timer så det blir veldig spennende! Jeg gir han en kong med fryst kjøtt og litt tørrfor før jeg går som han storkoser seg med.

Akkurat nå ligger han sånn her, så han ser jo ikke veldig stressa ut

[Ulrix]

Herlig, ser ikke mye stresset ut der nei

[Tempus]

Han holdt dessverre ikke ut en hel arbeidsdag. Et kvarter før jeg sluttet satt han og hylte. Nå har vi snart hatt han et halvt år, så han er rett og slett bare nødt til å venne seg til det!

Det er snakk om 1-2 ganger i uka han trenger å være alene, så det burde jo egentlig ikke være så stor sak..