Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Da vil jeg faktisk si at du har fremgang, kanskje ikke nødvendigvis med hunden men forhåpentligvis med deg som fører.

Egentlig så sitter jeg igjen og lurer på hvem som faktisk går kurs uten å få noe fremgang, og allikevel fortsetter i samme sporene, og ikke minst hvilke kurs disse går på.

  • Like 3
Skrevet

Da vil jeg faktisk si at du har fremgang, kanskje ikke nødvendigvis med hunden men forhåpentligvis med deg som fører.

Egentlig så sitter jeg igjen og lurer på hvem som faktisk går kurs uten å få noe fremgang, og allikevel fortsetter i samme sporene, og ikke minst hvilke kurs disse går på.

Det er vell omtrent umulig og være med på kurs uten å ha noe form for fremgang, personlig eller som ekvipasje. Da er det ihvertfall forferdelig dårlige kurs eller så er man elendig på å ta til seg lærdom :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Skrevet

Jeg tror det er tre grupper jeg. Noen syns bare at det er veldig moro å gå kurs, går det som finnes av kurs og syns det generelt er veldig moro å gå kurs. Kursjunkier :P Neste gruppe er de som er generelt flinke til å trene alene/med kompiser og som er kresene på hvem de vil gå kurs for/hvordan kurs de vil gå, men blir med på kurs for spesielle instruktører (gjerne de som er poppis akkurat da). Siste gruppa er de som går fryktelig mange kurs og får fremgang på kursene, men ikke klarer å trene hunden sin uten at noen står og sier akkurat hva de skal gjøre. Disse går også fryktelig mange kurs, men skiller seg fra første gruppa med at de ikke har noen fremgang mellom kursene.

Ok, det er kanskje ikke sååå svart/hvit :P

Du er inne på noe. Og ikke nødvendigvis absolutt eller svart/hvitt, men noe av dette finner du garantert hos mange. Jeg vil si at jeg kommer inn under alle tre til en viss grad, men ikke absolutt.

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Deg OG hunden? Hva med eller? Jeg har gått mange kurs der formålet har vært forbedring for kun en av partene. For eksempel har vi gått to videregående kurs hos Kovu, opplegget nøyaktig det samme, fordi vi trengte strukturen og tilretteleggingen ift. andre hunder og sånt, selv om vi teknisk sett kan opplegget. Og jeg har gått mange lp-kurs med Odin selv om vi har lagt opp, fordi jeg har ønsket å lære mer om hundetrening, og ikke har tålmodighet til å være observatør.

  • Like 2
Skrevet

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Jeg reagerer på at du nærmest håner de som bruker pengene sine på kurs uten at de noen gang blir startklare med hundene sine. Det er, som du nå har fått ganske mange svar på, mange grunner til å gå på kurs. Jeg tok det litt personlig fordi jeg med begge mine hunder har passet ganske bra til beskrivelsen du kom med i første innlegget. Og selv etter å ha fått mange gode svar skriver du at det er "tullete" å bruke penger og tid på kurs." Du har vel strengt talt ikke noe med hva folk bruker pengene sine på. Noen går på kurs, noen reiser på storbyferie, noen shopper klær og sminke. Jeg går på kurs, og koser meg oppriktig med det. Det er min hobby uavhengig av om hunden noen gang blir startklar. Så lenge man har råd spiller det vel liten rolle for andre enn vedkommende selv?

Skrevet

Jeg gikk på flere spesialsøkskurs fordi det var gøy, hunden elsket det, men mest fordi det ikke fantes oppfølgingskurs. Skulle jeg videre i gamet måtte jeg ha instruktør, så jeg gikk samme kurset, men avanserte litt for hver gang. Til slutt orket jeg selvsagt ikke holde på sånn, det blir jo dyrt.. Gikk også samme agilitykurs flere ganger, det var liksom starten på sesongen når vi gikk kurset, og vi fikk en pangstart på treningen (trente utendørs).

  • Like 1
Skrevet

Jeg reagerer på at du nærmest håner de som bruker pengene sine på kurs uten at de noen gang blir startklare med hundene sine. Det er, som du nå har fått ganske mange svar på, mange grunner til å gå på kurs. Jeg tok det litt personlig fordi jeg med begge mine hunder har passet ganske bra til beskrivelsen du kom med i første innlegget. Og selv etter å ha fått mange gode svar skriver du at det er "tullete" å bruke penger og tid på kurs." Du har vel strengt talt ikke noe med hva folk bruker pengene sine på. Noen går på kurs, noen reiser på storbyferie, noen shopper klær og sminke. Jeg går på kurs, og koser meg oppriktig med det. Det er min hobby uavhengig av om hunden noen gang blir startklar. Så lenge man har råd spiller det vel liten rolle for andre enn vedkommende selv?

Nå drar du den litt langt, syns jeg. Om du syns du får valuta for pengene ved å gå på kurs etter kurs, er det kjempefint. Du får nok tåle at ikke alle andre ser poenget, uten å ta det så himla personlig.

Skrevet

Den eneste hunden jeg har gått kurs etter kurs uten å noen gang komme til start med var vel AH'en, det var heller ikke ambisjonen med kursene, ambisjonen var å lære han å gå pent i bånd. Det lærte han aldri, men han lærte veldig mye annet rart da, så vi hadde jo fremgang. Dessuten var det enklere å komme seg ut av huset som småbarnsmor når man hadde betalt for en aktivitet. Det er gode grunner til å gå kurs etter kurs etter kurs det, syns jeg :P

Skrevet

Han jeg har nå har jeg gjort mye av det trådstarter beskriver med. Vi har gått masse kurs og egentlig ikke kommet noen vei.

Vi har startet en hel del uoffisielt i klasse 1, men aldri kommet oss ut til start offisielt og jeg har nå bestemt meg for at vi ikke kommer til å gjøre det heller.

Grunnen til at jeg har gått mye kurs med mange forskjellige instruktører er fordi jeg har en litt rar hund. Han er vanskelig å trene med og framgangen er ustabil. Han blir veldig lett påvirket av folk som er rundt banen og blir utrolig lav og rar når vi går for dommer.

Jeg har hele tiden følt at vi har vært i nærheten av å knekke koden for å få ham til å fungere, men at jeg ikke har hatt det verktøyet som skal til for å få det til. Derfor har jeg søkt innput fra forskjellige trenere for å se om noen av dem kunne hjelpe meg.

Nå har jeg gitt opp... vi konkurrerer rally istedet og skal begynne med litt smeller og gå mer spor istedet.

Men for min del har jeg lært veldig mye av å gå mange kurs med forskjellige instruktører - på tross av at hovedbeskjeden fra mesteparten har vært - Kondolerer. Du har en lat, smart hund som ikke er lett å trene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...