Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går du på kurs etter kurs?


ida
 Share

Recommended Posts

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Da vil jeg faktisk si at du har fremgang, kanskje ikke nødvendigvis med hunden men forhåpentligvis med deg som fører.

Egentlig så sitter jeg igjen og lurer på hvem som faktisk går kurs uten å få noe fremgang, og allikevel fortsetter i samme sporene, og ikke minst hvilke kurs disse går på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vil jeg faktisk si at du har fremgang, kanskje ikke nødvendigvis med hunden men forhåpentligvis med deg som fører.

Egentlig så sitter jeg igjen og lurer på hvem som faktisk går kurs uten å få noe fremgang, og allikevel fortsetter i samme sporene, og ikke minst hvilke kurs disse går på.

Det er vell omtrent umulig og være med på kurs uten å ha noe form for fremgang, personlig eller som ekvipasje. Da er det ihvertfall forferdelig dårlige kurs eller så er man elendig på å ta til seg lærdom :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes startinnlegget er skrevet på en fryktelig dømmende og lite ålreit måte, men jeg kan vel svare allikevel.

Jeg går på kurs uten noen ambisjoner først og fremt fordi jeg vil lære å trene hund ordentlig til neste gang jeg skal ha valp og fordi jeg synes det er en fin måte å kunne aktivisere hunden på. Føler at samarbeidet vårt i hverdagen også blir bedre av å jobbe sammen på kurs. Jeg er ikke noen kursplager tror jeg, men jeg melder meg på kurs fordi jeg synes det er gøy, og blåser litt i hva andre mener eller hvorfor de er på kurs.

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er tre grupper jeg. Noen syns bare at det er veldig moro å gå kurs, går det som finnes av kurs og syns det generelt er veldig moro å gå kurs. Kursjunkier :P Neste gruppe er de som er generelt flinke til å trene alene/med kompiser og som er kresene på hvem de vil gå kurs for/hvordan kurs de vil gå, men blir med på kurs for spesielle instruktører (gjerne de som er poppis akkurat da). Siste gruppa er de som går fryktelig mange kurs og får fremgang på kursene, men ikke klarer å trene hunden sin uten at noen står og sier akkurat hva de skal gjøre. Disse går også fryktelig mange kurs, men skiller seg fra første gruppa med at de ikke har noen fremgang mellom kursene.

Ok, det er kanskje ikke sååå svart/hvit :P

Du er inne på noe. Og ikke nødvendigvis absolutt eller svart/hvitt, men noe av dette finner du garantert hos mange. Jeg vil si at jeg kommer inn under alle tre til en viss grad, men ikke absolutt.

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Deg OG hunden? Hva med eller? Jeg har gått mange kurs der formålet har vært forbedring for kun en av partene. For eksempel har vi gått to videregående kurs hos Kovu, opplegget nøyaktig det samme, fordi vi trengte strukturen og tilretteleggingen ift. andre hunder og sånt, selv om vi teknisk sett kan opplegget. Og jeg har gått mange lp-kurs med Odin selv om vi har lagt opp, fordi jeg har ønsket å lære mer om hundetrening, og ikke har tålmodighet til å være observatør.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det? Prøvde bare å være tydelig på hva jeg lurte på. I utgangspunktet syns jeg det virker helt tullete å bruke en masse penger og tid på noe som ikke får deg og hunden videre, så du har rett i at jeg hadde et fordomsfullt ståsted. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for å endre syn. Derfor tråden :)

Jeg reagerer på at du nærmest håner de som bruker pengene sine på kurs uten at de noen gang blir startklare med hundene sine. Det er, som du nå har fått ganske mange svar på, mange grunner til å gå på kurs. Jeg tok det litt personlig fordi jeg med begge mine hunder har passet ganske bra til beskrivelsen du kom med i første innlegget. Og selv etter å ha fått mange gode svar skriver du at det er "tullete" å bruke penger og tid på kurs." Du har vel strengt talt ikke noe med hva folk bruker pengene sine på. Noen går på kurs, noen reiser på storbyferie, noen shopper klær og sminke. Jeg går på kurs, og koser meg oppriktig med det. Det er min hobby uavhengig av om hunden noen gang blir startklar. Så lenge man har råd spiller det vel liten rolle for andre enn vedkommende selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk på flere spesialsøkskurs fordi det var gøy, hunden elsket det, men mest fordi det ikke fantes oppfølgingskurs. Skulle jeg videre i gamet måtte jeg ha instruktør, så jeg gikk samme kurset, men avanserte litt for hver gang. Til slutt orket jeg selvsagt ikke holde på sånn, det blir jo dyrt.. Gikk også samme agilitykurs flere ganger, det var liksom starten på sesongen når vi gikk kurset, og vi fikk en pangstart på treningen (trente utendørs).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer på at du nærmest håner de som bruker pengene sine på kurs uten at de noen gang blir startklare med hundene sine. Det er, som du nå har fått ganske mange svar på, mange grunner til å gå på kurs. Jeg tok det litt personlig fordi jeg med begge mine hunder har passet ganske bra til beskrivelsen du kom med i første innlegget. Og selv etter å ha fått mange gode svar skriver du at det er "tullete" å bruke penger og tid på kurs." Du har vel strengt talt ikke noe med hva folk bruker pengene sine på. Noen går på kurs, noen reiser på storbyferie, noen shopper klær og sminke. Jeg går på kurs, og koser meg oppriktig med det. Det er min hobby uavhengig av om hunden noen gang blir startklar. Så lenge man har råd spiller det vel liten rolle for andre enn vedkommende selv?

Nå drar du den litt langt, syns jeg. Om du syns du får valuta for pengene ved å gå på kurs etter kurs, er det kjempefint. Du får nok tåle at ikke alle andre ser poenget, uten å ta det så himla personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste hunden jeg har gått kurs etter kurs uten å noen gang komme til start med var vel AH'en, det var heller ikke ambisjonen med kursene, ambisjonen var å lære han å gå pent i bånd. Det lærte han aldri, men han lærte veldig mye annet rart da, så vi hadde jo fremgang. Dessuten var det enklere å komme seg ut av huset som småbarnsmor når man hadde betalt for en aktivitet. Det er gode grunner til å gå kurs etter kurs etter kurs det, syns jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg har nå har jeg gjort mye av det trådstarter beskriver med. Vi har gått masse kurs og egentlig ikke kommet noen vei.

Vi har startet en hel del uoffisielt i klasse 1, men aldri kommet oss ut til start offisielt og jeg har nå bestemt meg for at vi ikke kommer til å gjøre det heller.

Grunnen til at jeg har gått mye kurs med mange forskjellige instruktører er fordi jeg har en litt rar hund. Han er vanskelig å trene med og framgangen er ustabil. Han blir veldig lett påvirket av folk som er rundt banen og blir utrolig lav og rar når vi går for dommer.

Jeg har hele tiden følt at vi har vært i nærheten av å knekke koden for å få ham til å fungere, men at jeg ikke har hatt det verktøyet som skal til for å få det til. Derfor har jeg søkt innput fra forskjellige trenere for å se om noen av dem kunne hjelpe meg.

Nå har jeg gitt opp... vi konkurrerer rally istedet og skal begynne med litt smeller og gå mer spor istedet.

Men for min del har jeg lært veldig mye av å gå mange kurs med forskjellige instruktører - på tross av at hovedbeskjeden fra mesteparten har vært - Kondolerer. Du har en lat, smart hund som ikke er lett å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...