Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden Felix (8) ble kvestet på kennel


maysofie
 Share

Recommended Posts

Nå veit ikke jeg hvilke vilkår denne plassen har. Men det som gå igjen og igjen på stort sett alle dyrepensjonat er at dyret bør være forsikret. Det er også opplyst at forhold som har skjedd før, under og etter opphold ikke kan belastes dyrepensjonatet på svært mange dyrepensjonat. Det står også som regel at syke / skadede dyr blir tatt med til dyrlege på dyreeiers regning, og dette betales ved henting før man får ut dyret. Ved bestilling godtar man disse vilkår som oftest.

Tragisk situasjon.

Men dette nevner de jo i artikkelen:

"– Pensjonatet kan jo selvfølgelig ikke ensidig sitte og lage egne regler som strider mot loven. Hvis de uaktsomt har påført denne hunden skade, så vil de kunne holdes ansvarlig for dette, sier seniorrådgiver Paal Bjønness i Forbrukerrådet."

Men så kommer det også ann på om de uaktsomt har påført hunden skade da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge plassene jeg har jobbet har avtalen vært at pensjonatet tok utgiftene om det var "pensjonatets skyld". Selvsagt ullent det og, men et sånt brudd ville begge plassene gått under "pensjonaets skyld" og dermed blitt dekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kjenner jeg er super takknemlig for at vi har venner og familie som gladlig passer hundene de få gangene vi har behov for det :heart:

For på kennel skal dem ikke :pinch:

Med tanke på alle private aktører (venner og familie that is) som mister bikkjer de passer så de må etterlyses overalt osv. så tenker jeg lett at det er risiko forbundet med alt når det kommer til å sette bort hunden.

Jeg har ei venninne som passer hunder for venner og venners kjente - der var det en hund som fikk bitt av forbeinet sitt ved et uhell - en annen hund kom seg ut av hundegården og angrep en som stod på kjetting......... så ting skjer når du har hunden plassert privat også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten digresjon, men min forrige hadde ett eneste "vellykket" kennelopphold på 12 dager, da jeg ikke fikk noen til å passe lille Turbo ADHD mens jeg var på tvungen ekskursjon hvor han ikke fikk være med. Da jeg fikk igjen hunden var han helt traumatisert. Det var ingenting utover utseendet hans som fortalte meg at dette var den samme hunden som jeg hadde levert fra meg. Tydelig at ikke alle typer hunder egner seg til kenneloppbevaring.

Det positive med denne saken er at flere sikkert vil prøve å finne alternativer til kennel når de trenger hundepass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på alle private aktører (venner og familie that is) som mister bikkjer de passer så de må etterlyses overalt osv. så tenker jeg lett at det er risiko forbundet med alt når det kommer til å sette bort hunden.

Jeg har ei venninne som passer hunder for venner og venners kjente - der var det en hund som fikk bitt av forbeinet sitt ved et uhell - en annen hund kom seg ut av hundegården og angrep en som stod på kjetting.... så ting skjer når du har hunden plassert privat også.

Jeg synes kanskje ikke det er riktig å sammenligne privat pass av hund og pass gjennom en bedrift som lever av dette.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår virkelig ikke at å benytte seg av hundepensjonat er så innmari ille. Har hatt hunden min på flere pensjonater rundt om i landet, og har ikke en eneste gang opplevd noe negativt på hennes 11 år. Kan hende hun har luktet ekstra hund, og hadde ikke regnet med noe annet.

Har også jobbet på pensjonat i 5 år, og har erfaring fra innsiden. Og ja, enkelte hunder kan by på en utfordring eller to. Men flesteparten av hundene slår seg fint til ro, og kommer raskt inn i rutinene der dem er. Uhell kan faktisk skje uavhengig av hvor hunden er når den passes, og da er forsikring greit å ha uansett. Jeg velger heller pensjonat enn at hun skal passes av noen andre som tar betaling i hjemmemiljø. Dersom hundevenner har anledning til å passe henne får dem såklart det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår virkelig ikke at å benytte seg av hundepensjonat er så innmari ille. Har hatt hunden min på flere pensjonater rundt om i landet, og har ikke en eneste gang opplevd noe negativt på hennes 11 år. Kan hende hun har luktet ekstra hund, og hadde ikke regnet med noe annet.

Har også jobbet på pensjonat i 5 år, og har erfaring fra innsiden. Og ja, enkelte hunder kan by på en utfordring eller to. Men flesteparten av hundene slår seg fint til ro, og kommer raskt inn i rutinene der dem er. Uhell kan faktisk skje uavhengig av hvor hunden er når den passes, og da er forsikring greit å ha uansett. Jeg velger heller pensjonat enn at hun skal passes av noen andre som tar betaling i hjemmemiljø. Dersom hundevenner har anledning til å passe henne får dem såklart det.

Poenget er vel at pensjonatet har håndtert hele saken fryktelig klønete og dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...