Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden Felix (8) ble kvestet på kennel


maysofie
 Share

Recommended Posts

Nå veit ikke jeg hvilke vilkår denne plassen har. Men det som gå igjen og igjen på stort sett alle dyrepensjonat er at dyret bør være forsikret. Det er også opplyst at forhold som har skjedd før, under og etter opphold ikke kan belastes dyrepensjonatet på svært mange dyrepensjonat. Det står også som regel at syke / skadede dyr blir tatt med til dyrlege på dyreeiers regning, og dette betales ved henting før man får ut dyret. Ved bestilling godtar man disse vilkår som oftest.

Tragisk situasjon.

Men dette nevner de jo i artikkelen:

"– Pensjonatet kan jo selvfølgelig ikke ensidig sitte og lage egne regler som strider mot loven. Hvis de uaktsomt har påført denne hunden skade, så vil de kunne holdes ansvarlig for dette, sier seniorrådgiver Paal Bjønness i Forbrukerrådet."

Men så kommer det også ann på om de uaktsomt har påført hunden skade da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge plassene jeg har jobbet har avtalen vært at pensjonatet tok utgiftene om det var "pensjonatets skyld". Selvsagt ullent det og, men et sånt brudd ville begge plassene gått under "pensjonaets skyld" og dermed blitt dekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kjenner jeg er super takknemlig for at vi har venner og familie som gladlig passer hundene de få gangene vi har behov for det :heart:

For på kennel skal dem ikke :pinch:

Med tanke på alle private aktører (venner og familie that is) som mister bikkjer de passer så de må etterlyses overalt osv. så tenker jeg lett at det er risiko forbundet med alt når det kommer til å sette bort hunden.

Jeg har ei venninne som passer hunder for venner og venners kjente - der var det en hund som fikk bitt av forbeinet sitt ved et uhell - en annen hund kom seg ut av hundegården og angrep en som stod på kjetting......... så ting skjer når du har hunden plassert privat også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten digresjon, men min forrige hadde ett eneste "vellykket" kennelopphold på 12 dager, da jeg ikke fikk noen til å passe lille Turbo ADHD mens jeg var på tvungen ekskursjon hvor han ikke fikk være med. Da jeg fikk igjen hunden var han helt traumatisert. Det var ingenting utover utseendet hans som fortalte meg at dette var den samme hunden som jeg hadde levert fra meg. Tydelig at ikke alle typer hunder egner seg til kenneloppbevaring.

Det positive med denne saken er at flere sikkert vil prøve å finne alternativer til kennel når de trenger hundepass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på alle private aktører (venner og familie that is) som mister bikkjer de passer så de må etterlyses overalt osv. så tenker jeg lett at det er risiko forbundet med alt når det kommer til å sette bort hunden.

Jeg har ei venninne som passer hunder for venner og venners kjente - der var det en hund som fikk bitt av forbeinet sitt ved et uhell - en annen hund kom seg ut av hundegården og angrep en som stod på kjetting.... så ting skjer når du har hunden plassert privat også.

Jeg synes kanskje ikke det er riktig å sammenligne privat pass av hund og pass gjennom en bedrift som lever av dette.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår virkelig ikke at å benytte seg av hundepensjonat er så innmari ille. Har hatt hunden min på flere pensjonater rundt om i landet, og har ikke en eneste gang opplevd noe negativt på hennes 11 år. Kan hende hun har luktet ekstra hund, og hadde ikke regnet med noe annet.

Har også jobbet på pensjonat i 5 år, og har erfaring fra innsiden. Og ja, enkelte hunder kan by på en utfordring eller to. Men flesteparten av hundene slår seg fint til ro, og kommer raskt inn i rutinene der dem er. Uhell kan faktisk skje uavhengig av hvor hunden er når den passes, og da er forsikring greit å ha uansett. Jeg velger heller pensjonat enn at hun skal passes av noen andre som tar betaling i hjemmemiljø. Dersom hundevenner har anledning til å passe henne får dem såklart det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår virkelig ikke at å benytte seg av hundepensjonat er så innmari ille. Har hatt hunden min på flere pensjonater rundt om i landet, og har ikke en eneste gang opplevd noe negativt på hennes 11 år. Kan hende hun har luktet ekstra hund, og hadde ikke regnet med noe annet.

Har også jobbet på pensjonat i 5 år, og har erfaring fra innsiden. Og ja, enkelte hunder kan by på en utfordring eller to. Men flesteparten av hundene slår seg fint til ro, og kommer raskt inn i rutinene der dem er. Uhell kan faktisk skje uavhengig av hvor hunden er når den passes, og da er forsikring greit å ha uansett. Jeg velger heller pensjonat enn at hun skal passes av noen andre som tar betaling i hjemmemiljø. Dersom hundevenner har anledning til å passe henne får dem såklart det.

Poenget er vel at pensjonatet har håndtert hele saken fryktelig klønete og dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...